I 2015 ble Hege (26) og Arvid Lillebø (26) foreldre til en liten jente. Da var de 22 år gamle.

– Det var planlagt. Vi hadde vært kjærester i nesten syv år og hadde fått kjenne på hvordan det var å bare være oss. Vi følte oss klare, sier Hege.

Siden den gang har de fått enda en datter. Nå venter de sitt tredje barn, en sønn, i februar.

SELVSTENDIG: – Jeg mener det er en fordel at ungene vokser opp og blir selvstendige mens vi fremdeles er unge, sier Arvid. Foto: Pål Christensen

Studenter, yrkesaktive og småbarnsforeldre

Selv om ekteparet har fått barn langt før gjennomsnittet i Norge, har de aldri angret.

– Hadde vi ventet til vi ble 40 år, er det ikke sikkert at vi hadde hatt energi til å gjøre mye annet ved siden av å være småbarnsforeldre, sier Arvid.

Gjennom hele småbarnsperioden har ekteparet nemlig klart å kombinere rollen som småbarnsforeldre med fulltidsstudier og jobb ved siden av studiene – uten at det har gått utover familielivet.

Det gjør det naturlig å stille spørsmålet;

– Hvordan får dere det til?

BEGRENSET STUDIETID: Den begrensede studietiden som småbarnsforeldre har ikke bare vært negativ. – Vi er blitt mye flinkere til å jobbe effektivt. De få timene man har til rådighet når barnet legger seg, må man utnytte til fulle. Vi vet nemlig ikke om vi får noen timer dagen etter, sier Hege. Foto: Pål Christensen

– Jeg tror det handler om planlegging og støtte. Vi har vært flinke til å legge opp dagene våre og å gå hundre prosent inn for det vi driver med. Når vi er på jobb, er det jobb som gjelder, og det samme gjelder for studietid og familie. Vi forsøker så godt vi kan ikke å blande rollene i hverandre, sier Arvid.

I tillegg har de fått god støtte fra både foreldre, søsken og besteforeldre da de har bodd i nærheten. I hektiske eksamensperioder har de også selv byttet på å gå i forelesning og å passe barnet.

For de som studerer borte fra familien, byr nok livet som student og småbarnsforeldre på større utfordringer, tror de.

SMÅBARNSFORELDRE: – Når ungene våre er gamle nok til å klare seg selv, er vi bare litt over 40 år. Da har vi fortsatt hele livet foran oss og kan gjøre som vi vil. Samtidig er vi relativt unge når vi skal følge opp eventuelle barnebarn. Nå er det ikke mange år før vi er ferdige med å være småbarnsforeldre, og da venter andre utfordringer, sier Hege Lillebø. Foto: Pål Christensen

– En klar fordel å få barn tidlig i 20-årene

Det er helt klart flere fordeler enn ulemper med å få barn i ung alder, mener det unge ekteparet fra Sandnes.

En av fordelene de nevner, er at det biologisk sett er optimalt å få barn tidlig i 20-årene, slik de selv har gjort.

– I den alderen har du mest energi å ta av. Du er bedre rustet til å takle mindre søvn og har et bedre grunnlag for å klare å følge barna rent fysisk når de blir eldre, sier Arvid.

VIKTIG FOR MENN: Det er viktig at unge menn tar kvinnens fertilitet med i sine vurderinger, mener Anne Britt Vika Nilsen. – Selv om menn er fertile i en lengre periode, er de fleste par noenlunde jevngamle. Mennene er gjennomsnittlig to til tre år eldre idet de blir foreldre for første gang, og derfor blir den biologiske begrensningen viktig for begge. Foto: Guro Kyte Børsheim

Anne Britt Vika Nilsen, førsteamanuensis ved institutt for helse- og omsorgsvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet, er enig.

Biologisk sett er det en klar fordel å få barn tidlig i 20-årene for både kvinner og menn, sier Nilsen.

Det er mindre risiko for komplikasjoner ved svangerskap og fødsel, det er lettere å bli gravid på egenhånd og lettere å lykkes med reproduksjonsteknologi om en skulle ha problemer med å bli gravide, påpeker hun.

– Dyrt å få barn

Det er en stor omveltning å bli foreldre, også økonomisk. Det tror ekteparet at mange unge kan se på som en ulempe.

– Det er dyrt å få barn. Det er mye utstyr man trenger og høye prisnivåer, og mange ønsker nok å skaffe seg en økonomisk trygghet først, sier Arvid.

– Men selv om vi har vært studenter under mesteparten av småbarnsperioden, har de klart seg fint, sier Hege.

De har hverken tatt opp lån eller mottatt noen ektraordinær støtte fra foreldre for å få det til å gå rundt.

– Norge legger godt til rette for at man skal få barn når man er ung, sier Hege.

INGEN ULEMPE: Økonomi behøver ikke å være en begrensning eller ulempe med å få barn tidlig, påpeker Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Forbrukerøkonom Mange Gundersen er enig.

– For de aller fleste er støtteordningene i Norge så gode at økonomien ikke behøver å spille en sentral rolle i vurderingen av om man skal få barn tidlig eller sent.

Han anbefaler småbarnsforeldre å sette seg inn i støtteordningene som finnes.

– Det beste du kan gjøre, er å forsøke å planlegge hvilke økonomiske prioriteringer som må gjøres når barnet kommer, og å finne ut av hvilke ordninger som passer best for deg og din familie.

Slik har ekteparet løst økonomien

Selv har ekteparet hatt periodevis inntektsgivende arbeid, i tillegg til studiestøtte. De har også benyttet seg av foreldrestipend fra Lånekassen, hvor de har fått mellom 120.000 og 130.000 kroner pr. barn.

– I perioder har jeg tatt ut graderte foreldrepenger fra jobben mens jeg fortsatte studiene. Slik har jeg kunnet jobbe mindre uten at husstandens inntekt har gått ned, sier Arvid.

Han hadde dessuten jobbet fulltid i flere år før han startet studiene. Derfor var han allerede etablert på boligmarkedet, og han hadde oppsparte midler.

– I bunn og grunn vil jeg påstå at dette med økonomi også handler om grundig planlegging, smarte beslutninger og god oversikt. Da vet man hva man til en hver tid kan tåle av uforutsette utgifter. Det skaper trygghet i hverdagen og gjør at man kan ta smarte avgjørelser om innkjøp og investeringer, sier Arvid.

INGEN BEGRENSNING: Hege og Arvid Lillebø mener at overgangen fra å være studenter til å bli småbarnsforeldre ikke har endret livskvaliteten deres. – Vi har ikke sett på barna som en begrensning. Det er selvsagt mange hensyn som må tas, men samtidig føler jeg at vi får gjort mange av de samme tingene som vi gjorde før vi fikk barn, sier Hege. Foto: Pål Christensen

– Et godt familieliv fremfor et optimalt studieliv

TRE RÅD: Hege og Arvid Lillebø har tre råd til dem som ønsker å få barn i ung alder. Sørg for å ta vare på hverandre som par, strukturer og planlegg dagene, og sørg for at du har støtte og tilgang på hjelp fra folk rundt deg. Foto: Pål Christensen

Å føle at man går glipp av ting er en av ulempene paret nevner, uten at de selv har følt noe særlig til dette.

– Når man får barn, får man en del begrensninger, både tidsmessig og økonomisk. Mange føler nok kanskje at de er nødt til å gi slipp på det «frie livet» som ung, men personlig har jeg alltid følt at det har vært mindre viktig enn å bli far, sier Arvid.

Dessuten kan du få begrenset med studietid sammen med andre medstudenter om du får barn i studietiden.

– Men for oss har det vært viktigere å ha et godt familieliv enn et optimalt studieliv, sier Arvid.

Dette er suksessfaktoren

Ifølge Tone Strømøy, forfatter av boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser», er holdninger suksessfaktoren bak hvordan man kan klare å kombinere familieliv, studier og jobb.

BARNA KREVER IKKE MYE: Tone Strømøy, universitetslektor ved fakultet for lærerutdanning ved Oslo Met, mener altfor mange småbarnsforeldre føler at de trenger å ha alt på plass: hus, bil, fast jobb og hytte. – Men barna krever ikke mer enn å ha det hyggelig med sine foreldre. Det er mye viktigere enn materielle ting, sier hun. Foto: OsloMet

– Det som er riktig for noen, er ikke nødvendigvis riktig for andre, men i bunn og grunn tror jeg det handler om holdningen man har. Er man villig til å brette opp ermene og innordne seg etter økonomi og øvrige rammer man har, kommer man langt.