Nestleder i Senterpartiet i Steinkjer, Are Ingulfsvann, har i flere medier i den senere tid hatt et debattinnlegg med overskriften ”En tilbakeflytters refleksjoner om Steinkjer”. Jeg har siden storkommunen ble etablert i 1964 framsnakket Steinkjer som verdens beste kommune å bo og leve i. Derfor kaller jeg meg selv en ”heimføing”.

Mangeårig stortingsrepresentant og mange år som stortingspresident, Carl J. Hambro, skal en gang ha sagt at ”Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjerte”. Hele innlegget bar preg av selvskryt av Senterpartiet, men selvskryt er sjelden objektivt.

Jeg reagerer sterkt på at Ingulfsvann karakteriserer Arbeiderpartiet og mitt styre av Steinkjer fram til 2007 som ”en forvitring”. Ingulfsvann sier han bodde i Steinkjer til 2006, før han flyttet til Bodø. La meg minne han på at mens han bodde i Steinkjer la forsvaret ned IØIII i 1993. Steinkjer Meieri ble lagt ned i 1994, selv om Steinkjer var en av landets største ”melkekommuner”. I tillegg reduserte Televerket og Posten sin tilstedeværelse kraftig.

På slutten av 1990-tallet var Steinkjer en deprimert kommune med liten framtidstro. Sammen med daværende ordfører Kristian Wibe, rådmann Han Brattås, kommunens næringssjef Johan Chr. Mørkved, og Steinkjer Næringsselskaps daglige leder Torbjørn Wekre, fikk jeg være med på å utarbeide et program for to års omstillingsarbeid. Vi sendte søknad til Kommunal- og regionaldepartementet. Søknaden ble godkjent og en omstillingsorganisasjon ble etablert med et eget styre med et flertall av medlemmer fra næringslivet. Av de budsjetterte kostnader skulle staten bidra med femti prosent, fylkeskommunen med tjuefem prosent og kommunen med tjuefem prosent.

Omstillingsarbeidet startet i september 1999. Da var det klart at jeg ville bli valgt til ordfører i Steinkjer fra oktober 1999. Vi fikk ingen til å ta på seg vervet som styreleder, så jeg fikk Kristian Wibe til i ta vervet som arbeidende styreleder.

Mens vi gjennomførte programmet kunne vi lage et nytt program, og søke om omstillingsmidler for en ny toårsperiode. Vi lyktes med å lage program for to nye toårsperioder, slik at omstillingsarbeidet pågikk i seks år. Mens omstillingsarbeidet pågikk begynte det å skje en positiv utvikling i Steinkjer.

Hva ble resultatet av omstillingsarbeidet? Konklusjonen var at omstillingsarbeidet hadde gitt 466 nye arbeidsplasser i Steinkjer, og hadde bidratt til å sikre 343 arbeidsplasser, til sammen 809 arbeidsplasser. Departementets representant, Roald Johansen, uttalte at ”Hadde Steinkjer startet omstillingsarbeidet nå, ville man blitt best i landet”!

Det hadde også skjedd en omstilling i hodene på oss som ”bygger og bor” i Steinkjer. Nå var Steinkjersamfunnet preget av begeistring, optimisme og framtidstro. Folketallet økte, skatteinngangen økte og rammeoverføringene fra staten økte.

Som ordfører ble jeg bedt om å bygge ny brannstasjon, ny skole i sentrum, bygge nytt på Mære skole og bygge ny skole i Beitstad. Jeg sa at å låne en milliard kroner skulle ta meg mindre enn femten minutter, men å skaffe driftsmidler hadde ikke kommunen sjanse til slik som situasjonen var. Som bankfunksjonær var jeg vant til at vi skulle bruke sju prosent rente og tjuefem års nedbetalingstid når vi vurderte om en søker var betalingsdyktig. Det eneste jeg lovte var å bygge ny skole i Beitstad da den var i meget dårlig forfatning.

Jeg bruker å si at da Bjørn Arild Gram gikk på som ordfører i oktober 2007, fikk han en ”sølvskjei” i munnen fra gammelordførerne Kristian Wibe, Marvin Wiseth og Per Sverre Rannem, samt næringsselskapets leder Torbjørn Wekre. ”Sølvskjeia” ble til en ”gullskjei” i 2010 da renteprosenten falt med nesten tre prosent i forbindelse med finanskrisen. Og da begynte låneopptakene for å bygge nytt, uten å tenke på at lån skal tilbakebetales og at renteprosenten kunne øke.

Jeg ber Senterpartiets nestleder i Steinkjer, Are Ingulfsvann, fortelle meg hvor meget kommunens lånegjeld, blant annet gjennom Steinkjerbygg, er øket for å få gjennomført alle nybygginger. Det er Senterpartiet som har hatt ordfører og styringen i Steinkjer i snart seksten år. Nå når renteprosenten øker, og fortsatt vil øke, er kommunens økonomi i ferd med å bli kritisk. Statsforvalteren har sagt til ordføreren at ”ROBEK-lista” puster kommunen i nakken.

På skolen ble jeg av min historielærer bedt om å lese om de store filosofer. Jeg husker spesielt tesen til den franske filosofen Simone Weil. Hennes tese var: ”Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden”.

Jeg konkluderer med at Are Ingulfsvann ikke kjenner fortiden, ikke forstår nåtiden og ikke egner seg til å fremme fremtiden!

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24?

Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.