«Men vi må ha kontroll på økonomien, så vi må gjennom kuttene» - Trønderavisa, 11.04.
Dette tolker jeg som at «ja, våre barn og ungdommer skal få det tøft, men det må de tåle for at kommunen skal få bedre økonomi».
Jeg er rett og slett rystet, og vet nesten ikke hva jeg skal si. Men en kommentar som dette, og resultatet av dagens formannskapsmøte, kan jeg ikke la passere i stillhet.
FAU-lederne reagerer på kutt i skolen: – Det er på grensen til uforsvarlig
Mener de virkelig at man med viten og vilje skal kutte i tilbudet til våre unge, de som er framtiden vår, når man vet at mange vil lide under det? Det ene er kommunens økonomi, vil den bli så mye bedre om noen år, at man har råd til å reparere det som kunne vært forebygget?
En kostnad som med stor sannsynlighet vil bli større, enn forebygging ville kostet. Hva med hver enkelt barn og ungdom; skal vi med overlegg la de lide?
Kutter mer enn 12 årsverk i skolen: – Skjæres inn til beinet
Formannskapet har gitt kommunedirektøren fullmakt til å innføre ansettelsesstopp på stillinger som ikke er å anse som kritisk for liv og helse.
Selv om kuttene i skolene ikke er kritisk for liv og helse i dag, vil det for mange kunne være kritisk for helse, og i verste fall også for liv, i løpet av kort tid.
Nå må vi vise at nok er nok. Onsdag 17. april klokka 16 møtes vi utenfor rådhuset, for å ta imot politikerne som skal på kommunestyremøte. Jeg håper på godt oppmøte, og at politikerne skjønner alvoret.
Vi må si nei til økt fravær, mobbing, mistrivsel, og skolevegring. Nei til flere arbeidsoppgaver fordelt på færre antall ansatte!