Hver fredag vil våre Sprek-eksperter svare på spørsmål fra leserne. Lurer du på noe om trening, kosthold eller helse, kan du sende inn ditt spørsmål nederst i denne saken.
Spørsmål: Kan carnivoredietten (kjøttspiserdietten på norsk) være gunstig?
Har master i samfunnsernæring. Er nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap. Driver bloggen Sunn skepsis. Er med i Nasjonalt råd for ernæring.
Erik Arnesen svarer:
«Carnivore»-, eller «kjøttspiserdietten», er i praksis en meget restriktiv eliminasjonsdiett som ekskluderer de fleste matvarer som kommer fra planteriket. Dette er den mest ekstreme formen for lavkarbodietter, og enkelte unngår også meieriprodukter og egg. Noen tillater seg å tilsette litt salt. Denne har fått en del tilhengere som følge av anbefalinger fra kjendiser, bloggere og bøker som argumenterer for dietten med alt fra filosofiske til politiske synspunkter. Noe pålitelig medisinsk eller ernæringsmessig dokumentasjon for at den er gunstig i seg selv, eller bedre enn andre motedietter, finnes derimot ikke.
Kjøtt er relativt næringsrikt og er en meget god kilde til blant annet protein, jern og vitamin B12, men inneholder likevel ikke alt vi trenger. Som alle ensidige dietter har en helt kjøttbasert diett derfor potensielt negative ernæringsmessige konsekvenser.
Det skrives uendelig mye om sunn og usunn mat. Men hva er det egentlig? Eksperten svarer.
Altfor høyt vitamin A-inntak
Dersom man utelukker planter og meieriprodukter, vil ikke kroppen få noe fiber og ofte mangle viktige næringsstoffer som jod, folat, kalsium og vitamin C. Inntaket av mettet fett vil derimot bli mye høyere enn anbefalt. Ernæringsmessig sett vil det bli bedre av å tillate seg fisk og egg. De nevnte næringsstoffene lar seg dekke av multivitamin-/mineral-tilskudd for å unngå mangelsykdommer, men det er allikevel ikke nødvendigvis optimalt for helsen på lang sikt.
På den annen side kan også et veldig høyt inntak av jern fra kjøtt bli et problem for enkelte, mens vitamin A-inntaket fort blir altfor høyt dersom man spiser mye lever hver dag.
Å spise mye protein kan være gunstig for å begrense appetitten og dermed lettere gå ned i vekt, men proteiner finnes i alle slags matvarer, ikke minst meieriprodukter, men også belgvekster og korn. Det ser faktisk ut som de som får mer protein fra plantematvarer, har bedre helse enn de som spiser mye protein fra kjøtt. Et regelmessig høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidete kjøttprodukter er forbundet med høyere dødelighet og økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, fedme og flere typer kreft (blant annet mage- og tarmkreft) sammenlignet med et mer plantebasert kosthold i tråd med offisielle kostråd.
Det er likevel ikke nødvendig å eliminere rødt kjøtt fra kostholdet, men kjøttinntaket bør likevel ikke gå på bekostning av fisk, grønnsaker, belgvekster, nøtter og grove kornprodukter, som vi bør spise en god del mer av. For lite grove kornprodukter og nøtter i kostholdet, samt et for høyt inntak av bearbeidet kjøtt, er noen av kostholdskomponentene som bidrar til tap av flest friske leveår i Norge.
Søk hjelp
En slik diett bør ikke brukes for å forebygge eller behandle kronisk sykdom, som for eksempel hjertesykdom eller kreft. I beste fall kan noen føle seg bedre på en rent kjøttholdig diett fordi de har en ukjent allergi eller intoleranse mot en eller flere matvarer de har kuttet ut (kjøttallergi er svært sjeldent).
Da bør man imidlertid ha like mye fokus på å reintrodusere flere matvarer gradvis, slik at man kan ha et så allsidig og fullverdig kosthold som mulig. Dette er en krevende prosess som helst bør skje i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog eller allergispesialister.
Det eneste som finnes av «dokumentasjon» om «carnivore»-dietten i dag, er historier fra enkeltpersoner. Svakheten med å bruke det som «bevis» er at vi ikke får høre om dem som har prøvd, men ikke lykkes. Ironisk nok kan man like lett finne vel så mange suksesshistorier fra personer som har sluttet å spise kjøtt.
Hver fredag vil våre Sprek-eksperter svare på spørsmål fra leserne. Du kan stille ditt spørsmål under her.
Her kan du lese mer om våre eksperter:
Yngvar Andersen
Personlig trener. Mest kjent fra treningsprogrammet NRK Puls. Er nå gründer av Naardic.
God på motivasjon, hjemmetrening, trene med egen kropp.
Melina Magulas
Har en master i idrettsfysiologi og biomekanikk fra Norges idrettshøgskole (NIH). Er nå doktorgradsstipendiat i fysisk aktivitet ved NIH. Jobber som foreleser ved Akademiet for Personlig trening og er tilknyttet Magnat Center som performance coach og fysiolog. Driver podkasten Prestasjonsprat med ektemannen Eirik Myhr Nossum, landslagstrener i langrenn for herrer allround.
Erik Arnesen
Har master i samfunnsernæring. Er nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap. Driver bloggen Sunn skepsis. Er med i Nasjonalt råd for ernæring.
Mari Eskerud
Autorisert klinisk ernæringsfysiolog. Jobber som produktsjef innen medisinsk ernæring for Nestlé Health Science. Har podkasten Matmyter. Er aktiv på Instagram under @mari.eskerud.ernaering
Jøran Hjelmesæth
Overlege og leder på Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst, Sykehuset i Vestfold. Professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt råd for ernæring.
Samira Lekhal
Har studert medisin og psykologi, er spesialist i indremedisin med doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdom. Jobber som overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst. Er grunnlegger av GreeNudge, som jobber med å fremme helse og bærekraft. Aktiv på Instagram under @spislevnyt.
NB: Rådene ekspertene gir baseres på informasjonen innsender har oppgitt. Vi kan derfor ikke garantere at de passer hele helsesituasjonen til innsender. Det kan derfor være lurt å også ta kontakt med lege eller annet helsepersonell.