«Elefanten i rommet»

Nei, vi er absolutt ikke ferdige med 22. juli. Og la oss for all del snakke om elefanten i rommet – eller «organisasjonen på statsbudsjettet», skriver Stig Jakobsen i sin lederkommentar.

Foto: HEIKO JUNGE

Det er ti år siden en av de mørkeste dagene i Norges-historien. 22. juli er på mange måter dagen da Norge mistet sin uskyld – da vi skjønte at terror ikke bare var noe vi hørte om fra andre land.

Hendelsene rystet oss alle, likevel tyder forbausende mye på at vi ikke har lært særlig av dem.

Mange ord er skrevet og sagt i dagens anledning, så jeg skal ikke forsøke å favne alt. Jeg vil bare ta tak i en liten flik av diskusjonen som har pågått de siste dagene.

Nærmest som forventet, kastet Frp-leder Sylvi Listhaug seg inn i debatten, hvor hun først mente at vi burde bli ferdige med 22. juli. I neste åndedrag beskylder hun Jonas Gahr Støre for å bruke dagen til å angripe Human Rights Service.

«At vi har én organisasjon som ikke er politisk korrekt, er ikke et problem. HRS har gjort en god jobb med problemer mange ikke vil ta i med ildtang. Støre må slutte å dyrke splittelsen», skrev hun på Facebook.

La oss nå for all del snakke om elefanten i rommet – eller «organisasjonen på statsbudsjettet», som stridens eple i bunn og grunn er.

Har 22. juli noe med Human Rights Service å gjøre? Ja, definitivt. Ikke på den måten at noen i organisasjonen sto bak, for det gjorde de virkelig ikke. Men tankegodset og de konspiratoriske tankene de fremmer, er mye av det samme. Ja, faktisk har Human Rights Service flere ganger publisert Anders Behring Breiviks fremste ideolog, Peder Nøstvold Jensen, bedre kjent under pseudonymet «Fjordman».

Da Listhaug sist omtalte temaet, fant man en rekke meldinger som nøret opp rundt det samme konspiratoriske utgangspunktet i kommentarfeltet under.

«Ja, de måtte forsvare seg selv, vettu. Det var politikken til Ap som var årsaken til det han gjorde, så Ap burde vært fjernet fra Stortinget etter 22. juli 2011», skrev én. «Trodde mesteparten av terror i de fleste former blir skapt av politikken som føres, og i ABB sitt tilfelle, sannsynligvis av den sosialistiske og feilslåtte innvandringspolitikken», skriver en annen.

Man forsvarer altså en slik terrorhandling, med bakgrunn i innvandringsmotstand.

Deler av kommentarfeltet beveger seg enda mye lengre ut enn som så, og hevder at det egentlig var regjeringen selv, som sto bak, og at media hjelper til med å dekke over sannheten. «Folk blir manipulert til å tro på løgn. Det er mange som vet hva som egentlig skjedde, og hvem som delte mange millioner. Media kan vi ikke stole på. De blir betalt for å skjule sannheten».

«Det var så mye som «gikk galt» 22. juli at å tro at alt var tilfeldig, blir i overkant naivt. Ikke uten grunn at myndighetene «hemmeligstempla» alle rapporter til lenge etter at de selv er ute av historien», hevdes det i én kommentar. En annen påstår: «Angrepet på Utøya kom utenfra – en grunn til 60 års hemmelighold».

Altså, enten mener de myndighetene selv står bak dette, eller det holdes lokk over at det kom utenfra – kanskje det til og med var muslimer som sto bak?

Man kan le av at folk har så forskrudde ideer, men dessverre har det etter hvert blitt så mange konspiratorikere at de begynner å utgjøre en reell trussel for rikets sikkerhet.

19. august 2019 drepte Philip Mannshaus adoptivsøstera si og gikk til væpnet angrep på en moské. Heldigvis ble han overmannet, slik at ikke dette også utviklet seg til å bli en massakre – som planen var. PST opplyser at folk fra høyreekstreme miljøer utgjør den desidert største terrortrusselen i Norge i dag.

Det har selvsagt vært islamistisk terror på norsk jord, men det må man 28 år tilbake for å finne, da forlagssjef William Nygård ble skutt, som hevn for at han hadde publisert Salman Rushdies «Sataniske vers» Han overlevde, heldigvis, så vi har ikke hatt noen islamistisk terror med døden som utfall.

19. juli i år ble en mann skutt ned og drept midt i Oslo sentrum, og folk tok helt av i sosiale medier om at utlendinger gjør Oslo farlig. Nå viste det seg senere at både offeret og gjerningspersonen var etnisk norske, men før dette ble klart, hadde hatet fått flyte og folk skrevet rasistiske kommentarer om islam og mørkhudede mennesker – og forbannet politikere som hadde latt dette skje.

Det er kanskje verdt å minne om at det var akkurat det samme som skjedde i timene etter 22. juli-handlingene, før noen visste hvem gjerningspersonen var. Hvis du trodde vi hadde lært, er svaret et rungende «nei!».

De smått forkvaklede ideene om at Behring Breiviks handlinger kan forsvares på grunn av innvandring, eller at det hemmeligholdes hva som egentlig skjedde, er noe som går igjen på mange høyreekstreme nettsteder.

Det som skiller Human Rights Service og deres side Rights.no ut blant disse, er at de får statsstøtte. 29 millioner kroner har de til sammen fått – for å drive sin hatretorikk og å spre farlige konspirasjonsteorier. Farlige, fordi folk tror på dem, og handler deretter.

Man kan ikke forby folk å ha ville ideer eller tanker, men at en regjering skal støtte dem år etter år – er temmelig langt ute, det også.