I 2015 opplevde over 20.000 barn at foreldrene ble skilt eller separert, ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det finnes ikke opplysninger om hvor mange samboerpar med barn som gikk fra hverandre, så tallet er i realiteten høyere.

For om lag ett år siden ble Sølvi Foss og Finn Erik Walan en del av statistikken. Sammen har de en gutt på ti og en jente på åtte år som fikk vite at foreldrene ikke lenger skulle bo sammen.

– Det var en lang prosess hvor vi lenge utsatte å snakke med dem. Men da det ble aktuelt, fortalte vi det rett frem; at vi voksne hadde bestemt oss for at vi ikke kunne være kjærester lenger, men at vi ville fortsette som venner og foreldre, forteller Foss.

Les eksperttipsene lenger ned i saken.

BRUDD: Sølvi Foss og Finn Erik Walan gikk fra hverandre for ett år siden. Sammen har de barna Carl Fredric og Lise Sofie som i dag er henholdsvis ti og åtte år gamle. Foto: Privat

Fortsatte å bo sammen

Hun og Walan valgte å fortsette livet som før, og ble boende sammen en stund etter at bruddet var et faktum.

– For oss var det fint å kunne vise barna at beskjeden om bruddet ikke skapte noen dramatisk endring i hvordan vi var med hverandre. Vi har vært opptatt av å vise dem at vi kan samarbeide, og at det å ha foreldre som er venner kan fungere fint – selv om vi ikke er kjærester, forklarer Foss.

Hun er utdannet pedagog og familieterapeut. I 2013 ga hun ut boken Lappeteppefamilier, og i 2016 kom boken Ekte hverdag.

VÆR ANSVARLIG FORELDER: – Ikke la deg vippe av pinnen av at den andre forelderen ikke gjør alt på «riktig måte» i et brudd. Det trengs faktisk bare én sterk og stødig forelder for at barnet skal få det bra, sier skilsmissecoach Line Strandvik. Foto: Privat

Foreldrene påvirker barna

Line Strandvik jobber som skilsmissecoach. Hun hjelper kvinner og menn som ønsker et godt liv for seg og sine barn etter å ha gått fra hverandre. Strandvik opplever at mange blir overrasket over hvor bra barn takler et brudd - dersom det gjøres på riktig måte.

– Ikke glem at den beste måten å hjelpe barna på er å hjelpe seg selv. Barn reagerer nemlig som vi foreldre reagerer. Foreldres fremtoning og hvordan de har det inni seg, har alt å si for hvordan barna takler det, sier Strandvik.

BARNA FØRST: Det viktigste, både før, under og etter et brudd, er å ha fokus på barnet og ikke konflikten man er i, sier Sønstebø: – Man må hele tiden tenke hva som vil bli best for barnet, og sette barnets behov foran egne behov og et eventuelt ønske om å ramme den andre eller «vinne konflikten». Foto: Lena Saugen

– Sett barnet først

Barnepsykolog Ingrid Sønstebø sier de fleste barn opplever et brudd som dramatisk, og kan føle på utrygghet og sorg når de får beskjeden om at foreldrene skal gå fra hverandre.

Hun påpeker imidlertid at de fleste barn tåler et brudd hvis foreldrene tar hensyn til barnet i prosessen og unngår langvarig konflikt.

– Man må hele tiden tenke hva som vil bli best for barnet, og sette deres behov foran egne. Kanskje føler du deg krenket, avvist eller dårlig behandlet. Det kan være sterke følelser og vanskelig å tenke på barnet. Men klarer du det, skåner du barnet ditt, råder Sønstebø.

Hun opplever at langvarig konflikt mellom foreldre skader barn emosjonelt. Ikke sjelden får hun spørsmål om å behandle barns depresjon eller angsttilstand, forårsaket av foreldrekonflikt.

– Det foreldrene ber meg om, er egentlig å «lappe sammen barna» og sende dem tilbake i krigen igjen. Men når konflikten er årsaken til barnas psykiske lidelser, må konflikten stoppes hvis barna skal få det godt, sier hun.

Viktig logistikk

Sølvi Foss har i dag flyttet sammen med barna fra Lillestrøm til Horten. Med en drøy times kjøretur fra hverandre har logistikken blitt viktigere enn noen gang.

– Det har vi løst ved at Finn Erik kommer til Horten og bor sammen med barna i mitt hus noen ukedager. De dagene han er her, drar jeg på reise med jobb eller er sammen med min eldste sønn der hvor han bor. Annenhver helg er barna hos ham. Vi bytter på hvem som kjører og henter, og vi gjør mange aktiviteter sammen.

LØSNINGSORIENTERT: Sølvi Foss råder foreldre til å finne gode løsninger etter et brudd: – Det kan være vanskelig å sette opp samværsavtaler som skal gjelde i mange år. Forsøk heller å lage en avtale for det første halve året, evaluer, og lag deretter for et nytt halvår. Her med barna Lise Sofie og Carl Fredric. Foto: Privat

Samarbeider godt

Paret forteller at de samarbeider godt og oppdaterer hverandre på telefon gjennom uken. Klær og utstyr flyter fritt mellom husene, og de er ikke så opptatt av hvem som kjøper hva. Avtaler lages fortløpende, store dager feires sammen og deler av ferier tilbringes som én familie.

Foss har en oppfordring til foreldre som er i ferd med å gå fra hverandre:

– Tenk på at barna fortjener å ha to voksne som klarer å snakke sammen. Det er vondt å gå gjennom et brudd, men når bruddet først er et faktum er det viktig å forsone seg med det som har skjedd og legge vekk eventuelle bitre følelser. Foreldre skal samarbeide, ikke kjempe mot hverandre.

Slik forteller dere barna om bruddet:

Er dere i tvil om dere skal gå fra hverandre; vent med å si noe til barnet. Hvis dere har bestemt dere - slik går dere frem:

1. Handle raskt

– Har dere bestemt dere, bør dere fortelle det raskt og handle på det raskt for å vise at dere er trygge og sikre på valget.

2. Bli enige

– Bli enige om hva dere skal si, ha samme versjon og vis at dere støtter hverandre.

3. Unngå syndebukk/offer-fremstilling

– Unngå å fremstille den ene forelderen som syndebukk og deg selv som uskyldig offer. Vær oppmerksom på at barn fanger opp ting mellom linjene, så selv om dere sier det «riktige» merker de hvis du ikke mener det. Sørg derfor for at du mener det du sier.

4. Unngå å «skylde på» barnet

– Unngå enhver form for årsaksforklaring som kan spores tilbake til barnet. Ikke si at dere krangler for mye eller er veldig slitne, for da kan barnet tenke at det er deres feil at dere går fra hverandre.

5. Ikke gå inn i detaljer

– Ikke gå inn i forklaringer om hvorfor forholdet ikke fungerer og la barna slippe å prøve å rydde opp i deres forhold. De vil bare føle seg maktesløse. Det beste er å si «mamma og pappa er ikke kjærester lenger» og holde dere til det. Vis at dere er trygge og sikre på valget, det er ingen katastrofe – det er en naturlig avvikling av et forhold.

6. Unngå for mye følelser

– Begge voksne bør snakke om bruddet uten å bli for emosjonelt berørt. Vis at dere takler det fint, at dere er sterke og trygge og det ikke er noe å være urolig for.

7. Vær der for barnet ditt

– Gjør det klart at et forhold mellom barn og foreldre varer evig uansett, i motsetning til kjæresteforhold som ikke nødvendigvis varer livet ut. Barn kan bli redd for å miste foreldrene sine, så vær tydelig på at de ikke vil miste noe som helst.

Kilde: Skilsmissecoach Line Strandvik

UNNGÅ DÅRLIG SAMVITTIGHET: – La barnet få lov til å ringe og sende meldinger til den andre forelderen uten å kjenne på dårlig samvittighet. Barnet skal ikke måtte passe på «rettferdig fordeling av seg selv og sin kjærlighet» mellom foreldrene, sier Sønstebø. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Slik sørger dere for at barna får det godt etter bruddet:

1. Unngå å gi barnet dårlig samvittighet

– La barnet få lov til å ha tilstrekkelig kontakt med begge foreldrene, ut fra barnets ønsker og behov. «Pappajenta» må få lov til å ha mest kontakt med pappa uten at mamma gir henne dårlig samvittighet, så lenge pappa er en god far. Foreldre må også tåle at barnet sier fine ting om den andre forelderen og det morsomme de har gjort sammen.

2. Ikke snakk nedsettende om den andre forelderen

– Unngå å snakk negativt om den andre forelderen. Gjør du det, lærer barnet at det er greit å snakke stygt om andre og kan selv få svekket selvfølelse siden det vet at det kanskje ligner på den forelderen det snakkes om.

3. Unngå dårlig stemning

– Barnet må få slippe å overvære dårlig stemning eller krangling når foreldrene møtes. Prat litt sammen eller hils i det minste hyggelig når dere møtes. Sørg for at barnet føler seg trygg på at stemningen ikke blir dårlig om dere begge er til stede på fritidsaktiviteter og avslutninger.

4. Sørg for at barnets hverdag ikke blir for stressende

– Det er viktig for barnet at det livet ikke blir for komplisert og stressende etter et brudd, og at de gamle aktivitetene opprettholdes. Hvis barnet vil treffe bestevennen sin som er mors nabo når barnet er hos far, bør far ta hensyn til barnet ved å tilby seg å kjøre barnet dit.

5. Samarbeid om grenser

– Barnet trenger at foreldrene kan samarbeide til en viss grad om grenser, slik at de ikke avviker altfor mye i de to hjemmene. Alt trenger ikke å være likt, men det er slitsomt å forholde seg til to veldig forskjellige verdener.

6. Hold hverandre oppdatert

– Foreldre bør forsøke å samarbeide om barnets skolegang og fritidsaktiviteter. Begge må holde seg informert om hva som skjer i barnets liv og følge opp der det er naturlig.

Kilde: Barnepsykolog Ingrid Sønstebø

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.