«Flere ansatte i Steinkjer-skolen», «Nå får de gratis skolemat», «Her får elevene mye praktisk undervisning», «Bedre psykisk helsetilbud for unge i Steinkjer», «I denne kommunen får alle barn og unge muligheten til å delta på fritidsaktiviteter».
Dette er overskrifter jeg gjerne skulle skrevet. Dessverre kan jeg ikke det nå.
Da jeg valgte å stille til valg i fjor var det fordi en av hjertesakene mine var at Steinkjer skal være en kommune hvor det er trygt og godt å vokse opp for alle barn, og skape en skole hvor alle kan lykkes uavhengig av hvem du eller foreldrene dine er.
En skole hvor alle føler seg sett og hørt og føler mestring. Jeg er også sikker på at vi kan skape en slik skole om vi får inn flere lærere som også gir muligheten til å gjennomføre mer praktisk undervisning.
Vi vet at man lærer på ulike måter. Noen lærer godt av å sitte i ro på skolebenken og følge teoretisk undervisning, mens andre lærer best av å bruke både hode og hender. Om flere av våre barn og unge nettopp skal kunne få føle på denne mestringen og få muligheten til å lykkes i skolehverdagen, må det både flere lærere inn og mer praktisk undervisning.
Da jeg ble valgt inn i Hovedutvalget for oppvekst og kultur ble jeg veldig glad. Endelig skulle jeg få være med på å kunne påvirke hvordan skolehverdagen til barn og unge i Steinkjer skal være. Likevel forsto jeg raskt at denne jobben ikke skulle bli så enkel likevel. Det skulle ikke så mange sakspapirer til før det gikk opp et lys. Det å skulle skape en best mulig skole for våre unge akkurat nå, skulle bli en utfordring.
Kutter mer enn 12 årsverk i skolen: – Skjæres inn til beinet
Selv har jeg vært mye fortvilet den siste tiden. Det å skulle møte lærere og elever og måtte fortelle at vi dessverre ikke har mer penger på bok er vanskelig.
Hvordan Steinkjer kommune sin økonomi er vil alltid ha en direkte innvirkning på hvor gode tjenester kommunen kan tilby innbyggerne. Dessverre vil en dårlig kommuneøkonomi først og fremst ramme de som trenger fellesskapet mest. Hvor god skolen er og hvor godt helse og omsorgstilbudet er, vil ha stor innvirkning på hverdagen til de aller, aller fleste av oss.
Med et prognosert avvik på nærmere 94 millioner kroner, er det ingen tvil om at skoen trykker veldig hardt, ganske mange steder. Likevel er jeg sikker på at Arbeiderpartiet sammen med de andre styringspartiene sitt budsjett er det mest riktige nå.
Selv er jeg ikke interessert i å legge skyld på hvem eller hva som er årsaken til den situasjonen vi står i nå. Det vil aldri løse noen av utfordringene. Vi må snu kursen, vi må ta ansvar.
Vi har en krevende tid vi har foran oss. Selv skulle jeg ønske jeg kunne ha ansatt flere lærere og fagpersoner på alle skoler og satt inn flere midler slik at man kunne ha gjennomført mer praktisk undervisning i skolen.
Vi forstår dere elever, foreldre og lærere sin frustrasjon godt. Situasjonen vi er i nå, er det ingen som ønsker å stå i. Som politiker må man ofte ta beslutninger og prioriteringer man helst skulle ønske man kunne slippe. Likevel tror jeg alternativet er verre.
FAU-lederne reagerer på kutt i skolen: – Det er på grensen til uforsvarlig
Snur vi ikke skuta nå vil neste stopp være ROBEK-lista. Da vil det økonomiske spillerommet bli enda mer redusert enn det er i dag, og oss politikere sine ønsker om å kunne gjøre gode tiltak og investeringer for innbyggerne våre vil bli satt på vent.
Klarer vi å snu skuta er jeg sikker på at den fine byen vår vil ha en lys fremtid i sikte, men å snu en stor skute vil ta tid, det vil koste og det vil kreve fellesskapets innsats.
Og til alle lærere, ansatte, elever og foreldre i Steinkjer-skolen! Dere vet godt hvor skoen trykker. Vi trenger dere til å finne løsninger. Dere fortjener en plass i førersetet når vi sammen skal kunne finne de beste løsningene for å snu skuta.