Steinkjer kulturhus åpner lørdag 2.september. Det er blitt et helt fantastisk bygg der kulturaktører virkelig vil få muligheten til å presentere seg.

Jeg håper på bred oppslutning blant kommunens innbyggere, men er også opptatt av å poengtere at det nye kulturhuset må leve side om side med det øvrige kulturtilbudet i kommunen. Dette gjelder også alle grende- og samfunnshus rundt om i kommunen som har fått kutt i tilskudd de siste årene.

En slik kutt-politikk provoserer folk utenfor sentrum og bidrar til unødvendig polarisering. Det er forståelig at man rundt om i kommunen reagerer på denne gedigne investeringen når det skjer samtidig som nevnte kutt i tilskudd og truede grendeskoler og HDO’er.

Nå står kulturhuset der og det blir meget viktig å «selge» ut til hele kommunen hvilke muligheter et slikt signalbygg gir. Det blir viktig å høste erfaring fra steder der et nytt kulturhus har bidratt til fantastiske kulturopplevelser i tillegg til økt interesse blant folk med tanke på tilflytting og bolyst. For det er der mulighetene ligger for Steinkjer; Interessante arbeidsplasser, godt oppveksttilbud – barnehager/skoler må suppleres med et rikt kulturtilbud. Da kan igjen Steinkjer kommune øke innbyggertallet.

Foto: LEIF ARNE HOLME

Derfor er det også viktig at den praktiske bruken av kulturhuset viser at det beriker også bygdene. At kulturhuset blir en smeltedigel av profesjonelle aktører – både lokale og utenfra- gjerne av «stort» format og lokale kulturaktører fra hele kommunen.

Bergmannsparken

Igjen: Det nye kulturhuset på Steinkjer gir hele kommunen utrolige muligheter for å få oppleve kultur og å få delta med kultur. Men i Malm har vi allerede en kulturhistorisk attraksjon av internasjonale dimensjoner. Bergmannsparken ivaretar – på vegne av Steinkjer kommune som eier – en kulturskatt av de sjeldne i og ved gruvetårnet i Malm.

Her står det fortsatt bygninger og installasjoner, utstyr og maskiner, som i seg selv er både industri- og samfunnsbygging på aller høyeste nivå. Fosdalens Bergverks-Aktieselskab er historien om kompetanse, gjennomføringskraft og kreativitet på høyeste nivå i universell sammenheng.

Bergmannsparken AS er kommunalt eid – og prøver innenfor gitte rammer å videreutvikle tilbudet. Men – og nå utfordrer jeg sikkert politikere i egne rekker og andres – det er ikke spesielt imponerende hvordan Bergmannsparken behandles - bevilgningsmessig. Alle vet at kulturhuset har en pris på cirka en halv milliard, noe som alle håper og jeg tror er vel anvendte penger. Bergmannsparken har et årlig driftstilskudd på kroner 100.000. I 2022 ble det bevilget kr 1,5 millioner til et visningsrom samt kommunikasjon av gruvehistorien. Visningsrommet i «Lamp-bua» er bygd og nå gjenstår å flytte gruvemodellen fra servicebygget samt at å ferdigstille arbeidet med å få på plass en digital kommunikasjonsarena for presentasjon av gruvehistorien.

Ap-politiker Kjell Haugan er også teatersjef for Eplene i Messehagen. Foto: Leif Arne Holme

I tillegg har vi på gang et samarbeid med Galleri Widegren som forvalter mange av Gustav Widegren sine kunstverk. Han var gruvearbeider og arbeidet på heltid i FB, men straks han kom heim fant han fram blant annet maling og pensler og tryllet fram mange kunstverk.

Men, og det er veldig viktig;

Her snakker vi om historien til et bergverks selskap i «upper class» i hele verden hva gjelder teknologi og kompetanse. Nord-Europas dypeste gruve helt ned til 1,2 kilometer under havoverflata med totalt

55 mil med tunneler i øst- og vestgruve! Skipning av jernmalm, svovelkis og kobberkis til hele verden, et selskap som sørget for en helt unik kommuneøkonomi i gamle Verran/Malm kommune som ble en foregangskommune som bygget samfunnshus, en moderne skole og et utendørs basseng osv. osv.

Eplene i Messehagen handler om deler av gruvehistorien og viser - foruten at det er et av Norges beste utendørsteatre - virkelig hvilken historieskatt vi har med å gjøre. Jeg kan bli engasjert, forundret og bittelitt irritert når jeg tenker på omfanget av gruvedrifta og hva det har betydd for Malm og omegn og hvordan det blir tilgodesett i kommunen i dag.

Slik er utsikten fra det nye kulturhuset. Foto: LEIF ARNE HOLME

Jada, har vært med i kommunestyret i en periode og er blitt informert og er som mange andre veldig bekymret for all informasjon om barnefattigdom, utenforskap, skoleresultater under landsgjennomsnitt og så videre og så videre. Dette er utrolige viktige saksområder som vi må ta fatt i. Men uten kultur og uten å få kunnskap om vår egen nære historie blir vi enda fattigere.

Frivilligheten i Malm og Follafoss og for så vidt Beitstad stiller opp for sine bygder noe som vi i Gruveteater får høste godene av under eplene. I Follafoss stiller stort sett alle opp når «Snu på flisa» arrangeres. Både Follafoss og Malm er unike hva gjelder industrihistorie som trengs å fortelles/kommuniseres om.

Hvis vi i tillegg får med oss SalMar og flere nye industrielle aktører og får presentert den nye industrihistorien parallelt med den gamle… oh la la… set - game - match !

Kulturskolen

Kulturskolen er et lovpålagt tilbud og skal være et tilbud til flest mulig for en rimeligst mulig pris. Nettopp på grunn av prisen prioriterer mange familier i dag vekk deltakelse i kulturskolen.

Det har i nordisk sammenheng vært mye forskning rundt hva Kulturskolen betyr for barn og unges utvikling som sjølstendige og kreative individer.

Studier viser at undervisning i Kulturskolen gir følgende utslag for den enkelte elev:

  • Øker hukommelseskapasitet og ferdigheter innen samspill/lagarbeid

  • Lærer seg utholdenhet og forsterker koordinasjon

  • Forbedrer matematiske evner (klarer seg bedre i matte på ungdomsskolen !)

  • Forbedrer evne til å forstå og lese

  • Øker evne til å ta ansvar og utvikler forståelse for kulturell historie

  • Lindrer stress og skaper følelse av oppnåelse/mestring

  • Fremmer sosiale ferdigheter og lytteferdigheter

  • Gir økende sjøltillit og utvikler empati

En slik positiv nytte for den enkelte elev gir igjen gode effekter til:

  • Familien, skolemiljøet, lokalsamfunnet, hele det øvrige samfunnet = God samfunnsutvikling

I tillegg er det de senere år kommet fram mye kunnskap av hva det å være tilknyttet en kulturskole har å si for inkludering/integrering.

Altså: Barn og unge gis opplevelse, deltakelse, glede, fellesskap, inkludering, integrering, samhandling, oppmerksomhet og læring.

Kommunestyret fikk innført søskenmoderasjon i siste periode etter forslag fra undertegnede, men det er ikke nok; kulturskolen må bli mye billigere og lettere tilgjengelig for alle elever i hele kommunen.

Et forsøksvis sammendrag og litt om økonomi

Kulturhuset har kommet for å bli, nå må vi vise i praktisk bruk at det blir et fantastisk PRE for Steinkjer kommune.

Bergmannsparken kan presentere en gruvehistorie som er unik og bør prioriteres og utvikles deretter.

Kulturskolen er en viktig arena for å utvikle den enkelte elev til et helt menneske. Ikke alle passer inn i en teoretisk skole, slipp til kulturskolen og sjølsagt også annen praktisk undervisning som gir mestring og sjøltillit.

Steinkjer kommune har en «omsetning» på ca. kroner 1.700.000.000 – altså 1,7 milliarder. Kulturetaten har et budsjett på cirka 64 millioner, knappe fire prosent av budsjettet.

Å bruke penger på kultur er å investere i mennesker – kanskje bør man investere mer i mennesker på flere områder i kommunen – kanskje kan det gi en gevinst – en humanprofitt – i framtiden ?

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24?

Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.