Vi har alle opplevd det; barn som slår seg fullstendig vrang i butikken. Som hyler, roper og fekter med armene mens foreldrene febrilsk gjør et forsøk på å roe ned. Ofte er de mellom to og fire år, og vi kaller dem gjerne barn i trassalderen. Det er et begrep ekspertene ikke synes noe særlig om.

– Begrepet «trass» er uheldig. Det gir inntrykk av at barnet protesterer fordi det ønsker å opponere mot eller sabotere for oss voksne, sier barnepsykolog og forfatter av boken Vil ikke! Gjøre selv!, Elisabeth Gerhardsen.

EKSPERTENE: Barnepsykologene Elisabeth Gerhardsen og Willy-Tore Mørch. Foto: Privat/Mariann S. Karlsen

En brytningsfase

Barnepsykolog Willy Tore Mørch er enig. Han forklarer hvorfor denne «fasen» oppstår:

– Barn i den alderen er i en brytningsfase der de på den ene siden er veldig nysgjerrige og langt på vei selvstendige. Samtidig har de et begrenset ordforråd, er totalt avhengig av foreldrene sine og mangler forståelse for mange ting. I dette skjæringspunktet oppstår det frustrasjon.

Unngå også alle antydninger om at du vil kvitte deg med barnet, som for eksempel å true med å kjøre fra eller si at du har lyst til å rømme.

Frustrasjon over ikke å bli forstått

Mørch forklarer at trassalderen utarter på ulike måter. Det er likevel en del typiske trekk i barnas væremåte som går igjen:

– Barn i denne alderen er som regel misfornøyde med det foreldrene gjør – uansett hva de tilbyr eller foreslår. Det kan være enkle ting som å spise maten foreldrene har laget, bli med på butikken eller på besøk til bestemor, sier han og fortsetter:

– De blir dessuten sinte og irriterte fordi de opplever at foreldrene ikke skjønner hva de mener og at de dermed ikke får det de ønsker seg i øyeblikket.

«VIL IKKE»: Det mest vanlige er at barnet protesterer oftere og på uventede områder i trassalderen, forklarer Gerhardsen: – For eksempel kan det plutselig være helt feil å få leverpostei på brødskiven, eller så kan dagen tilsynelatende være ødelagt om barnet ikke får gå først opp trappen, sier hun. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Det er en periode hvor de lærer mye og bryner seg på egen kompetanse

Gir trening i konfliktløsing

Både Mørch og Gerhardsen mener trassalderen er en viktig del av barns utvikling:

– Disse viljebrytningene gir barnet en solid dose mengdetrening i konfliktløsing, på godt og vondt. Barnet lærer i hvilken grad deres meninger og ønsker er mer, mindre eller like viktige som andres. Barnet lærer forhåpentligvis mye om hvorfor det ikke alltid kan få viljen sin, forklarer Gerhardsen.

– I denne perioden er ungene ekstra nysgjerrige og vil prøve ut sine egne muligheter. Det er en periode hvor de lærer mye og bryner seg på egen kompetanse, tilføyer Mørch.

– Gi barnet valg

Så hvordan takle et barn som er tilsynelatende misfornøyd med alt du som forelder foretar deg?

– Man kommer langt ved å gi barn valg før det blir bråk, som for eksempel spørre «hva vil du ha på maten?», eller «hvilken bukse vil du ha på?» – fremfor å si «nå må du kle på deg» og så få protester. Valg virker avledende og gir barn ofte en følelse av å bli hørt, noe de – i likhet med oss voksne – blir fornøyde med, sier Gerhardsen.

Mørch mener man hele tiden bør strebe etter å forstå hva barnet egentlig vil når det protesterer:

– Prøv å roe ned ungen og snakk med det. Still spørsmål og få det til å si hva det ønsker. Da viser du som forelder at du er interessert i barnet og opptatt av hvordan det har det. Det er med på å bygge opp et godt tillitsforhold.

VÆR PÅ VAKT: Det er to ting som kan være grunn til engstelse, mener Mørch: – Hvis protesten og uvilligheten er så intens og voldsom at det er unormalt og perioden går utover de to årene som er vanlig og nærmere skolealder, bør man være litt på vakt og søke råd hos profesjonelle. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

... Og dette bør du ikke gjøre

Han mener det verste en mor eller far kan gjøre er å kjefte eller ignorere. Ifølge barnepsykologen virker begge deler mot sin hensikt.

– Hvis barnet opplever å bli ignorert, vil det oppføre seg så intenst at foreldrene til slutt er nødt til å reagere. Da lærer barnet at jo mer det står på, dess mer oppmerksomhet får det. Kjefting på sin side fører til mer konflikt og det hele blir en maktkamp mellom foreldrene og barnet som barnet ønsker å vinne.

Også Gerhardsen advarer mot å la sinnet ta overhånd:

– Unngå også alle antydninger om at du vil kvitte deg med barnet, som for eksempel å true med å kjøre fra, etterlate deg barnet, eller at du selv sier du har lyst til å rømme. Barn har en medfødt redsel for å bli forlatt – uansett hvor tøffe de virker når de er rasende.

Inngå avtaler det er sjans å mestre

Så tilbake til det konkrete eksempelet fra butikken; Hvordan kan man som forelder håndtere et hysterisk barn som nekter å høre etter mens kassadamen og andre kunder holder seg for ørene?

Her gjelder det å forebygge, mener Mørch:

– Hvis foreldrene på forhånd er ganske sikre på at det kommer til å gå galt i matbutikken fordi man har erfart det flere ganger tidligere, går det an å prøve å unngå den store helgehandelen når barnet er med. Planlegg heller slik at man bare skal en kort tur innom butikken for at ungen skal få en god erfaring, sier barnepsykologen.

– Inngå en avtale som den lille har sjans å mestre. Han eller hun kan for eksempel være med på å hente varer fra hyllene og ta ut av kurven og få en liten belønning hvis det går greit for seg, sier han videre.

Gerhardsen har følgende tips til rådville foreldre i butikken:

– Vis forståelse for at barnet for eksempel har lyst på sjokolade. Deretter forklarer du hvorfor det ikke kan få det som det vil. Fortell hvorfor oppførselen er et problem for andre ved å si «jeg skjønner at du er kjempelei, men du kan ikke skrike sånn for da får alle rundt her vondt i ørene.» Du kan runde av med å tilby barnet å få velge seg en frukt helt selv.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.