Lokalpolitikk for meg handler i aller fremste grad om å lytte til folk. Ved å lytte til folk blir man kjent med bekymringer, undringer, løsninger og med uante muligheter. Med glede, humor, sorg og sinne. Det er gjennom disse menneskemøtene en blir kjent med det uløste.
Frivilligheten er ofte de første som identifiserer det uløste og styrer innsatsen sin mot det, der de kan det. Andre ganger er det uløste av en slik art at enten lokal, regional eller nasjonal forvaltning må inn og ta tak. Kampen mot forskjells-Steinkjer er en slik uløst sak som både frivilligheten og alle ledd i forvaltningen kan, bør og skal gjøre noe. Her vil jeg hylle frivilligheten, og samtidig være ærlig på at vi lokalt og nasjonalt har mye å gå på.
Hvordan få fart på næringslivet i bygdenes by?
Både jeg og vi i Rødt har gjennom flere år nå blitt kontakta av folk i både Beitstad og spesielt i gamle Verran. Det som gjør de annerledes enn mange av de andre skolekretsene i kommunen er at de må gjennom ganske dyre bompasseringer for å kunne bevege seg inn til kommunesentrum eller seg i mellom. Det legger på en ekstra barriere som gjør at flere blir nødt til å prioritere bort aktiviteter, både for seg selv og spesielt barn, fordi de rett og slett ikke har råd.
Den siste tiden har jeg og fått høre at bare det å kunne bevege seg mellom Malm og Beitstad er uaktuelt for mange, siden det påfører en kostnad som spesielt lavinntektsfamilier ikke har råd til. Når det i barne- og ungdomsidretten ikke er aktivitet i et årskull eller i en idrett, er det ikke uvanlig at de unge deltar hos en naboklubb. For noen finnes ikke denne muligheten i disse skolekretsene på grunn av kostnaden bare ved å komme seg fra A til B. Gaminginteressert ungdom i Beitstad har gjerne interesse av å kunne benytte seg av tilbudet ved Gruva gaming i Malm, men blir nødt til å melde avbud fordi det blir for dyrt for den foresatte. Dette er både sårbart og skamfullt for de det gjelder.
Kommuneøkonomien er skakkjørt. Her er noen betraktninger om å få snudd dette.
Dette uløste er sagt helt enkelt; bompengene skaper sosial ulikhet og utenforskap.
Tidligere i år kjempet Ap en innbitt kamp i kommunestyret om å få ned satsene på disse bommene, med en forutsetning om at likelydende vedtak hadde blitt vedtatt på fylkestinget. Vi støttet Ap her. Det falt. På Stortinget har André Skjelstad foreslått at nedbetalingstiden på slike bompengefinansierte veier skal kunne være lengre enn 15 år, da det i mer rurale strøk er mindre trafikk enn i mer urbane områder. Siden nedbetalingstiden er 15 år, med vesentlig mindre trafikk, blir det naturlig nok dyrere å passere. Med en dobbelt så lang nedbetalingstid hadde satsene blitt halvparten i dag. For flere enslige og familier, både med og uten barn, hadde det betydd mye.
Raser mot politisk taushet. Nå får endelig Trond og Ester svar
Andre muligheter hadde vært gratis passeringer mellom 16.00 og 21.00, med tanke på verdien av å kunne delta på fritidsaktiviteter, men det kommunale handlingsrommet her er vel noe smalt all den tid bompengefinansieringa er på fylkesvei. Vi i Rødt er tydelig på at bompengefinansiering opptrer usosialt og ønsker bommene fjernet.
Geografisk differensiering på eiendomsskatten er mulighet vi har for å lette den økonomiske byrden på et område. Det vil si at skolekretsen Beitstad og de i gamle Verran har en lavere sats.
Og det beste av alt hadde vært å sikre at alle barn og unge har tilgang til en gratis fritidsaktivitet.