Et samlet kommunestyre vedtok før sommeren Temaplan Næring.
Hovedmålet er 1000 flere sysselsatte i privat sektor innen 2032. Er politikerne villige til å prioritere dette? Hvilke grep vil de ta? Vil de prioritere tiltakene næringslivet ønsker?
Her er våre sju grep som vi mener våre folkevalgte må ta, for å tilrettelegge for et mer attraktivt næringsliv i kommunen og oppnå målene i den vedtatte temaplanen:
1. Jobb aktivt med å skaffe nye og større næringsarealer
Tusen nye sysselsatte krever mange nye arbeidsplasser. For å nå dette må det legges til rette for økt satsing på industri i kommunen. Tall viser at én industriarbeidsplass resulterer i en befolkningsøkning på tre til fem personer. En av de viktigste tingene for å tiltrekke oss industriarbeidsplasser er tilgangen til store og gode næringsareal. Vi vet at vi allerede har tapt mange arbeidsplasser på at kommunen ikke har ferdig regulerte næringsareal tilgjengelig. Samtidig peker temaplanen på at «teknologi og grønn energi» og «sirkulær- og bioøkonomi» er to av tre satsingsområder for kommunen. Slik industri krever også næringsareal. Satsingen på nye og store næringsarealer i kommunen må derfor intensiveres, styrkes og ikke minst fremskyndes. Vi har ingen tid å miste. Satsingen på Malm industripark på Tjuin er svært viktig, men det må også jobbes med å regulere ytterligere næringsarealer i hele kommunen. Både i Ogndal, Asphaugen, Oksåsberga, Aursåsen («batteritomta») og Vist er det kartlagt områder som kan brukes til næringsarealer. Aktuelle områder bør reguleres til dette formålet mye kjappere enn i dag – i dag tar dette arbeidet altfor lang tid. Politikerne må jobbe aktivt med å effektivisere reguleringsarbeidet. Større og nye næringsarealer kan bidra til mange nye arbeidsplasser og gjøre kommunen til en attraktiv plass å etablere både nye og eksisterende bedrifter.
Bygda sliter med å tiltrekke seg folk. Her er forslaget som skal snu alt.
2. Øk potten i kommunale næringsfond
Vi trenger å ha lokale midler tilgjengelig for utdeling til oppstartsbedrifter og til utviklingsprosjekt i regi av eksisterende næringsliv. Pengene finnes, men deles ut i dag i stor grad gjennom regionale og statlige ordninger. For lokalt næringsliv er det viktig at de som vet hvor skoen trykker, deler ut disse midlene. Vi mener at politikerne må jobbe aktivt for at Steinkjer Næringsselskap får tilført nødvendige midler fra fylket og staten, slik at de kan bidra til at gode ideer i lokalt næringsliv kan sørge for nye arbeidsplasser.
3. NTE-utbyttet bør i stor grad gå til lokal næringsutvikling og bolystprosjekter
Politikerne har tidligere vedtatt at 80 prosent av utbyttet fra NTE skal gå til et kraftfond, mens resterende 20 prosent og rentene fra kraftfondet skal brukes på utviklingsarbeid i kommunen. Vi mener at politikerne bør prioritere næringsutvikling og bolystprosjekter når «NTE-millionene» skal fordeles, og slik bidra til en mer attraktiv kommune,
4. Steinkjer må videreutvikles som et attraktivt regionsenter for handel og service
Opplevelser og handel er det tredje satsingsområdet til temaplanen. Steinkjer er regionens største handels- og servicesenter med lokale aktører, store nasjonale og internasjonale kjeder innenfor detaljhandel og bransje-handel. Samtidig er handel og service den største næringen på Steinkjer, når man ser på omsetning og antall ansatte. Handelsbyen Steinkjer må videreutvikles og dyrkes i større grad. Kommunen kan bidra med å gi næringsaktører tilgang til god infrastruktur, gjøre det enkelt å komme i kontakt med de rette personene og bidra til at det er god dialog mellom det offentlige, kjøpesentra og de store handelshusene, sentrumsbutikkene og gårdeierne.
Debatt: Kommuneøkonomien er skakkjørt. Her er noen betraktninger om å få snudd dette.
5. Kommunen må legge til rette for god «kveldsøkonomi» og gode arrangement
Vi er for få folk. Det må jobbes aktivt med å skaffe flere hoder. Ingen vil bo på et sted der det ikke skjer noe etter arbeidstid. Vi må sørge for at dagens innbyggere og fremtidige tilflyttere trives også etter endt arbeidstid. Dette gjøres gjennom gode opplevelser. God «kveldsøkonomi» innebærer en satsing på opplevelsesnæringer som kafeer, barer, restauranter, reiseliv og store og små arrangementer gjennom hele året. For å sikre at vi får flere sysselsatte trenger vi at flere ønsker å flytte til kommunen. Det gjør vi gjennom å skape gode aktiviteter utenom arbeidstid. Næringsutvikling og samfunnsutvikling bør gå hånd i hånd. Steinkjer har store muligheter for å bli en attraktiv kultur- og arrangementsby. Alt henger sammen med alt. Aktivitet i det nye kulturhuset, levende byrom og grendesenter, attraktive møteplasser og tilrettelegging av gode fritidsaktiviteter.
6. Eiendomsskatten må reduseres
Er eiendomsskatt enkleste utvei for å få til en bedre kommuneøkonomi? Steinkjer har den høyeste eiendomsskatten for næringsbygg sammenlignet med de aller fleste kommunene i Trøndelag. Dette er en ekstrakostnad som gjør det mindre attraktivt å investere i nye prosjekter i kommunen. Eksisterende næringsliv må også prioritere annerledes når eiendomsskatten er så høy. Nye prosjekter og viktige utbygginger kan skrinlegges og frivillige lag og organisasjoner kan bli rammet av at bedriftene setter av mindre penger til sponsing og samfunnsstøtte fordi de må prioritere annerledes. Noe som igjen går utover gode formål som bidrar til økt bolyst. I tillegg viser undersøkelser publisert i flere medier at Steinkjer har den høyeste eiendomsskatten for privatboliger i hele Norge. Satsene er vedtatt å øke ytterligere i 2024. Dette bidrar heller ikke til å få flere til å flytte til eller etablere næring i Steinkjer.
I et parti er snittinntekten 241.000, mens i et annet ligger de på 790.000: – Vi har vanlige folk
7. Vi må få et tettere samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv
For å lykkes med målsettingene i temaplanen kreves godt samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Tilbud om tett oppfølging, rådgiving, veiledning og skreddersydde tjenester fra næringsselskapet og gode hjelpere i innovasjonssystemet, kunnskapsmiljøene og FOU-aktørene er en viktig del av dette. I tillegg må kommunen opptre som en samarbeidsaktør med næringslivet, ikke en konkurrent. Politikerne må på banen for å finne gode løsninger som er til det beste for alle. Samtidig må det offentlige ta en større rolle med tilrettelegging for tilflyttere. Tilflyttere er gull verdt for oss, og mange kommer til Steinkjer med gode CV-er og mye kompetanse, men ofte vet de ikke hvor de skal henvende seg. For noen kan Steinkjer oppleves som en by med stengte dører. Noen må åpne dørene og bidra til at næringslivet oppdager de ressursene som allerede finnes.