Steinkjer ble gjort til administrasjonsby i det nye Trøndelag fylke ved sammenslåingen av gamle Sør- og Nord-Trøndelag i januar 2018. Utvilsomt en liten, symbolsk gest for å blidgjøre Nord-Trønderne. Alle skjønte jo uansett at administrasjonsbyen i Trøndelag er og blir Trondheim.

Det er så innlysende at det er unødvendig å forklare hvorfor, altså: beliggenhet, historie, størrelse, kulturell relevans, fungerende kollektivtransport, E.C. Dahls bryggeri osv. osv. Jeg nevner det likevel, fordi det er én gruppe som later til ikke å ha fått med seg dette. En fartsblind gruppe mennesker med tunnelsyn og pengesekk. Steinkjers politiske ledelse.

Et lite flertall av handlekraftige krefter ved byens administrasjon valgte å kaste all logikk rett på Beitstadfjord’n, og brettet opp ermene for å iverksette den mest omfattende byggingen av lite tiltalende firkantbygg på Steinkjer siden 40-tallet.

Her skal det administreres for alle pengene! (Bokstavelig talt, absolutt alle pengene)

Det skal koste å være administrasjonsby skulle det vise seg. Man må tydeligvis bygge nytt fylkets hus. Observante innbyggere har kanskje lagt merke til at vi allerede har et fungerende fylkets hus for Nord-Trøndelag på Nordsileiret. Man skulle tro at det var mer ressurssparende å bare plukke ned «Nord»-bokstavene fra veggen enn å bygge en koloss av et nybygg på andre siden av elven?

Men det skal de ha, flertallet i forrige kommunestyreperiode, det at det nye fylkets hus står klin inntil togstasjonen er kanskje den eneste selvinnsikten de har vist i løpet av hele denne prosessen. På denne måten kan de (maks) tre-fire ansatte i fylket som kommer pendlende fra Trondheim én dag i måneden for å jobbe på Steinkjer spasere rett fra toget og inn på kontoret i slåbrok og tøfler. Så kan man håpe dette er blidgjørende nok til å gjøre opp for at tog-takstene nord for Skatval tilsvarer en halv månedslønn hver vei.

Steinkjer er på god vei til å endre sitt image fra «bygdenes by» til «byggenes by». Det nye fylkets hus kommer til å føye seg inn i rekken av halvtomme, dyre kontorbygg i kommunen. Dets tvilling O2-huset står rett over veien. På Byaenget står de veldig påkostede Vegvesen-kontorene. Også disse står i veldig stor grad tomme. Et hederlig unntak blant dyre nybygg, er kulturhuset, som på ingen måte står tomt. Kanskje fordi nettopp dette bygget, som det eneste på listen, er en investering i befolkningen?

For det andre er situasjonen heller motsatt. Verdens dårligst bevarte hemmelighet er at økonomien i Steinkjer er kritisk dårlig. SFK rykker ned til 4. div. og hele kommunen ligger an til å rykke loddrett ned på ROBEK-lista. Dessverre har tendensen i kommunen vært at den tilsynelatende eneste måten å få inn penger på er å kutte i helse og oppvekstsektoren. Samfunnskritiske oppgaver vil noen si, unødvendige utgifter ifølge noen andre.

Det virker som om enkelte politiske stemmer i kommunen har et ikke-uttalt mål om å ta livet av samtlige bygdesentrum og jage lokalbefolkningen ned til sentrum. Det mest forunderlige er at pengene alltid skal tjenes ved å kutte fra bunnen. Eldresentre legges ned, småskoler trues med nedlegging og miljøarbeidere og ungdomskontakter er mer utsatte enn en elgbestanden i oktober.

Det at man klarer å finne penger til å opprettholde alle høytlønnede under-mellom-inn-under-mellom-lederstillingene på rådhuset mens stillinger som driver med kjempeviktig forebyggende arbeid alltid må ryke er mildt sagt imponerende. Enkelte har kanskje fått det for seg at begrepet administrasjonsby også innebærer at man må ha en stor kommuneadministrasjon med masse mellomledere som det nærmest er helligbrøde å kutte i? Siste nytt fra ordboka: Det gjør det ikke.

Så her står vi, med en masse store, tomme, dyre bygg som vi må betale husleie til oss selv for å opprettholde. Masse fulle eldresentre som må legges ned for å spare noen kronikker, og masse gamlinger som må flyttes til et uavklart sted fordi i motsetning til kontorbygg har vi ingen eldresentre med masse ledig plass. Mange barn og unge, og litt for få voksne, som må gjøre litt for mye for å gi dem opplæring og drive forebyggende arbeid. Vi har i antall flest uføre i hele tidligere Nord-Trøndelag. Og det er mer enn nok å administrere bare det.

Hvis Steinkjer skal se på seg selv som et administrasjonssentrum må vi begynne med å administrere oss selv. Hvis Steinkjer skal være en attraktiv by å bo i, må vi faktisk ta vare på befolkningen vår, og ikke drive å flotte oss for resten av fylket. Hvis jeg noen gang vurderer å flytte tilbake til hjembyen min, blir det fordi det er gode skole- og helsetilbud i nærområdet, ikke fordi det står noen klaustrofobiske blokker nede ved toglinja. Det er nok av byer med høyhus i verden.

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24?

Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.