– De få dagene jeg faktisk gadd å gå på skolen, gikk jeg ikke ut i friminuttene. Jeg satt bare inne med matpakken min og gjorde unna leksene slik at jeg fikk mer tid foran PC-en hjemme.

Det forteller Erling Dong (22). Tidlig i ungdomsårene drev han med tennis, seiling, taekwondo og golf, men dataspillingen endte opp med å overskygge alt annet. Interessen tok han med seg hjem etter å ha bodd fem år i Kina.

Erling Dong råder foreldre til å bruke tid og legge ned en innsats for å forstå hva dataspillingen betyr for barnet. – Dersom du setter deg inn i hva spillingen innebærer og forsøker å få til en dialog med barnet, er sjansen større for å bli hørt. Foto: Anton Ligaarden

– Det ble vanskelig å finne tilbake til kompisene mine etter så lang tid borte, men jeg hadde jo fremdeles vennene mine på nett. Spillingen ble min flukt. Etter hvert tok det over livet mitt, fortsetter han.

– Var du avhengig?

– Hvis jeg selv skulle definert spillavhengighet, vil jeg absolutt si at jeg var det, ja, sier Dong, som tidligere har delt sin historie i Aftenposten.

Når er gaming et problem?

I en kartlegging fra Universitetet i Bergen fra 2016, kom det frem at 8 prosent av nordmenn mellom 16 og 25 år har et problematisk forhold til dataspilling. Ser man bare på guttene, anslås andelen å være dobbelt så høy. I fjor ble dataspillavhengighet regnet som en egen form for psykisk lidelse av Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Generelt kan vi si at gamingen blir problematisk hvis det går ut over andre aktiviteter man gjerne vil eller trenger å gjøre, på en slik måte at det påvirker livsutfoldelsen til ungdommen. Eller hvis gaming blir eneste måte å kjenne glede, mestring og sosial tilhørighet på, sier psykolog Malin Wuttudal.

Hun er prosjektleder for Blå Kors Poliklinikks hjelpetilbud Spill sunt, som skal hjelpe barn, unge og familier som opplever at spillingen er blitt et problem.

– Ofte er situasjonen til de som får et problem sammensatt, og det kan handle mer om livet rundt enn selve spillingen. Eksempelvis kan det være manglende mestringsfølelse på skole eller jobb, ensomhet eller konflikter rundt barnet og ungdommen, sier hun.

Spillene gjør deg avhengig

De fleste spill er designet på en slik måte at de dekker menneskelige behov som å føle seg selvstendig, oppleve mestring og å føle sosial tilknytning. Hvis man opplever at disse behovene ikke er tilstrekkelig tilfredsstilt utenfor spillet, kan det gjøre en sårbar for å utvikle et problematisk forhold til gaming, forklarer Wuttudal.

– Jeg har møtt ungdom som beskriver at de i spillet kan være hvem som helst og gjøre hva som helst, de kan redde verdener og score et mål i en verdenscup. Hvis det står i for stor kontrast til mestringsfølelsen og tilhørigheten til andre utenfor spillet, søker man mer til spillet for å oppleve dette, sier hun.

Blå Kors opplever en økning i antallet som tar kontakt for hjelp knyttet til dataspilling. – Foreldre tar ofte kontakt på vegne av familien eller ungdommen sin, men det skjer også at unge voksne tar kontakt selv og ønsker hjelp, sier psykolog Malin Wuttudal. Foto: Steinar Glimsdal/Blå Kors

Ni faresignaler du må se etter

Dong brukte opptil 12 timer foran skjermen daglig. Til slutt droppet han ut av første klasse på videregående. Wuttudal sier engasjerte spillere kan bruke like mye tid på spillingen som de som har et problematisk forhold til gaming.

– Tidsbruken alene definerer ikke spillingen som problematisk. For å vite om gamingen er blitt et problem for den det gjelder, må vi se på faktorene rundt spillingen. Hvordan personen har det og fungerer i livet ellers, sier Wuttudal.

Hun mener man som forelder eller voksenperson bør være oppmerksom på følgende ni signaler ved den som spiller:

  • Isolerer seg fra venner og sosiale aktiviteter.

  • Spiller veldig ofte lengre enn planlagt, gjerne til han eller hun blir frustrert eller føler seg dårlig.

  • Spiller på tross av fysiske smerter.

  • Stopper andre fritidsaktiviteter fordi han eller hun heller vil spille.

  • Mister fokus på skole og jobb.

  • Prøver å skjule spillets omfang.

  • Får vansker med å sove på grunn av spillingen.

  • Tenker mye på spill når han eller hun ikke spiller.

  • Opplever konflikter med familie, venner eller kjæreste på grunn av spillingen.

– En god huskeregel er at en sunn aktivitet tilfører livet noe, mens en problematisk aktiviteter tar noe vekk fra eller hindrer noe i livet, sier Wuttudal.

Forskning og klinisk erfaring viser at personer som er svært prestasjonsdrevet, eller som har det vanskelig i livet utenfor spillet, oftere får et problematisk forhold til gaming, forteller Wuttudal. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Slik hjelper du

Her er Wuttudals tips til bekymrede foreldre:

1. Ta initiativet til en prat

– Forbered barnet på at du vil prate om dataspillingen. Det kan være et godt utgangspunkt for samtalen at du har skaffet deg informasjon om hvilke spill barnet spiller og hva det innebærer. Gå inn i samtalen med et ønske om å lære mer om barnets egen opplevelse, både i spillet og utenfor. Vær nysgjerrig på hva som gjør at barnet trekkes mot spillingen, og husk at den som spiller, er eksperten på sin egen spilling og sin egen livsopplevelse.

2. Del bekymringene dine

– Forsøk å være så konkret som mulig i samtale med barnet ditt: Hva gjør at du er bekymret for at spillingen er blitt problematisk? Er det at barnet har trukket seg tilbake fra sosiale aktiviteter, venner eller andre hobbyer, eller at barnet fremstår trøtt og ukonsentrert?

3. Tilfør noe positivt

– Det kan være nyttig å tenke at vi ikke nødvendigvis skal fjerne noe fra personens liv, men kanskje heller tilføre noe, som andre hobbyer eller støtte, som kan balansere tiden brukt på spilling. Hva synes barnet er gøy? Er det noe dere kan gjøre sammen som familie? Eller er det andre ting som kan hjelpe personen til å være med venner eller å gå på skolen igjen?

4. Bli enige om felles regler

– For noen kan det være nyttig å komme til en enighet om felles regler som skal gjelde i familien. Når foreldre på bakgrunn av samtalen har fått forståelse for barnets spilling og hvorfor det spiller, kan de sammen lage noen felles regler for dataspillingen. Det kan for eksempel være at barnet kan spille i mange timer på bestemte dager, i stedet for å spille færre timer alle ukens dager. Eller at barnet skal delta på en annen aktivitet i tillegg til spillingen. Her må hver enkelt familie finne frem til familieregler som fungerer for dem.

5. Oppsøk hjelp

– Noen ganger kan det ha oppstått store konflikter knyttet til spillingen eller i familien generelt, på en slik måte at det blir vanskelig for familien å prate om og håndtere vanskene på en god måte. Hvis dette er tilfellet, anbefaler jeg de voksne om å søke hjelp til dette. Det finnes tilbud hvor man får hjelp til å prate om konfliktene og gamingen på en bedre måte, slik at man kan komme seg videre som familie.

I dag jobber Dong frivillig på Spillhuset i Bærum. Det er et tiltak for å forhindre at gamere blir skoletapere. Foto: Anton Ligaarden

Ute av avhengigheten

I dag tar Dong opp skolefag fra videregående og har deltidsjobb. I tillegg arbeider han for Spillhuset. Den frivillige organisasjonen ønsker å øke dataspillingens status som fritidsaktivitet og bidra til kunnskap om spilling blant foreldre og hjelpeapparat.

– Hvis jeg kan hjelpe andre, har jo alt dette vært verdt det. At det blir en økt forståelse for dataspill, betyr mye for meg.

Han spiller fremdeles på et høyt nivå, men anser seg ikke lenger som avhengig.

– Jeg har kommet ut av det. Jeg skjønner at det er mer til livet enn bare dataspilling. Får jeg ikke spilt eller har andre ting å gjøre, er det bare slik det er.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.