Rett før påske dro jeg på skolen for å se en nydelig elevforestilling. Etter showet hadde lærerne annonsert foreldremøte. Jeg var sikker på at det skulle handle om årets 17. maikomité, men da læreren dro fram powerpointen sto det «pornhub» på skjermen.
Det viste seg at foreldremøtet skulle handle om hvordan elevene med dagens teknologi lettere får tilgang til nettsteder de kanskje ikke burde ha tilgang til, for eksempel porno. Læreren fortalte at hen hadde kommet over elever som satt i et hjørne og kikket på porno i friminuttet. De kunne også se på søkeloggen til skolens nettbrett at det hadde blitt søkt etter dette. Foreldrene ble bedt om å sjekke søkeloggen til barna. Og snakke med barna om temaet.
Lettere fortumlet gikk vi hver til oss. For hva handlet dette om? Dagens foreldrerolle? Digital inkompetanse? Mangel på respekt for autoriteter? For mye skjerm? Vi trodde vi hadde kontroll over barnas digitale enheter, men har vi kontroll på skolens nettbrett? Enhver mor eller far ville reagert dersom elevene kom hjem med pornoblader i skolesekken, men det ligger ikke verken blader eller bøker i barnas skolesekker lengre. Derimot ligger det et nettbrett i skolesekken til 252.000 norske skoleelever (ifølge Klassekampen). Jeg vil understreke at læreren forsikret oss om at nettbrettene skal være filtrert mot denne typen innhold. Men har vi kontroll på alle snarveier og omveier digitalt?
Har du en kjæreste som kommer for sent hver tredje gang, skal du være enormt forelska for å fortsette
Det er selvfølgelig et problem når digitale enheter, enten det er skolens, foreldrene eller barnas, serverer ufiltrert vold, porno eller annet innhold til barn i småskolen. Skolehverdagen er digitalisert helt ned til første klassetrinn. Og det er ingen tvil om at det finnes digitale enheter i omløp som har mangelfulle eller dårlige filter. Og det er veldig lett for barn å søke opp ting som ikke er ment for barn.
I en landsdekkende foreldreundersøkelse gjort av medieviter Maja Lunde og IT-rådgiver Christer Veland Aas nylig, kartla de hvordan det står til blant foreldre i grunnskolen, med personvern, reklame, sporing og mulig eksponering for aldersklassifisert innhold på barnas digitale skoleenheter og foreldrenes erfaringer med digitaliseringen. De fikk inn svar fra foreldre i 103 kommuner, og i hele 100 av kommunene svarer foreldre at barna kan se aldersklassifisert innhold som vold, sex, porno, selvmord, dyremishandling og tortur på skoleskjermene. I tillegg til at mange foreldre mangler kompetanse for hvordan de filtrerer denne typen innhold, kom det i undersøkelsen fram at hele 81 prosent fant synlig reklame og 42 prosent fikk opp pornografiske bilder da de testet den digitale enheten barnet har fått utlevert på skolen. Dette ifølge forfatterne selv som nylig skrev et debattinnlegg om temaet på NRK.
Da jeg dro til skolen den ettermiddagen i forrige uke for å se på show, var jeg bekymra for at foreldrene i femte trinn var bakpå i planleggingen av 17. mai. Jeg dro hjem med helt andre bekymringer. Selv om jeg ikke aner hvem som baker pavlova og hvem som baker kvæfjordkake til nasjonaldagen, føles det likevel mer oversiktlig enn skoleelevenes digitale verden. Og det er ingen grei følelse. Det er heller ikke barn på 10 år som skal bære ansvaret for hva de søker på. Denne typen innhold skal de rett og slett ikke ha tilgang til. Det er ingen tvil om at både skole og foreldre må på banen for å møte utfordringene som følger med den digitale utviklingen både i og utenfor klasserommet.