I gymtimen på skolen ble hun nesten alltid valgt sist. Ofte spurte hun om å få sitte på benken mens klassen sprang rundt. At de andre skulle se henne trene, fristet lite. Fotball, basketball, tennis. Alt var vanskelig.

– Det var så mange flinke sportsfolk i klassen, og målt opp mot dem var jeg veldig dårlig. Jeg fant meg i at jeg var dårligst. Jeg var god nok i de andre fagene, så jeg trengte ikke god karakter i gym, sier Mari Hult.

Etter ungdomsskolen valgte hun å begynne på en videregående skole uten kroppsøving på timeplanen. Også på fritiden droppet hun treningen.

– Jeg holdt meg helt i ro gjennom hele tjueårene. Det er helt krise. Jo dårligere form jeg ble i, desto verre var det å begynne å trene, sier Hult.

Stor barriere

For mange kan det være en stor barriere å skulle begynne å trene uten å ha gjort det før.

– Det er en kjent sak at mange føler seg i for dårlig form til å begynne å trene. Det er et paradoks, og mange gir opp før de har begynt, sier Anne Marte Pensgaard, professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Anne Marte Pensgaard er professor i idrettspsykologi ved NIH og Olympiatoppen. Foto: Norges idrettshøgskole

Å få veiledning fra en personlig trener eller en treningsgruppe, kan være lurt i starten.

– Det hjelper å få litt teknisk input. Da løser man oppgaven mye raskere, og man får større glede av treningen. Å trene med andre, er også mer forpliktende, sier Pensgaard.

For fire år siden vant Mari Hult ti timer med personlig trener i en konkurranse på sosiale medier. Hult, som driver Norges største vegetarblogg, ble med, mest for å få innhold til bloggen.

– PT-en fikk på sin side prøve å trene en «utrenelig» person, sier hun.

Timene besto av mange ulike aktiviteter. Hult fant ut at hun likte best å ta frem de tunge vektene.

– På skolen ble vi ikke introdusert for styrketrening. Jeg måtte bli 35 år før jeg prøvde det. Endelig fant jeg noe jeg likte. Nå trener jeg uten at jeg hater livet, sier hun.

– Det er kjekt å vise folk at også veganere kan løfte tungt, sier Mari Hult. Hun er kokebokforfatter og driver Norges største vegetarblogg. Foto: Pål Christensen
Hver treningsøkt pleier å vare i rundt en time. I tillegg går hun tur i en halv time nesten hver dag. Foto: Pål Christensen

Ikke alltid gøy i starten

Dersom man alltid har hatt et anstrengt forhold til fysisk aktivitet, kan det være vanskelig å endre på.

– Mye handler om vilje. Man må komme over stadiet hvor man hater trening, til å begynne å tenke at man trenger det, sier NIH-professor Pensgaard.

Dersom man aldri har trent før, er hennes råd å tenke over hvilke idretter man synes er gøy å se på og prøve seg på et passende nivå. Det er få som har veldig positive opplevelser umiddelbart.

– Det gjelder å tvinge seg gjennom de første øktene. Det er sjelden gøy. De fysiske effektene kommer gjerne ikke før tre-fire uker senere. Så lenge bør man holde ut for å få bekreftelsen på at det man gjør virker, sier Pensgaard.

I starten bør man derfor ikke ha for høye forventninger til hva man får til.

Noterer resultater

Hult har satt seg realistiske mål som er tilpasset hverdagen sin. Hun går tur nesten hver dag og prøver å trene vektløfting 1–2 ganger i uken.

– Målet er ikke å bli så sterk som mulig, eller å se ut på en spesiell måte. Det handler om å være i bevegelse, ha det gø, og å ha en god grunnstyrke for å mestre dagliglivet. Det var stas da et vennepar ba meg om å være bærehjelp, sier Hult.

Ofte varmer hun opp med slyngetrening. Det har også hjulpet mot ryggsmerter hun har hatt. Foto: Pål Christensen
I denne boken noterer Hult resultater fra hver trening. Det hjelper å se at hun har klart det før når hun igjen skal løfte like tungt. Foto: Pål Christensen

I en liten bok noterer hun dato, antall kilo, sett og repetisjoner hun klarer på hver trening. Hun tror den og hennes personlige trener har æren for mye av det hun får til.

– Hvis jeg ser at jeg har klart noe før, blir det lettere å gjøre det igjen. Mye av treningen sitter i hodet, sier Hult.

En stor del av gleden har også vært å trene sammen med noen. I tillegg til å ha personlig trener, er Hult med i en digital treningsgruppe med 5–6 stykker hun kjenner fra Instagram.

– Vi jobber oss gjennom et treningsprogram sammen. Selv om vi ikke har møttes, hjelper det å ha forpliktet seg litt til noen andre, tror hun.

– Det viktigste for meg er å finne en treningsform jeg kan leve med, som gjør livet lettere, sier Mari Hult. Foto: Pål Christensen

Få rask fremgang

Hult har gjort det mye riktig når hun i voksen alder har begynt å trene, ifølge Pensgaard ved NIH.

– Det viktige er at man finner noe man synes er interessant, eller har hatt lyst til å lære. Ofte opplever man stor fremgang når man begynner med noe nytt. Da får man mye mestring raskt, og det er inspirerende, sier hun.

Her er professorens råd til nybegynnere:

  • Avtal å gjøre noe sammen med noen andre eller med personlig trener.

  • Bruk naturen. Det er stressreduserende og bra for balanse og styrke.

  • Lær deg noe nytt.

  • Litt trening er mye bedre enn ingenting.

  • Prioriter styrketrening. Det gir god effekt fort.

  • Mestring er et viktig element for å få motivasjon til å fortsette.

I dette treningsstudioet trener Mari Hult hovedsakelig benkpress, markløft og knebøy, sammen med personlig trener. Foto: Pål Christensen

Vil inspirere andre

Innimellom deler Hult bilder på Instagram-kontoen sin fra treningen. Da får hun enormt mange tilbakemeldinger fra følgerne.

– Mange sier de kjenner seg igjen i det jeg skriver om å hate trening og gym. Noen blir inspirert til å trene selv etter å ha sett at jeg har klart det. Det er helt fantastisk å kunne inspirere andre. Jeg skulle ønske noen hadde gjort det med meg tidligere.

Nå forbinder hun trening med å være glad.

– Man får jo endorfiner av det. Dessuten får jeg en intens lykkefølelse hvis jeg perser med vektene. Det er en følelse man gjerne ikke får så ofte ellers i hverdagen.