Juno fyller snart halvannet år. Hun holder i trusen sin og stirrer opp på mammaen sin hjemme på Røa i Oslo.
– Mamma, do! roper hun.
Hadde vi spolt noen måneder tilbake i tid, hadde denne enkle kommunikasjonen sett helt annerledes ut.
Brukte tegnspråk
Allerede da Juno var åtte måneder gammel, begynte foreldre å lære henne tegnspråk – til tross for at hun hverken er døv eller tunghørt. Tegngivningen kun var ment som et supplement til talespråket.
– Vi ville gi Juno et verktøy slik at hun kunne kommunisere med oss før hun lærte seg å prate med ord. Målet med tegnspråket var å bli kjent med barnet vårt. Tidlig bleieavvenning ble bare en bonus, forklarer Rostadmo.
Rostadmo, som er lege, mener at det er lettere for babyer å lære å bruke hendene enn å bruke tungen.
– Det er nok mange som bruker tegn med barnet uten at de tenker over det. Man vinker for eksempel når man sier ha det. Vi har bare satt dette i system.
Det første tegnet var vanskeligst å få til.
– Vi måtte gjøre det samme tegnet om og om igjen samtidig som vi sa ordet, forteller mamma Rostadmo.
Når Juno først forsto konseptet med å gi tegn, begynte foreldrene å gjøre flere og flere tegn når de snakket med henne.
Ny studie: Tidlig barnehagestart kan gi forsprang
– Virket unaturlig å la henne bæsje i bleien
For å fortelle foreldrene at hun måtte på toalettet, pleide Juno å prikke pekefingeren inn i den motsatte håndflaten. Det betydde at hun måtte bæsje.
– I starten begynte Juno å gjøre tegnet når hun hadde bæsjet i bleien. Etter hvert begynte hun også å gjøre tegnet før hun måtte på do. Da virket det helt unaturlig å la henne bæsje i bleien fremfor å hjelpe henne på do, forteller pappa Battersby.
Nå fyller Juno snart halvannet år. Hun bruker ikke lenger bleier.
– Det skjedde gradvis over sommeren. I starten brukte hun bleier om natten, men nå er hun tørr både på dagen og om natten, sier Rostadmo.
Nye regler for å søke om foreldrepermisjon: Her er endringene
Uvanlig på hørende barn
Å bruke tegnspråk med barn er ikke nytt. Det brukes blant annet på hørselshemmede barn. Det som er uvanlig er å bruke det på hørende barn.
– Jeg ser ingen problemer med å bruke bilder og små tegn som støtte i språkutviklingen eller pottetreningen så lenge foreldrene er bevisste på språket og ordene, og at bilder og tegn er supplerende. Tegn som støtte til språket kan føre mye positivt med seg. Bleieavvenning på generell basis går best når barnet er bevisst og modent nok for oppgaven, og når foreldre kan snakke med barnet om det de gjør. Men benytter de tegnspråk som kommunikasjonsform med et hørende barn blir jeg skeptisk, sier Lise Gøransson.
Hun er styremedlem i Landsgruppen av Helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund, og leder på Sentrum helsestasjon i Stavanger. Hun understreker at dette er én families erfaring, og at det er flott at de har funnet en metode som fungerer for dem.
Lite forskning på feltet
Berit Fulsaas, avdelingsleder i fagavdeling hørsel i Statped sørøst (statlig spesialpedagogisk tjeneste), mener det ikke er negativt å visualisere overfor barn.
– Når man bruker tegn i kombinasjon med norsk talespråk med et hørende barn, kan språkutviklingen skje raskere. Disse foreldrene har funnet fasiten med sitt barn, men for andre foreldre kan dette «bildet» tenkes å være annerledes, sier Fulsaas.
Hun påpeker at det er individuelle forskjeller blant barn, og at det ikke er tilstrekkelig forskningsbasert grunnlag til å anbefale om foreldre bør bruke denne metoden på hørende barn eller ikke.
– Ut fra erfaringsbasert kunnskap er tegn en god støtte i språkutviklingen, men man skal være seg bevisst på hvordan tegn brukes i kommunikasjon, sier Fulsaas.
Norge har de rimeligste bleiene av europeiske ferieland
«Tidsklemma» spiller inn
I Norge er det tradisjon for å slutte med bleier i to- til treårsalderen. Noen barn er også nærmere fire år før de er kvitt bleien.
– Vi må nok flere generasjoner tilbake i tid for å finne at flertallet av barn sluttet med bleier tidligere enn de gjør i dag, sier Gøransson ved Sentrum helsestasjon.
For liten tid i hverdagen kan være noe av grunnen til at barn slutter så sent med bleier i Norge, mener hun.
I flere andre i land, slutter barn mye tidligere med bleier sammenlignet med norske barn.
– Å sette barn på potte svært tidlig, er en kulturell tradisjon i noen land. Suksessen med pottetreningen, i kombinasjon med dårlig økonomi i disse landene, gjør at møtet med norske familiers holdning og praksis til bleiebruk er overraskende for dem, sier Gøransson.
– Mødre jeg har snakket med, fra blant annet Øst-Europa og Russland, er oppgitt over at norske foreldre lar ungene bruke bleie til de er to, tre og fire år.
– Vil du anbefale at man slutter tidligere med bleier?
– Jeg anbefaler at foreldre gjør det i takt med barnets modenhet, om det så er ved halvannet- eller treårsalder, sier Gøransson.
På tide å kutte ut bleiene? Her er tipsene
– Skader ikke å prøve
Rostadmo og Battersby tror at mange er skeptiske til å lære hørende barn tegnspråk, fordi de er redde for at det vil sinke barnets talespråk. Men det er snarere tvert imot, mener de.
– Nå prater Juno veldig bra. Det handler nok om at hun tidlig er blitt vant til å kunne uttrykke seg, sier Rostadmo.
Dersom man kan kommunisere med barnet sitt, er det ingen ting i veien for å forsøke tidlig bleieavvenning, mener de.
– Alle barn er forskjellige, men det skader ikke å prøve. Gi det et par uker, og dersom det ikke går, så kan man gå tilbake til bleie, mener Rostadmo.