Jeg har ikke pendlet særlig mye. Og jeg har heller ikke vært en flittig togbruker. Men siden jeg fra 1. mars jobber både på Stjørdal og på Steinkjer er jeg innstilt på at toget er min nye bestevenn.
Og jeg innrømmer det lett: Jeg er nok en av de som har romantisert det å pendle med tog. Og min første morgenkaffe på toget til Steinkjer levde nesten opp til dette føleriet. Det var trønderlån på trønderlån før jeg nådde Skatval. Rådyr på snøkledde åkrer, en liten flokk med svaner som lettet da toget suste forbi og et imponerende antall vakre, verneverdige stasjonsbygninger å hvile øynene på. Jeg beundret rett og slett et levende sanntidsmaleri fra det nordtrønderske pendlerlivet i halvannen time, og ble så oppstemt at jeg tok meg i å småprate litt med damene ved siden av, «In real life». Det gjør man i ellers lite av i disse mobiltider.
På returen ble det imidlertid full stopp. I mitt relativt ferske forhold som togpendler, ble jeg dumpa og parkert på Verdal. Det var feil på en sporveksler og antatt ny tid var diffus. Jeg sto på perrongen og lurte på om jeg skulle gå hjem, eller overnatte på Verdal.
Nå blir togene du kanskje har sittet i donert til Ukraina
Jeg medgir at jeg ble skuffa. Og det var ikke pengene det sto på, selv om jeg betalte over 500 kroner tur/retur Stjørdal-Steinkjer. Det var tilliten som var brutt.
I en gjennomgang VG har gjort av Bane Nors togføring av avvik for alle persontog i Norge i fjor, viser det seg at 32,7 prosent av alle passasjertogene var forsinket eller innstilt. Nesten ett av tre tog i 2023 var med andre ord ikke i rute, og det er ifølge VG det verste resultatet på ti år. Thor Gjermund Eriksen som nylig startet opp i jobben som Bane Nor-sjef, har allerede lovet at punktligheten skal bli bedre. Og det bør han få til.
Har du en kjæreste som kommer for sent hver tredje gang, skal du være enormt forelska for å fortsette forholdet.
For all del, det kan jo hende man er typen som bare liker å vente. Men er du ikke det, er det i alle fall irriterende å vente på en kjæreste som ikke kommer, når du allerede har betalt dyrt for kinobilletten (les: togbilletten). Da er det nesten fristende å velge det litt billigere alternativet sørover, for toget fra Stjørdal til Trondheim koster tross alt bare 42 kroner, selv om det muligens er like ustabilt.
Skal vi klare å få til omstillinger i samfunnet, det såkalte grønne skiftet, da trenger vi gode togforbindelser. Vi trenger god infrastruktur generelt. For oss i Trøndelag gjelder det hyppige og forutsigbare togavganger i aksen nord og sør for Trondheim. Både Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer er befolkningstunge byer som kunne fungert som forsteder til Trondheim. Det er byer som kunne hatt enda større flyt i arbeidskraften dersom det hadde vært billigere og mer punktlig å pendle med tog.
Det skal sies at toget endelig dukka opp på Verdal stasjon etter to timer den kvelden. Forholdet ble gjenopprettet omtrent da jeg fikk varmen tilbake i fingrer og tær, og jeg slapp å betale for billetten til Stjørdal. Jeg er ikke ferdig med tog. Men det er litt for kostbart, litt for tregt og det går litt for sjeldent. Her er det gode muligheter for forutsigbare og livslange forhold mellom pendler og tog, men da er det en fordel at det i alle fall dukker opp til avtalt tid.