På et treningssenter sør i Bergen varmer Synnøve Skog (51) opp til dagens treningsøkt på en ergometersykkel. Sykepleieren fra Skarbøvik i Ålesund trener styrke og kondisjon flere ganger i uken.
Men i slutten av september i fjor fikk Skog et ufrivillig treningsopphold. Da ble hun smittet av korona og tvunget til å holde seg i ro.
– De første dagene hadde jeg feber og litt smerter i kroppen. Jeg følte meg uopplagt og manglet energi, sier hun om sykdomsdagene.
Dagene på koronahotell inneholdt lite bevegelse.
– På slutten ble jeg rastløs. Jeg prøvde å gå litt i trapper og kjente at det var mye tyngre enn normalt, sier hun.
Skog forteller at det gikk noen uker før hun hadde overskudd til trening igjen.
– Jeg var spent før den første økten. Det gikk forbausende bra, men jeg ble fortere sliten enn før, sier hun.
Da hun tok opp igjen treningen, begynte hun forsiktig med roligere økter enn normalt.
Øvelsene er de samme som før hun var syk.
– Det kjentes greit å komme i gang igjen. Jeg var bevisst på å begynne rolig. Jeg var kanskje for forsiktig, men var usikker på hvor hardt jeg burde presse meg, sier Skog.
Hun kjenner fortsatt at luftveiene er påvirket av infeksjonen koronaviruset gir.
– Hvis jeg trekker pusten dypt, kjenner jeg det i halsen og lungene. Jeg blir ikke preget av det i hverdagen, sier hun.
Dette sier eksperten
Silje Ask Solbakken er spesialfysioterapeut ved LHL-klinikken, hvor hun arbeider med opptrening av pasienter etter koronasykdom.
Hun sier mange av dem som har vært syke med covid-19 har tung pust og er redde for at det er farlig å trene.
– For mange er det ikke det, slår hun fast.
– Det som er viktig, er at man begynner rolig og trapper gradvis opp, fortsetter hun.
Solbakken sier det kan oppleves ubehagelig at pusten er litt dypere og går fortere enn normalt.
– Vi erfarer at mange er engstelige for å være i aktivitet og kjenne på anstrengelsen etter å ha vært syk med covid-19. Lungene blir påvirket under infeksjonen, og mange er redde og usikre fordi de ikke vet om de kan trene og hvordan trening påvirker kroppen.
Til dem som føler seg usikre har hun en oppfordring:
– Ta kontakt med helsepersonell, for eksempel fastlegen din. Søk hjelp og få trygghet, sier hun.
Slik bør du trene styrke
Når man starter opptreningen, sier Solbakken at normale former for styrke- og kondisjonstrening er godt egnet. Det er ingen spesielle øvelser eller treningsformer man bør unngå, så lenge man ikke åpner for hardt. Hun anbefaler ikke å starte med høyintensitetstrening uten å ha snakket med helsepersonell.
– Man kan starte med å ta på seg tursko. Det er farligere å ikke gjøre noe. Hvis man er inaktiv over tid, blir man dekondisjonert og muskelmassen reduseres, sier hun.
Dersom man skal trener styrke, sier Solbakken at det er fornuftig å ha fokus på de store muskelgruppene.
– Også her må man starte rolig og øke belastningen gradvis, påpeker hun.
Folkehelseinstituttet meldte i begynnelsen av januar om rundt 53.000 tilfeller av koronasmittede personer i Norge siden pandemiens start. Kun et fåtall av dem har fått profesjonell hjelp til opptrening etter sykdommen.
Solbakken tror det er mange flere som har behov for oppfølging etter koronasykdom.
– Vær venn med kroppen
Mette Kalager er lege, forsker og professor på Universitetet i Oslo (UiO). Der arbeider hun blant annet med klinisk effektforskning.
Hennes beste råd etter koronasykdom er å lytte til kroppen.
– De generelle rådene gjelder. Det handler om å holde seg i form og være venn med egen kropp. Hvis man kjenner at kroppen ikke orker å gi alt, er det fint å holde litt tilbake. Noen ganger vil hodet mer enn kroppen, da anbefaler jeg å lytte til de signalene kroppen gir, sier hun.
Kalager oppfordrer til å ikke bli fortvilet over tilbakeskritt, men heller rose seg selv for den treningen man klarer.
– Å være venn med kroppen betyr også at man bør holde seg i aktivitet. Det er veldig få medisinske tilstander som gjør at man ikke skal holde seg i noen form for bevegelse, sier hun.
Professoren sier det er for tidlig å si noe om langtidsvirkninger av viruset.
– Det er flere som rapporterer om slapphet og at sykdommen har påvirket pusten. På nåværende tidspunkt har vi ikke nok data til å slå fast hvorfor og hvordan viruset påvirket kroppen på lang sikt, sier hun.
Hun forteller at man vet fra før at virussykdommer kan føre til slapphet og mangel på energi.
– Så vidt vi vet skiller ikke opptrening etter korona seg fra opptrening etter annen virusinfeksjon, avslutter Kalager.
– Kan ha hatt en positiv effekt
På treningssenteret i Bergen er Synnøve Skog ferdig med oppvarmingen til dagens økt. Ergometersykkelen sprites ned før hun beveger seg bort til treningsapparatene.
Det klirrer i vektskivene mens teknomusikken summer i bakgrunnen. Med kraft og presisjon drar hun bøylen ned mot brystet i jevne bevegelser.
Skog sier det er en god følelse å være i gang igjen. Perioden da hun ikke kunne trene var nemlig kjedeligere og mer ensformig.
Derfor mener hun at sykdomsperioden kan ha hatt en positiv effekt for motivasjonen og treningsiveren.
– Når man sitter inne og er syk, gleder man seg veldig til å komme i aktivitet igjen. Det har vært veldig deilig å bevege seg og komme seg ut igjen, sier hun.
For henne har det hatt stor betydning at treningssentrene har vært åpne.
– Da de skulle komme med nye restriksjoner var jeg redd for at de skulle stenge treningssentrene igjen.