Magnus og familien bor i Norges smarteste hus - men det synes ikke
– For oss er det ikke sånn «high five – lyset skrur seg på av seg selv». Men hvis vi tar det bort vil det føles som vi er tilbake i steinalderen.
Synne Hellum MarschhäuserJournalist
Oppdatert:
– Den umiddelbare responsen til kona var: «Så dette er Norges smarteste hjem? Det oppleves ikke sånn», sier Magnus Ognedal.
Nei, det er ikke åpenbart. I et tilsynelatende vanlig 60-tallshus på Tasta i Stavanger bor Magnus Ognedal med kona Kristine Askvik og døtrene Nora Marie (6) og Lotte Helen (4).
Men ser man seg rundt i stuen, vil man snart oppdage ett kamera på pianoet og ett ved TV-en.
På gulvlampen henger det en slags skjøteledning med en pære skrudd fast. Pæren lyser grønt hvis den yngste datteren lager lyd på rommet sitt. Samtidig skrur nettbrettet bak sofaen seg på, og man får opp et bilde fra barnerommet. Var det bare et lite host, eller gråter hun?
Man kan ramse opp over hundre grunner til at familiens hjem er smart, men folk med vanlig teknisk kompetanse vil kanskje forstå halvparten av funksjonene.
Alt av lys og varme kan styres via mobil og nettbrett. Hvis ingen er i rommet, skrus lyset av. Hvis det er lyst ute, skrus lysene ned inne.
Når solen skinner direkte mot vinduene, går solskjermingen ned i stuen. Temperaturmålere sørger for å holde varmen inne på en viss temperatur, lavere hvis ingen er hjemme.
De voksne i familien får beskjed på mobilen om søppelkassene må settes ut i gaten, når vaskemaskinen eller oppvaskmaskinen er ferdig, om noen har ringt på mens de var ute (med bilde) og så videre.
Om sommeren kan vanningsanlegget settes på via mobilen, så lenge temperaturen er over 15–16 grader og fuktigheten i jorden ikke er for høy.
På kjøkkenet får man full oversikt via en touchskjerm. Den gir tilgang til alle rom, lysbrytere, dimmere, kameraer (17 stykker), et avansert værvarsel og nattens soverytme – blant annet. På skjermen ser vi at Kristine sov 30 minutter lenger enn Magnus i går natt.
Et smart sengelaken kan både varme opp de sovende og analysere søvnen. Basert på søvnmengden natten før får Magnus og Kristine hint om når de bør legge seg.
Den eldste datteren på seks år fikk med seg at familien vant noe, og hun har lagt merke til at rullegardinen på soverommet går ned av seg selv.
På fireårskontroll på helsestasjonen ble hun testet i begreper. «Hva skjer når du trykker på lysbryteren på rommet ditt?» spurte helsesøster. «Da går rullegardinen min ned», svarte fireåringen.
Den yngste datteren på tre tror det bare skal være sånn, forteller Magnus. Og akkurat dét er viktig, mener han.
Huset er smart fordi man ikke merker det. Funksjonene er til hjelp, ikke irritasjon.
– Vi hverken gleder oss over det eller merker noe særlig til det. Noen år tilbake var oppvaskmaskin og vaskemaskin revolusjonerende. Nå er det normalt, ingen går til elven for å vaske klær. For oss er det ikke sånn «high five – lyset skrur seg på av seg selv». Men hvis vi tar det bort, vil det føles som vi er tilbake i steinalderen. Akkurat som ingen vil kaste ut oppvaskmaskinen, vil ikke vi kaste ut hjemmeautomasjonen – det er så behagelig, sier Magnus.
Skulle han kjøpt absolutt alt nytt i dag, tipper han det ville kostet mellom 50- og 60.000 kroner, og da er ikke TV, stereoanlegg og solskjerming tatt med i beregningen.
– Et ferdig automatisert hjem, med mindre funksjonalitet enn vårt, har tradisjonelt kostet flere hundre tusen kroner. Men ting er absolutt i ferd med å endre seg med tanke på pris, sier Magnus.
Bak sengegavlen har Magnus klistret på en 12-volts ledstripe som styres trådløst av husets hjerne. Derfor startes dagen med en halvtimes soloppgang på soverommet eller slumring om du vil.
Klokken 06.00 blir ledstripen gradvis rød, fra null til 100 prosent rød i løpet av 20 minutter. Klokken 06.20 blir stripen gul, klokken 06.25 blir den gradvis hvit. Da vet Magnus og Kristine at det er på tide å stå opp.
Klokken 06.22 skrus skjermen foran sengen seg på. På skjermen får de video fra jentenes rom, toppsaken fra nrk.no og informasjon om været via værstasjonen i hagen.
Da er det lett å planlegge hva man skal ha på seg, og om man skal sykle eller kjøre til jobb. På kjøkkenet er kaffen traktet.
I rommene ved siden av kan døtrene leke med lysene sine. Den yngste har en bryter ved sengen som skifter farge på ledstripen. Den eldste har soloppgang i taklampen og ledstripe langs sengen. Da kan rommet farges akkurat som beboeren føler for, grønt den ene dagen og rosa den andre.
Det begynte med lyssensor og enkelt opplegg, og så «ballet det på seg». I forrige bolig ble det på et tidspunkt umulig å trykke på lysbryterne.
– Da vi flyttet hit, var jeg hjertelig velkommen til å sette opp automasjon der også, men Kristine hadde et ufravikelig krav: Det skulle være lov til å trykke på lysbryterne igjen, sier Magnus.
Kona er dommeren.
– Det forteller jeg de litt nerdete mennene som vil gjøre noe av det samme som oss. Det viktigste er «waf» – «wife acceptance factor». «Waf»-en må være skyhøy. Man kan jobbe med å få «waf»-en høyere, men gjør man feil, blir den fort lavere.
Nå har selv Magnus’ 86 år gamle mormor smart belysning. Det trives hun godt med, for da kan ingen se om hun legger seg tidlig.
For å slippe å spørre seg om han husket å skru av kaffetrakteren og låse døren, satte Magnus opp et par kameraer for å fange det opp. Nå teller antall kameraer 17.
– Jeg er en vimse, men nå trenger jeg ikke lure på om døren er låst. Nå vet jeg at den er låst.
– Føler du deg noen gang overvåket?
– Nei, egentlig ikke. Hvem skulle se på meg? Kona? Hun får jo ikke noe mer informasjon av å se på kameraet enn å stikke hodet inn døren. Det er jo ikke som om jeg streamer huset ut på nettet, og vi har ikke kamera på vårt soverom eller på badet eller toalettet, sier Magnus og understreker at kameraene ikke får snakke direkte med nettet.
– Andre par sporer jo hverandres telefoner. Det er vel et vesentlig større inntog i sin bedre halvdels privatliv?