Ikke fordi jeg ikke anerkjenner de utfordringene menn har. Jeg har selv to gutter i barneskolen og jeg er fullstendig klar over at dagens skolesystem favoriserer jenter. Jeg vet også at menn troner dystre statistikker innenfor selvmord, helseproblemer, adferd og kriminalitet. Det er grunn til å være bekymret over disse trendene, og det er saker som blant annet regjeringens Mannsutvalg skal se nærmere på.
Jeg tror likevel vi trenger 8. mars.
Spør du eldre kvinner om hva kvinnedagen betyr for dem, vil du kanskje få andre svar enn hos dagens ungdom. Men vi kan alle være enige om at vi fortsatt har en vei å gå. Min bestemor bodde på et småbruk ytterst på en øy i Vesterålen. Hun fikk sin økonomiske frihet den dagen hun mottok minstepensjon. Og det var ikke snakk om mange tusenlappene i måneden. Før det måtte hun spørre min ellers fine bestefar om «bypenger» hver eneste gang hun skulle handle noe til de fem barna, husholdningen eller seg selv.
Denne generasjonen kvinner hadde selvfølgelig en rekke andre utfordringer som hadde utspring i kjønnsforskjeller. Vold i nære relasjoner var for eksempel en privatsak sammenliknet med i dag.
Jakter flere kvinner etter nytt krav: – Det er bare å ta kontakt
Likevel er det stort behov for et krisesenteret på Verdal. Selv om dagens kvinner er økonomisk uavhengige, gjør det bedre enn guttene på skolen og har vokst opp med kvinnelige forbilder som Erna Solberg.
Jeg mener det at det fortsatt er god grunn til å feire 8. mars. Kvinnedagen trenger ikke redefineres selv om det er flere alvorlige samfunnsproblemer som rammer menn hardere enn kvinner.
Jeg går ikke i tog fordi jeg må vaske dassen oftere enn samboeren min, eller fordi hjernen min av en eller annen grunn lettere absorberer hvem som til enhver tid har bursdag, når det er dugnad og hvor fotballstrømpene til 10-åringen er. Jeg har ikke behov for at menn skal være kvinner eller motsatt. Her må alle finne sin løsning. Hjemme hos oss er det han som lager mat og det er han som lapper klær som går i stykker. Det er ikke så viktig så lenge maskineriet går rundt.
Det jeg imidlertid vil gå i tog for er strukturelle endringer i samfunnet som vitner om at ting fortsatt ikke henger på greip. At kvinner tjener mindre enn menn. At langt flere kvinner enn menn er fattige. At to tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner. Og at en av tre kvinner i verden har vært utsatt for fysisk eller seksuell vold minst en gang etter fylte 15 år, ifølge FN-sambandet. En undersøkelse sier at 23 prosent av norske kvinner at de har opplevd å bli voldtatt minst én gang i livet, skriver de.
Anket dommen etter overgrep mot egen stedatter – får strengere straff
Mange land har også ulike lover for menn og kvinner, som bestemmer om kvinner har til adgang til å jobbe, starte egen bedrift, eie jord eller å motta arv. Det er absurd og det er verdt å gå i tog for.
Så er det sånn at likestilling ikke trenger å være en konkurranse mellom kjønnene. Tvert i mot. Skal vi først ta for oss likestilling mellom kjønnene er det ingen tvil om at det er et felles prosjekt. Vi tjener alle på at både de typiske manneproblemene og de typiske kvinneproblemene tas på alvor. Men vi trenger ikke avlyse kvinnedagen. Vi kan samarbeide om utfordringene og likevel ha en dag hvor vi kan adressere de problemene som rammer kvinner spesielt.
Og så kan ingen kan være uenige i at årets parole er en av de viktigste sakene vi kan knytte nevene å gå i tog for, nemlig vold i nære relasjoner.