Det nærmer seg kommunevalg der alle partier selvsagt fremmer sine løsninger på hva som er det beste for Steinkjer. Alle er enige om at det skal satses på skole, helse og omsorg. Det som mangler i de fleste partiers valgprogram er hvordan satsingene på gode formål skal finansieres.
Kommuneøkonomien er skakkjørt og utgiftene til private og næringsdrivende økes. Nøkkelen til å få snudd dette er økning av innbyggertall og et privat næringsliv som går godt, skaper arbeidsplasser og gir skatteinntekter til fellesskapet.
Her kommer noen betraktninger rundt hvordan Steinkjer kommune de siste årene har påvirket privat næringsliv og bolyst samt forslag til forbedringer.
1. Næringsarealer
Arealer til store nye etableringer må være ferdigregulert når konkurransen om lokalisering er i gang. Et godt eksempel på det er kampen om batterifabrikk som ble tapt. En av hovedargumentene for å ikke velge Steinkjer var at den mulige tomta ikke var ferdigregulert. Steinkjer har gått glipp av flere hundre nye arbeidsplasser på grunn av manglende næringsarealer. Vi går ut fra at «batteritomta» ville blitt omregulert til næringsareal hvis Steinkjer hadde vunnet kampen om denne etableringen. Derfor er det uforståelig at man ikke har med dette området i framtidsplanene for nye næringsarealer. På et dialogmøte på InnoCamp ble det sagt «hvis Steinkjer hadde vunnet kampen om batterifabrikken, ville det ta 18 måneder å få gjort ferdig omreguleringen». Det har vært snakket om nytt næringsareal på Asphaugen i rundt ti år. Nå ser det ut som det området blir klart om et par år.
Flere nye arbeidsplasser vil skape nye skatteinntekter til kommunen. Den største næringen vi har på Steinkjer er handel og service. Flere innbyggere vil naturlig nok styrke disse bedriftene. Byggebransjen og kulturbransjen vil også få flere kunder. Alt dette vil bidra til flere inntekter til kommunen som igjen vil redusere behovet for innsparinger.
2. Temaplan næring
Planen er vedtatt i kommunestyret. Hovedmålet er 1000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2032 Hovedsatsingen til Steinkjer kommune har de siste årene vært etablering av offentlige arbeidsplasser. Det er helt tydelig at denne strategien har slått feil ift. målet om økt innbyggertall. Løsningen for å øke innbyggertallet er å få etablert industriarbeidsplasser. En industriarbeidsplass resulterer i befolkningsøkning på 3–5 personer. Nytt næringsareal for industri er helt avgjørende for å nå målet i Temaplan Næring.
3. Steinkjer kommune som konkurrent til private
Steinkjer kommune har de siste årene fremstått som en konkurrent til private næringsdrivende i stedet for samarbeidspartner og tilrettelegger. Steinkjer kommune gjennom sentralkjøkkenet tilbyr middagsservering, catering, salg av brød og kaker og så videre. Dette i konkurranse med private bedrifter. Prisene kommunen opererer med har en privat aktør ikke mulighet til å konkurrere mot. Ett eksempel er at kantinen på det nye helse og beredskapshuset, som er åpen for alle, ett år tilbyr juletallerken til 119 kroner og dessert til 20 kroner. Slike priser er lavere enn innkjøpspris, og regner man inn driftsutgifter er det umulig for private å ha slike priser. En slik måte å drive på må være en stor kostnadspost for kommunen.
Etablering av O2-huset har vel ikke bidratt med så mange nye arbeidsplasser. De fleste som jobber der har blitt flyttet fra andre steder i byen. Noe som har ført til en overkapasitet av kontorlokaler. Private og offentlige har flere tusen kvadratmeter kontorlokaler stående tomme i dag. Dette må kommunen ta sin del av ansvaret for. Å bygge O2-huset for å sikre at samlokaliseringen av NAV-kontorene ble på Steinkjer forstår vi, men å «støvsuge» lokalmarkedet for å fylle opp etasjene har vi ikke sansen for. Dette er å utkonkurrere private aktører. Konkurranse er sunt, men det må være på like vilkår. Det er det ikke når kommunen opptrer i disse markedene.
4. Parkering
Når det gjelder parkeringsløsning i sentrum, burde det vært klart til åpningen av det nye Kulturhuset. Det planlagte parkeringshuset på Sannan Sør vil dekke behovet for de 350 arbeidsplassene i O2-huset og det nye bygget til fylkesadministrasjonen. Dette parkeringshuset vil være for langt unna og ha for dårlig kapasitet til at det dekker behovet til besøkende på Kulturhuset og Samfunnshuset. Parkeringsplasser til Kulturhuset må ligge i nærheten av der kulturaktivitetene foregår.
Den beste løsningen ville vært å etablere inntil 400 parkeringsplasser under Torget med innkjøring fra Strandvegen/Jakob Weidemann Gate. Dette ville minsket biltrafikken over Torget og i Kongens gate. Besøkende til Samfunnshuset og Kulturhuset ville da kunne parkert under tak og gå tørrskodd til alle arrangementer. Hadde man etablert en oppgang til Torget fra denne parkeringen ville også behovet for biltrafikk i gatene i sentrum blitt redusert. Erfaringen fra Dampsaga Kulturhus viser at de aller fleste kjører bil til store forestillinger. Vi er selvfølgelig klar over at det ville medført en betydelig kostnad å få etablert parkering under torget, men disse plassene ville også hatt et potensial til inntekter gjennom både langtids- og korttidsutleie. Det er skissert en løsning hvor man river de to blokkene i Strandvegen og bygger parkeringshus på hele området fra Jernbaneparken tom dagens parkeringsplass på Teleplassen. Hvis kommunen hadde solgt dette området samt Grønnsaktorget til private utbyggere ville man fått dekket store deler av kostnaden med parkeringsløsning under torget. Flere områder i Steinkjer som Jektbyen, Dampsaga, den gamle brannstasjonen og Sannan har blitt utbygd av private aktører med gode resultater. Bygging av boliger i kombinasjon med næringsarealer vil helt sikkert bidratt til positivt til sentrumsutviklingen og også være langt penere enn et parkeringshus. Underjordisk parkering ville blitt en langvarig og god løsning. Det ble foreslått av et samlet næringsliv (Steinkjer Næringsforum, Steinkjer Gårdeierforening, Steinkjer Sentrumsforening) helt i starten av planleggingen av nytt kulturhus uten at kommunen ville utrede denne muligheten. I flere møter med kommunen har dette blitt forsøkt løftet fram, men blitt avvist. Det er dessverre ikke veldig gode muligheter for offentlig kommunikasjon i Steinkjer. Forflytning fra byggefeltene og bygdene inn til Sentrum forgår derfor stort sett med privatbiler og behovet for parkering er stort. Etableringen av O2-huset har økt dette behovet, noe som har tvunget private næringsbygg med gratis kundeparkering til å regulere sine områder. En suksessfaktor for både kultur og næring i Stjørdal er nettopp rikelig med underjordisk parkering. Ved en slik etablering i Steinkjer med oppgang direkte til kulturhuset og torget ville behovet for biltrafikk og parkering i sentrumsgatene blitt redusert. Fortauene kunne blitt fylt med aktivitet/servering. Fylkesadministrasjonen og kulturhuset vil gjøre det enda mer utfordrende for bilende kunder å benytte seg av butikker i Sentrum enn det er i dag.
5. Eiendomsskatt
Steinkjer har den høyeste eiendomsskatten for næringsbygg sammenlignet med de aller fleste kommunene i Trøndelag. I tillegg til økninga av satsen er det foretatt ny taksering slik at eiendomsskatten i kroner økte med rundt 50 prosent for næringseiendommer i 2023. En slik ekstrakostnad ødelegger muligheten for å investere i nye prosjekter. Private bedrifter har i alle år bidratt med midler til idrett og kultur. Både til festivaler, martna og utbygging av idrettsanlegg. Med en slik ekstrakostnad som eiendomsskatt er vil det bli vanskeligere å bidra slik mange ønsker til gode formål.
Undersøkelse publisert av flere medier viser også at Steinkjer her den høyeste eiendomsskatten for privatboliger i hele Norge. Satsene er vedtatt å øke ytterligere i 2024. Dette bidrar ikke til å få flere til å flytte til/etablere næring i Steinkjer. For å bruke Stjørdal som et eksempel igjen, er eiendomsskatten der null.
6. Vedlikehold av byrommet
Det er viktig at det holdes orden i gatene, at søppel ikke flyter rundt og at fortauene blir kostet/spylt jevnlig. Møblering og pynt/blomster er også viktig for at folk skal bruke sentrum mest mulig. Brøyting/strøing av fortau og generelt vintervedlikehold er også viktig. Enhetene til vei, trafikk og park og kommunegartneren må få store nok bevilgninger til å gjøre jobben skikkelig.
7. Økonomi
Alt koster selvsagt penger. Steinkjer kommune har de siste ni årene gått med mellom 300 og 400 millioner i overskudd. At vi hvert år leser i media om økonomisk krise er uforståelig. Bortforklaringen er at det kommer til mer inntekter enn det er budsjettert med, hvert år! Overskuddet ett år kan ikke brukes til drift neste år. Det er mulig å budsjettere etter en annen modell som gjør at man slipper å foreta innsparinger. Oppfylling av disposisjonsfondet som skal gå til egenkapital for utbygginger vil da ta lengre tid men tjenestetilbudet i skole, helse og omsorg samt vedlikehold ville blitt bedre, noe som ville skapt økt bolyst og automatisk skapt en naturlig framsnakking av Steinkjer.
Godt valg!
