Ungdomspsykolog Lars Halse Kneppe er del av et ekspertpanel bestående av psykologer, lærere, samlivsterapeuter og medisinske eksperter. De står klare til å svare på det du måtte lure på om ditt familieliv under korona. Send inn ditt spørsmål her.
Spørsmål:
Hei! 15-åringen forteller at det har vært godt å slippe å være på skolen og følge opp alle fritidsaktivitetene. Mange presterer bedre nå uten alt presset. Generasjon prestasjon har fått en pause! Men hvordan håndterer vi det når hverdagen kommer tilbake?
Lars Halse Kneppes svar:
Selv om mange ungdommer nå savner skole, venner og livet sitt, er det også mange som klarer seg godt. Flere av elevene jeg snakker med har til min store overraskelse mindre behov for oppfølging enn tidligere.
Mange forteller at de nå føler på mindre press, både faglig og sosialt. Samtidig fortalte en jente meg at det var deilig å ha pause fra FOMO (fear of missing out). Det tror jeg mange av oss kan kjenne oss igjen i. Det er noe befriende med å få fri fra frykten for å gå glipp av noe, nå som livet stort sett er avlyst eller satt på vent.
I mellomtiden har de blitt påtvunget opplevelser og erfaringer de aldri ville oppsøkt frivillig. Plutselig har de fått tid til å kjede seg, snakke med familien og leve et liv der de ikke lenger er gjenstand for andres vurdering.
I tillegg har de deltatt i en kollektiv øvelse i å gjøre det beste ut av det, som er det motsatte av hele tiden å tenke på at vi alltid kan gjøre ting litt bedre.
Mange ungdommers stress kommer nettopp av tanken om at de alltid kan gjøre ting litt bedre, siden konsekvensen er at de aldri føler seg gode nok, hverken på skolen eller sosialt. Dette blir også forsterket av at de hele tiden føler seg vurdert. For mange oppleves dermed rekreasjonsarenaer som prestasjonsarenaer.
Det store spørsmålet er om de erfaringene som de nå gjør seg fører til varige endringer. Personlig tror jeg at mye av det gamle stresset kommer krypende tilbake i takt med at hverdagen nå skal tas tilbake.
Ungdommer sier ofte selv at stresset i hovedsak handler om miljøet og ikke familien, men det betyr ikke at foreldrene ikke har en rolle å spille, både som omsorgsgiver og rollemodell. Som omsorgsgiver er deres viktigste rolle å lære dem at kjærlighet er ubetinget, gjennom å vise dem at dere er like glade i dem uansett hvordan de gjør det på en prøve.
For mange ungdommer er det som at både fremtiden og selvfølelsen står på spill på hver eneste prøve og resultat tolkes som en bekreftelse på hvor verdifulle de er som mennesker. Da er det utrolig viktig at dere fortsetter å minne dem på at deres kjærlighet ikke står på spill og bekrefter deres verdi uavhengig av resultater.
Samtidig så er det viktig at dere fortsetter å være en samtalepartner for ungdommene deres. Selv om noen kanskje er litt lei av å prate med dere om dagen, er det også mange som er blitt overrasket over hvor fine dere er å prate med. Så fortsett den gode praten!
Selv om ungdommer sjelden innrømmer at de ser opp til foreldrene sine lenger, ser de fremdeles på dere som rollemodeller. Så klarer vi selv å gjøre endringene varig i livene våre? Klarer vi selv å sette en standard for hva som er godt nok? Klarer vi å sette av tid til å prate, eller kommer også vi til å falle rett tilbake i gamle vaner og uvaner så snart vi får sjansen?
Svaret på det er kanskje det viktigste, for ungdom lærer mye mer av å se hva vi gjør enn å lytte til det vi forteller dem. Ikke sjelden har litt for flinke ungdommer alt for flinke foreldre.
Les flere saker fra ekspertpanelet:
Hva er det viktigste tenåringen din vil at du skal forstå?
Psykologens tips: Slik får du tenåringen til å gjøre husarbeid med et smil