Fredag ettermiddag ti år tilbake. Dama og jeg i god fredagsfeeling på bowling i Trondheim, livet føltes bekymringsløst lett til sinns.

Men noe skurrer. Noe har skjedd i Oslo. Litt uklart men stadig ny info på nettavisene, eksplosjon og brann? Blir litt usikker, perpleks.

Får tak i min bror Lars på telefonen som er på jobb i Oslo på Stortinget, hører alarmklokker i bakgrunnen. Han har det bra heldigvis, men hører på stemmen at dette er ikke bra.

Erik Gjemble er senterleder ved Amfi Steinkjer og politisk engasjert i Høyre. Arkivfoto. Foto: Leif Arne Holme

Hjertet begynner å slå raskere, magen knyter seg, hvor ligger Utøya?

Denne dagen tok en ung norsk mann med høyreekstreme holdninger livet av 77 mennesker, de fleste unge flotte ungdommer med hele livet foran seg i et politisk terrorangrep på AUF, Arbeiderpartiet, regjeringen og vårt norske demokrati.

I dagene og ukene som fulgte fikk vi et samhold og varmt felleskap i landet som var unikt. Vi møtte hatet med kjærlighet!

Jeg husker selv godt fakkeltoget i Trondheim der over ti tusen mennesker møtte opp for å vise at de holdningene som motiverte drapsmannen ikke hadde støtte i befolkningen. Det føltes veldig viktig å delta og selv ble jeg motivert til å delta mer i samfunnsdebatten og etterhvert som lokalpolitiker.

I dag, ti år etter terroren traff oss, så tror jeg det er viktig at vi lytter til AUF som sier at oppgjøret med tankesettet bak drapene ikke er godt nok.

Alle har vi et ansvar, til å si ifra eller gripe inn når noen har holdninger som går langt utover våre verdier og lover. Ytringsfriheten skal vi selvfølgelig verne høyt om, men rasisme, hatefulle ytringer og trusler om vold må vi reagere på om det er i kommentarfeltene på Facebook eller i et lystig lag med gutta.

Det er mitt og ditt ansvar å ta ansvar i årene fremover, vi må aldri glemme og oppgjøret fortsetter.

Hatet finnes der ute fortsatt.