«Du har gitt meg en barneoppdragelse fylt med rosa skyer og ponnier, mamma. Det var ingen som fortalte seks år gamle meg om vanskelighetene i livet.»
Det skriver 18 år gamle «Nora» i innlegget som gikk til topps i Si ;Ds skrivekonkurranse.
«Realiteten som møtte meg på ungdomsskolen, besto ikke av rosa skyer og ponnier som du hadde lært meg», fortsetter hun.
Teksten har reist spørsmål om hvorvidt foreldre overbeskytter barna sine og gjør dem dårligere rustet til å møte motgang senere i livet. Ungdomsskolelektor Inger-Lise Køltzow skriver at foreldrenes intensjon er god, men slår feil ut.
Denne saken, publisert tidligere i år, tar for seg egenskapene barn bør læres for å takle fremtidige problemer og utfordringer på en god måte.
Fem avgjørende egenskaper
– Det krever noe å bygge opp barn til å bli gode mennesker.
Sofie Münster snakker om hva som må til for å lykkes med barneoppdragelse. I fjor presenterte hun ti forslag knyttet til foreldreansvar og barneoppdragelse for den danske barneministeren.
– Det enkleste er at mamma og pappa gjør alt for barnet, men det er absolutt ikke den beste løsningen på lengre sikt. Barn må bli vant til å forholde seg til hverdagens utfordringer og motgang.
I boken Kjærlighet er ikke alt – Lær barnet å takle motstand presenterer Münster fem egenskaper som hun mener er avgjørende for at barn skal ha det godt i den verden de vokser opp i i dag.
Disse fem egenskapene gjør barn rustet til å møte livet, ifølge Münster:
1. Vilje til å ta utfordringer og evne til å stå på, selv når det er vanskelig
Forskning viser at når vi fokuserer på barnas intelligens, dyktighet og resultater, lærer vi dem at det er viktig å være flink og dyktig. Da vil de ubevisst begynne å søke færre utfordringer for å forsikre seg om at de fortsetter å virke «flinke og dyktige» og ikke mislykkes. Fremhever vi derimot barnas innsats og prosess, opplever de at det som betyr noe, er at de prøver å bli bedre. Vær derfor bevisst på hvordan du roser barnet ditt, råder Münster.
– Fremhev det barnet gjør (at de trener hardt, står på) fremfor det barnet er (flink, dyktig, talentfull). Still spørsmål som: Hva gjorde du? Forsøkte du ulike ting? På den måten blir barnet bevisst på hva det gjør som virker, og viljen til å ta utfordringer og stå på vokser.
Er barnet ditt sint, trist eller grisk? Les dette
2. Mot til å mislykkes og styrke til å takle nederlag og skuffelser
Som menneske går ikke alt som man håper. Barn må erfare at det er ok å feile, tape eller ikke strekke til. De må rett og slett få oppleve skuffelser og venne seg til at ting ikke alltid går deres vei. Det er ikke foreldrenes oppgave å skåne barna for nedturer, redde dem fra nederlag eller gjøre det godt igjen når de ikke lykkes, mener Münster.
– Når barn mislykkes kan vi i stedet prate om hva de har lært av situasjonen og hvilke nyttige erfaringer de kan ta med seg videre.
Barnepsykolog om trassalderen: – Det er to ting du aldri bør gjøre
3. Evne til å ta ansvar og bidra til fellesskapet
Ansvarsfølelse er en evne foreldre kan begynne å stimulere fra barna er små, blant annet ved å lære dem hvordan de kan gjøre ting selv. Det kan være alt fra å kle på seg og finne varer i butikken til å pakke sin egen ryggsekk. Prinsippet om at «det man kan klare selv, skal man gjøre selv» slår stort sett aldri feil, og ofte klarer barn mer enn vi tror, sier Münster.
– Barn må få kjenne på følelsen av at det alltid nytter å gjøre noe, og bør allerede fra tidlig alder ha plikter og bidra i familien. På den måten vil de oppleve at deres bidrag er med på å gjøre en forskjell og få en følelse av at de har en verdi for andre enn seg selv.
Linn og Rebaz har satt av en uke til sønnens oppstart i barnehagen: – Foreldre bruker mer tid nå enn tidligere
4. Evne til å sette seg selv til side og vise hensyn
Sosiale egenskaper innebærer blant annet å sette seg selv til side. Barn må derfor lære å være hensynsfulle overfor andre, utvise høflighet og erfare at de ikke alltid kan være i sentrum. Dette læres best ved at voksne setter tydelige rammer: Snakk med barnet om hva som er god adferd og hva som ikke er god adferd, oppfordrer Münster.
– Vi må tørre å stille krav og sette opp noen kriterier som viser dem hva vi forventer. Eksempler på dette kan være å hilse pent, ikke snakke stygt om andre og takke for gaver selv om man nødvendigvis ikke ble glad for dem.
Her er det avgjørende ikke å gi etter i hverdagen, men holde fast ved de reglene som er bestemt.
– Merker barnet at du slakker på grensene, er sannsynligheten stor for at de vil fortsette å tøye dem. Hvis barnet lærer at det er ok å tråkke over våre grenser, hvordan skal det da kunne lære at det ikke er ok å tråkke over andres? spør Münster.
Bekymret for at barnet ditt spiller for mye? Her er ni tegn på avhengighet
5. Evne til å håndtere sårbarhet og regulere vanskelige følelser
Barn har ikke vondt av å oppleve skuffelse, ensomhet, sjalusi, nervøsitet, kjedsomhet, usikkerhet, frykt, sinne eller anger. De dårlige dagene er en naturlig del av livet og derfor må vi gi barn rom til å kjenne på de vanskelige følelsene.
– Vi må tørre å sette ord på følelsene de opplever, i stedet for å avvise dem eller reagere med sinne. Slik hjelper vi barna til å forstå hva de føler, at følelser er en naturlig del av livet og hvilke strategier de kan bruke for å takle dem.
Foreldre kan hjelpe ved å uttrykke kjærlighet, forventninger og støtte, ifølge Münster. Her er et eksempel:
1. Kjærlighet - Tilby forståelse: «Det er vanskelig når man ikke får de største kakestykket.»
2. Forventninger - Minn barnet på hvilke verdier og normer som gjelder: «... men det er viktig at vi øver oss på å dele, og at vi det uten sure miner når vi ikke får det beste selv.»
3. Støtte - Kom med forslag som kan hjelpe barnet med å håndtere situasjonen: «... det er ikke så morsomt, det vet jeg. Vil du sitte litt hos meg til du har kommet over skuffelsen?»
– Barn må erfare at følelsene deres ikke får oss voksne til å fire på de kravene og forventningene som gjelder i familien. De blir ikke bedre til å takle vanskelige følelser hvis foreldrene fratar dem muligheten til å gjøre noe med dem. Det gjør dem tvert imot mer følelsesmessig usikre, sier hun.
Magnhild (31) vurderer å forbli barnløs: – Har jeg det som skal til for å bli en god forelder?
Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen er enig i at noe av det viktigste foreldre gjør, er å lære barn å håndtere vanskelige følelser. Det gjøres blant annet ved å vise kjærlighet og støtte.
– Barn må lære å tåle ubehag uten å bryte helt sammen. Etter en trøstende klem, trenger barn at noen lærer dem å tåle ubehag uten å gi seg helt over og kjenne sinne uten å ta det ut med hyl, spark eller krenkende kommentarer til andre.
Gerhardsen trekker i tillegg frem to egenskaper hun mener er avgjørende å lære barn:
Evne til å være fleksibel
Barn lærer å bli fleksible ved at ikke alt blir slik de selv ønsker, planlegger eller ser for seg. De lærer fleksibilitet når de får beskjed om at de må dele med andre, vente på tur og når andres ønsker også får gjennomslag, sier Gerhardsen.
– Barn som får beskjed om at de må legge bort mobilen når de er på besøk hos slektninger, lærer ikke bare å bli hensynsfulle. De lærer også at dagene kan bli helt fine selv om ikke alt går deres vei. Det legger grunnlaget for å takle skuffelser bedre når de blir eldre.
Evne til å være utholden
Utholdenhet læres ved at barnet overtales, og kanskje også presses, til å fortsette med noe tungt eller vanskelig, selv om de egentlig er lei og har lyst til å gi opp, forklarer Gerhardsen.
– Barn som alltid får velge det de selv helst vil, kan lett få store vansker med å ta seg selv i nakken og velge det som er klokt her og nå, fremfor det som lokker og er mer gøy. Evner man å være utholden, vil man lettere takle hverdager.
Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.