Magnhild Peggy Jones Gilje (31) står overfor sitt livs kanskje viktigste valg: Skal – skal ikke få barn? I en serie artikler skal vi søke svar på noe av det hun trenger å vite for å kunne ta en avgjørelse.
I denne saken tar vi for oss spørsmålet: Hva må til for å være en god forelder?
Lest de andre sakene i miniserien?
31-åringen opplever at samfunnet har høye forventninger og krav til foreldre når det gjelder oppførsel, livsstil, hobbyer, økonomi og prioriteringer.
Familieterapeut og psykolog Hedvig Montgomery kan godt forstå spørsmålene hennes.
– Når det gjelder hva samfunnet tenker om foreldre: Jeg tenker som så at heldigvis tilhører dette fortsatt familiesfæren. Det finnes så mange måter å leve et familieliv på. Man må finne sin egen, sier hun og fortsetter:
– Det er viktig å huske på at det å ha barn ikke er en prestasjon eller et fag, men en relasjon. Det er en krevende relasjon, for all del, men det er ikke et område som handler om hva andre krever. Foreldreskap handler om å leve lykkelig sammen i den lille familien du lager og med de ressursene du har tilgjengelig, sier Montgomery.
Hei, foreldre – dere er tidenes beste!
En flod av personlige historier
Videre mener psykologen at det skrives og sies veldig mye om foreldreskap og oppdragelse som det ikke er noen grunn til å høre på.
– I vår verden er det en overflod av personlige historier, men man må huske på at slike historier er nettopp det: personlige. Det er kun ett blikk inn i hvordan andre har løst en problemstilling, det betyr ikke at det er den eneste eller rette måten å gjøre det på.
Gilje synes det kan virke som et krav, og da særlig spesielt for kvinner, at man må dedikere seg til foreldrerollen ett hundre prosent. Hun spør seg hvor nødvendig det egentlig er at hele tilværelsene skal dreie seg om barnet, og om det egentlig er det beste for barnet.
– Det første året er det en fulltidsjobb å være mor, det er mye deg og din kropp. Gradvis blir det mer tid til både annet og deg selv. Målet er å lage en familie med balanse i, hvor det er plass til alle. Det betyr inkludert deg selv. Når barn ser foreldre som trives med det de gjør, får de lyst til å leve et godt liv, de også. De får noe å strekke seg etter, sier Montgomery.
Det finnes så mange måter å leve et familieliv på, man må finne sin egen
Overgangen fra to til tre
Psykologspesialist Belinda Ekornås er enig, og hun møter ofte foreldre som sliter med dårlig samvittighet hvis de prioriterer å gjøre noe for seg selv.
– Jeg synes foreldre skal tenke helt motsatt: Ved å gjøre noe som gir dem påfyll får de mer energi til å være til stede for barna sine når de er sammen.
Men det er en kjensgjerning at overgangen fra å være to til å bli tre kan føles voldsom, og at en del kan synes det er vanskelig å gi avkall på livet de hadde før de fikk barn.
– Det er nok ganske vanlig, selv om det ikke er noe som alltid blir snakket om. Det er et annet liv med barn enn uten. Det betyr at du får noe i livet ditt, men også at det er noe som velges bort. Alle store valg i livet innebærer å velge noe fremfor noe annet. I den første tiden må foreldre være fullt og helt til stede både fysisk og psykisk, sier hun og fortsetter:
– Når barnet blir større, er ikke det fysiske behovet for omsorg like stort siden barnet klarer mange flere ting selv. Likevel trenger barnet foreldres hjelp for å roe seg og for å få trygghet og struktur i hverdagen.
Eksperter: Slik forteller dere barna om bruddet
Hva koster det å ha barn?
Overskrifter som «Dette koster babyen», «Dette trenger babyen det første året» og «Slik forbereder du lommeboken på barn» påvirker Magnhild til å tenke på hva som forventes av økonomi når man skal bli foreldre.
– Så klart det koster å gå fra to til tre, men det er viktig å ha i mente at overgangen fra barnløs til familie med barn også kan føre med seg noen endringer i forbruks- og livsmønster. Barnløse par kan tenkes å ha større utgifter forbundet med uteliv, restaurantbesøk. Anskaffelsen av barn går dermed nødvendigvis ikke så hardt ut over totaløkonomien, sier forsker i Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met, Marthe Hårvik Austgulen.
SIFO har utarbeidet et referansebudsjett som viser alminnelig forbruksutgifter for familier. Budsjettet inneholder utgifter til mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, lek og fritid, barnehage/SFO samt spedbarnsutstyr.
SIFOs kalkulator viser at de månedlige utgiftene antas å øke fra 17.482 kroner til 21.732 kroner idet husholdningen kommer i babymodus, det vil si når en kvinne er blitt gravid.
Drøye 1,2 millioner kroner, det er den totale «prislappen» for ettbarnsfamilien i barnets tre første leveår samt graviditetsperioden i forkant.
I samme periode ville et barnløst par hatt utgifter på 786.000 kroner, ifølge SIFOs kalkulator.
– Får man flere barn, trer noen stordriftsfordeler inn. Arv er ikke tatt med i referansebudsjettet. Men barnehage og SFO koster, og er det behov for større bolig eller ny bil, utløser det en del utgifter, legger Austgulen til.
Dette kjennetegner en god nok forelder
Fra tid til annen dukker det også opp artikler i mediene om kvinner som føler seg utsatt for det såkalte «mammapolitiet», og begrepet «god-nok-mor» i motsetning til «perfekt-mor» er blitt løftet frem av bloggere som Kristine Henningsen, kjent som antisupermamma, og Marte Frimand-Anda, CasaKaos.
– Hva er en god nok forelder?
– En god nok forelder er en som holder kontrollen i de situasjonene som er vanskeligst. Legg til trygghet og emosjonell nærhet. Jo mer du putter inn, desto høyere opp kommer du, sier Montgomery.
– Fraværende foreldre kan i ytterste konsekvens prege barnets psykiske utvikling
Ekornås mener det viktigste foreldre kan gjøre for barnet sitt, er å skape et trygt og godt oppvekstmiljø slik at barnet kan knytte seg til dem, bli trygg nok til å utforske omverdenen og lære at det kan ha tillit til andre mennesker.
– Det finnes ingen perfekte foreldre eller barn. Jeg tror ikke foreldre skal være så bekymret for å gjøre feil, men heller være mer opptatt av hvordan å «reparere» på en god måte. Det som er viktig, er å kunne ordne opp når vi har gjort noe dumt. Dette kan være en fin læring for både barn og foreldre.
– Ikke fasaden som er viktig
Ekornås møter mange foreldre som føler at de ikke strekker til for barna sine.
– I dag er det så mange plattformer hvor foreldre får råd og kan se bilder av familier som er «perfekte». Dette kan gjøre at foreldre som ikke makter å bake flotte kaker, putter supermat i matpakken eller har fint hus og hage, kan føle seg som dårlige foreldre. Men det er ikke fasaden som er viktig for barna, det er å oppleve å bli sett, anerkjent og elsket for den de er, sier hun.