Søk opp din skole i tabellen litt lenger ned i artikkelen.
– Hvilken kommune du bor i og hvilken skole du går på, har mye å si for hvor mye du lærer på skolen. Slik bør det ikke være, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten.
Bakgrunnen er en SSB-rapport, hvor det er beregnet hvor mye hver enkelt skole bidrar med av læring, justert for sentrale faktorer, som foreldres utdanningsnivå.
Skolene som bidrar mest til elevenes læring fra 5. til 7. klasse og på ungdomsskolen, gir elevene over ett skoleår mer læring enn de svakeste, ifølge departementet.
For de yngste elevene utgjør forskjellen på det meste to skoleår, men forskerne har ikke tidligere skoleresultater å sammenligne med på 1.–4. trinn og sier derfor at disse resultatene må tolkes noe mer forsiktig.
Skolebidragsindikator – et tall mellom 1 og 6
Eksamensresultater og resultater på nasjonale prøver offentliggjøres med jevne mellomrom, men hvor mye forteller de egentlig om skolens kvalitet?
En rekke studier viser at elevenes familiebakgrunn har svært mye å si for hvor godt elevene gjør det på skolen.
Det er derfor Kunnskapsdepartementet har bestilt en rapport som analyserer skolebidragsforskjeller mellom kommuner, storbyer og skoler i Norge.
På denne skolen har ikke elevene lov å bruke mobiltelefon i skoletiden
– Jeg mener rapporten viser at det er store forskjeller mellom skolene i Norge. Det er også tegn til, selv om de ikke er veldig store, at forskjellene øker, sier Røe Isaksen til Aftenposten.
Han legger til:
– Utgangspunktet er jo at vi vil ha en skole som gir alle elevene like gode muligheter uavhengig av hvor i landet de bor og hvilken skole de går på.
Skolebidragsindikatoren er et tall mellom 1 og 6. Det nasjonale snittet er 3,4. Det gis én indikator for 1.-4.-trinn, én for 5.–7. trinn og én for ungdomsskolen. Skoler med få elever er ikke med.
SSB presenterer tallene med et usikkerhetsintervall. Den viktigste kilden til usikkerhet er tilfeldig variasjon. Dette vil slå hardere ut på skoler med få elever. Selv om skoler med 20 elever eller færre er utelatt, og man presenterer indikatorer for sammenslåtte år (2015+2014, 2013+2012 og 2011+2010), blir indikatorene presentert med et usikkerhetsintervall. Ca. halvparten av skolene ligger på snittet, altså ikke signifikant over eller under snittet på 3,4.
Forskjeller mellom storbyene
Rapporten har sammenlignet storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og Drammen.
På småskole- og mellomtrinnet skiller Oslo seg fra de andre storbyene med en god del flere skoler som ligger signifikant over snittet.
På småskole- og mellomtrinnet skiller også Drammen og Stavanger seg ut, ved å ha svært få skoler som ligger under snittet i skolebidrag, oppsummerer SSB.
På ungdomstrinnet er det Trondheim og Bergen som har høyest kommunebidrag.
Oslo ligger godt over de andre storbyene og gjennomsnittet for hele landet i kommunebidrag på småskole- og mellomtrinnet, men like under snittet i bidrag på ungdomstrinnet, skriver SSB.
– I Oslo-skolen virker det som man på ungdomstrinnet i mindre grad lykkes med å opprettholde eller forbedre resultater for gjennomsnittlig til godt presterende elever enn med å heve svakt presterende elever, sier en av forfatterne av rapporten og seniorrådgiver i SSB, Kjartan Steffensen.
I fjor laget Senter for økonomisk forskning en lignende rapport: Landets 359 videregående skoler har fått karakterer.
Rundt halvparten ligger på landsgjennomsnittet
Et av SSBs hovedfunn er at det er mindre forskjeller mellom skolers bidrag til elevenes læring, enn resultater fra nasjonale prøver og eksamen kan gi inntrykk av.
– Selv om en skole har et svakt gjennomsnittsresultat på for eksempel skriftlig eksamen på 10. trinn, trenger ikke det bety at skolen har bidratt med lite til elevenes læring. Rapporten viser at en stor del av forskjellene mellom skolers gjennomsnittsresultater ved nasjonale prøver eller eksamen kan forklares med elevsammensetning, sier Steffensen.
Som grafen under viser, ligger ca. halvparten av skolene på landssnittet når man tar hensyn til usikkerhetsmarginen (det vil si at usikkerhetsintervallet til det beregnede skolebidraget overlapper med 3,4):
Her er samme type graf, nå med oversikt over kommunene.
Dette sier ikke rapporten noe om
Rapporten gir ikke et «uttømmende bilde av hvor godt skolene og skoleeier lykkes med hele skolens oppdrag».
Den kan heller ikke si noe om skolens innsats for elever som er fritatt fra nasjonale prøver eller eksamen da det ikke finnes data om disse elevene.
Hva som er årsaken til at en skole eller kommune får en høy eller lav score, svarer heller ikke rapporten på. Som SSB selv skriver kan dette skyldes alt fra lærerkrefter til ressursprioritering, læringsmiljø og leksehjelp.
Kunnskapsministeren påpeker at rapporten ikke er en «fasit» om skolen, men han synes likevel den er et nyttig supplement.
– Når vi ser på eksamenskarakterer vil en skole hvor elevene har 5 i snitt være «bedre» enn en skole hvor alle har 3 i snitt. Denne rapporten gir en litt annen innfallsvinkel til skolediskusjonen, sier Røe Isaksen.
– Hvordan skal tallene følges opp?
– For det første må de tas for det de er. Rapporten gir ikke hele bildet, men sier noe om en viktig del. Så må kommuner, skolefolk lokalt og ansvarlige politikere se nærmere på dette, for eksempel for å se om resultatene samsvarer med andre undersøkelser.
I tillegg kommer Regjeringen med en stortingsmelding til våren, hvor ett av de varslede tiltakene er at det skal settes inn ekstra støtte og hjelp til kommuner som over tid har svake resultater.
Utdanningsforbundet: – Ikke veldig overraskende
Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, sier kvalitetsmålet som ligger til grunn for beregningene nok en gang er «noe snevert i forhold til oppdraget til skolen».
– Man forsøker nå å ta bort sosial bakgrunn som en faktor, og det man finner da er at det er små forskjeller mellom de fleste skoler. Så er det forskjeller mellom enkelte skoler, men det er ikke veldig overraskende.
Fikk høre at han aldri ville bli til noe - nå er han første fagmann i landet i sitt slag
Handal er mest opptatt av det rapporten ikke sier noe om, nemlig årsakene til forskjellene. Det er dette som er mest interessant, mener han.
– To skoler kan ende opp med nøyaktig samme skolebidrag, men det kan være to helt ulike årsaker som ligger bak. På den måten er dette en ny rapport hvor skoler får en score, hvor man kan bli litt sånn «ja, og hva så?».
Er det ikke vanskeligere å «løfte sterke elever»?
Ifølge SSB er det tatt med i beregningen at det teoretisk sett er mulig at noen skoler har elever som er så nær «taket» av resultater som kan oppnås, at det er vanskelig å heve dem ytterligere. Det samme gjelder hvis elevsnittet ligger nær «gulvet».
Tallknuserne forklarer at de ved å inkludere andre- og tredjegradsledd av elevens tidligere resultater i modellen, så vil man sikre at «tak- og gulveeffekter» ikke fører til kunstig høye eller kunstig lave skolebidrag.
Kan man sammenligne skoler, eller si at noen er best?
Ja, indikatorene kan brukes til å sammenligne skoler. Men SSB anbefaler ikke at man kårer «beste» og «dårligste» skole. Begrunnelsen er tredelt:
Indikatoren fanger en begrenset del av skolenes formål.
Rapporten presenteres med et usikkerhetsintervall. Du vil finne mange skoler innenfor samme intervall.
Skoler med få elever er ikke med. I Norge utgjør slike småskoler en betydelig andel.
Vil du fordype deg?
Her finner du hele rapporten.
Her er SSBs dokumentasjonsnotat.