– Selv om vi ikke liker det, er vi ekstreme flokkdyr. Vi vil være som den sosiale gruppen vi tilhører, enten om vi er litt cowboy-Laila eller veldig opptatt av bærekraft, sier Gunn-Helen Øye, sosialantropolog og trendforsker.
Gruppens innredning smitter over i hjemmet vårt også. To hjem som tilhører hipstermiljøet er gjerne helt like, ifølge Øye.
Hun ser en tendens til at folk er tydeligere i stilen enn før: De som er opptatt av bærekraft har bare brukte møbler og de som liker rødt, lar det synes. Hjemmet skal vise verdiene våre og hvem vi er.
Tolv tegn på at boligen din er attraktiv for kjøperne
Disse tre trendretningene gir status nå, ifølge Øye:
1. Bærekraft: Stor trend. Man er opptatt av gjenbruk og er av og på-vegetarianer. Innredningen er en miks av brukt og arvet. De siste ti årene er det blitt bejublet å handle på Finn og loppemarked. Dette er spesielt trendy blant unge mennesker.
2. Influensere og kos: Influensere påvirker smaken vår, de er dagens reklame, ifølge Øye. Trenden er koselig. Det er pledd, puter, stearinlys. Svart er mye brukt i innredningen. Man velger en influenser man liker, for eksempel Jenny Skavlan. Drikker hun grønn te, så drikker du grønn te. Sånn er vi mennesker skrudd sammen.
3. Less is more: En minimalistisk trend. Folk gir bort eiendelene sine, og har færre og færre ting. Det sitter fortsatt langt inne hos folk flest, men reglene for alt man trenger for middelklassen gjelder ikke lenger. For eksempel gjesterom, middagsservise og glass til alle anledninger. Må du ha et gjesterom? Fumio Sasaki og Marie Kondo er blant forbildene som skyver på normene.
Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen
– Slutt med Kate Moss-bildene
Trond Ramsøskar, interiørarkitekt MNIL og kreativt leder i Ramsøskar Interiørarkitekter, mener de mest moderne mennene har begynt å bruke smartteknologi i hjemmet sitt.
Han tror også folk vil få mer fokus på kunst. Det er en trend han har ventet på lenge, som han synes nordmenn er trege med å omfavne.
– Jeg ser folk bruker de samme bildene av Kate Moss. Det må de slutte med, sier Ramsøskar.
Disse fire trendretningene er mest moderne, ifølge Trond Ramsøskar:
1. Smart hus og teknologi: Tekniske hus hvor man bruker mobilen til å styre alt i huset. Gardiner kan styres, lys kan styres, varmeovnen kan styres. Man kan talestyre callinganlegget som om man er hjemme. Det er ikke nødvendig å bruke masse penger på dyre installasjoner. Dette gir status for menn, blant kompiser og andre. Det er så lett å vise frem og imponere med. Trenden omfavnes av yngre menn, som vil virke fremtidsrettet.
2. Store palmer: Plantebølgen slår over de tusen hjem. Alt skal være i naturmaterialer og det er fullt av palmer. Det har tidligere vært orkideer og så kaktuser. Nå er det store palmer som gjelder. Det er fortsatt en litt eksklusiv trend. Man har gjerne svarte vegger og ting i messing i tillegg.
3. Kunstfokuset kommer: Mer bruk av kunst. Det tar nok en stund til før vi får det helt til, mener Ramsøskar. Fotokunst er veldig lett å bruke. Vi har økonomi til det og vi ønsker ting som er litt annerledes, men folk er trege med å omfavne trenden. Nå er det mye grafikk på norske vegger.
4. Hotellstil: Man bruker dypere farger på veggen. Mørke farger, messing, marmor – da er du virkelig «inne». Det skal være overdådig listverk, brystningslister og store taklister. Gjerne samme farger på lister som vegger. Ting man forbinder med hoteller.
Rot kan gjøre deg trøtt og deppa. Dette er de enkle ryddestegene alle kan klare.
Disse menneskene er trendsettere:
På 1920-tallet var influenseren en litt overvektig mann med flosshatt, en rik borger. Han anbefalte husmoren hva slags såpe hun burde bruke og hvilken bil hun burde kjøpe, forteller Thor Øivind Jensen, forbruksforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.
På 50-tallet var influenserne de etablerte familier. Først og fremst faren og husmoren like ved.
– Nå er trendsetteren unge, selvstendige, moderne kvinner. Kanskje enslige, rundt 30 år. De har utdanning og karriere, sier Jensen.
Bærekraft er en tydelig trendretning, bekrefter han. Det sniker seg inn som et symbol på det fleste arenaer.
– Angsten for miljøet og ønsket om bærekraft setter spor i trendene. Klærne kan gjerne ha hull og være gamle og resirkulerte, eller i alle fall se slitte ut. Dyre sko og klokker som kan repareres, er et godt symbol, sier Jensen.
– Det er viktig å ha noe ikke alle kan få tak i. Ikke etterligninger fra Ikea, men originaler som er fryktelig vanskelig å få tak i.