Gården Solbjør – berget der solen skinner – litt utenfor Gjøvik, er fra 1300-tallet, og ble kjøpt av Hjalmar Nørstebø-Solbjørs besteforeldre i 1918.
– Det var ganske nedslitt her da, forteller han.
Som på andre gårdsbruk på den tiden var det stor grad av selvforsyning. Av dyr hadde de både kuer, hester, sauer og griser. På jordene vokste korn, poteter, kålrot og gress – fôr til både dyr og mennesker. Og i kjelleren lå potetene fra gulv til tak.
Hjalmar husker at faren bar ned store tønner med poteter. I hyllene sto hermetisert kjøtt: ribbe, kjøttkaker, biffstykker i kraft – alt det man ikke saltet ned.
Hjalmars mor hermetiserte inntil fryseren overtok utpå 60-tallet. Plommer, epler og all slags syltetøy av bær fra skogen ble også lagret. Rad på rad med norgesglass fylte kjellerhyllene.
Jeger møtte bydame
I dag er kjøkkenet på Solbjør modernisert, med hvite fronter, et par designstoler og en flatskjerm på veggen. Det tidligere gulnede furugulvet er slipt, hvitbeiset og lakkert, gårdsfolket har revet en vegg og endret på romløsningen.
Den siste oppussingen fant sted etter at Kjersti Nørstebø-Solbjør flyttet inn for fire år siden, da hun og odelssønnen Hjalmar skulle etablere et nytt, felles hjem sammen i voksen alder.
– Alt sydet av furu, det var ikke gjort noe her siden ... 92? sier hun og ser spørrende på ektemannen.
– Å jo da, sier han og ler.
Hun var bydame, glad i spa og spruddel, og allerede med en etablert venninne-vinklubb. Dessuten var hun opprinnelig utdannet kokk, med lite grann kunnskap om vin til mat.
Han var jeger, og sørget for ferskt viltkjøtt, som han fant «en eller annen rødvin» til. Sammen begynte de å utforske vinverdenen. De gikk på et vinkurs, smakte, prøvde seg frem.
– Jeg er på ingen måte noen vinekspert. Men det fine er at man tilegner seg mer kunnskap slik. Jeg er blitt mer bevisst på at et måltid består av både mat og drikke, og jeg blir mer opptatt av å samle vin når jeg har en plass jeg kan ha den, sier Hjalmar.
– Og jo mer vi lærer, desto mer skjønner vi at vi har å lære, supplerer Kjersti.
Familien flyttet fra drømmehuset til rekkehus på andre siden av landet: – Av og til tenkte jeg «hva er det vi gjør?»
Drikker mer vin
Nordmenn er blitt en nasjon av vinelskere. Statistisk sentralbyrås statistikk over alkoholomsetning viser at det samlet ble solgt omtrent dobbelt så mye brennevin, vin og øl i 2016 som i 1970.
Men hvis man ser på vinsalget separat, har det mer enn åttedoblet seg i den samme perioden. I 2010 hadde vin en større andel av samlet alkoholkonsum blant nordmenn (35 prosent pr. innbygger) enn blant spanjoler (20 prosent).
Veksten i alkoholforbruk etter andre verdenskrig kan knyttes til en mer liberal alkoholpolitikk, økt tilgjengelighet og endret drikkemønster, viser alkoholforskning.
Runar Døving, professor ved Høyskolen Kristiania, knytter veksten først og fremst til Vinmonopolet.
– Vinmonopolets idé var jo å få nordmenn over fra sprit til vin. Man kan si de har hatt enorm suksess. De er flinke på service og kvalitet, det er ikke mange varer her i landet med like høyt kvalitetsnivå på salget. Vi drikker den beste vinen i verden, sier han.
Fordi Vinmonopolet har flat avanse, er dessuten dyr vin relativt sett rimeligere i Norge enn i andre land.
Vinrom på hytta
Jens Nordahl, pressesjef i Vinmonopolet, forteller at nordmenn kjøper stadig dyrere viner.
– Den magiske grensen for hva folk synes er dyr vin, har flyttet seg oppover over hele landet, sier han, og påpeker en endring som ikke bare kan forklares med generell vekst i prisnivået:
Salget av rødvin på flasker som koster over 500 kroner stykket, var på cirka 2300 liter i år 2000. I fjor var det 60.000 liter. Og salget av flasker med pris mellom 300 og 500 kr har syttendoblet seg i samme tidsrom.
– Kunnskapen om og interessen for vin har økt betydelig. Folk kjøper vesentlig bredere i dag enn tidligere: etterspørselen er spredt over mange vinland, distrikter, stilretninger og prissjikt, sier han.
Døving på sin side mener man ikke bør overdrive utbredelsen av private vinrom.
– Det er ikke vanlig. Men med økende interesse og flere som har økonomi til det, vil etterspørselen etter slikt øke, tror han.
Selv har han ikke planer om å få laget vinkjeller:
– Jeg er mer glad i øl, jeg.
Rimelig løsning
Kjersti Nørstebø-Solbjør la merke til teppet som lå over trelemmen ned til den gamle potetkjelleren:
– Som om man skulle skjule noe. Går det ikke an å gjøre noe med den kjelleren, spurte jeg.
Ekteparet begynte å undersøke mulighetene for å lage en vinkjeller. Vinskap og dyre, spesialdesignede løsninger ble vurdert, før de landet på en mye rimeligere løsning: Terrasseheller fra et hagesenter på gulvet, rimelige, ubehandlede furuhyller med åpning for flaskehalser, funnet på nett, som de beiset selv. OSB-plater som hyller og vegg.
Trelemmen ned til kjelleren ble skiftet ut med glass, laget på mål av en glassmester. En lokal sveiser laget en stålkant rundt glasset, og ordnet en stålvaier som gjorde åpning og lukking lettere. En lokal snekker satt opp hyllene og platene. Tilsammen kostet vinkjelleren dem omtrent 20.000 kroner.
Paret pusset opp 1400 kvadratmeter stor villa: – Vi dro dit, gikk inn, og mistet nesten pusten
Bryllupsgave
De anslår at de har et par hundre flasker tilsammen i kjelleren, som også rommer noe servise og annet kjøkkenutstyr. På gulvet står en stor sylinderformet glassvase, halvfull av korker. Det er alle flaskene som er drukket siden de etablerte vinkjelleren for tre år siden.
Kjersti drømmer om å lage et bord av en vintønne dekket av korker, der hun kan arrangere vinsmaking for venninnene.
I starten var det tilfeldig hvilke flasker som ble kjøpt inn: Tilbud på polet, noen flasker de likte.
– Etter hvert ble vi mer bevisste på å lagre litt mer eksklusive viner også. Men de skal ikke bare være for pynt, også for bruk, understreker Kjersti.
Jo lenger inn i kjelleren du kommer, desto finere er vinen. Noen italienske Baroloer er best etter mange års lagring.
– Men vi har ikke mangetusenkronersflasker, sier Hjalmar.
I bryllupsgave fikk de vin som var best etter ett års lagring, og som skulle drikkes første bryllupsdag, én flaske som skulle lagres i tre år og drikkes tredje bryllupsdag, en annen til det femte året, og deretter flasker som skulle åpnes hvert år frem til tyve års bryllupsdag.
– Det er en kjempefin gave til noen som reetablerer seg, tipser Kjersti.
Arkitektparet ville at tomten og huset skulle bli billigere enn en ny leilighet i samme størrelse. Det klarte de.
Prater vin
Temperaturen holder mellom tolv og fjorten grader året rundt. Perfekt til lagring av slikt som trenger å lagres kjølig. Luftfuktigheten har de ikke målt, og de understreker igjen at de ikke er eksperter, at det er mest en artig hobby. Før et måltid går de gjerne ned sammen og finner en vin de tror passer godt til maten de skal spise.
– Så prater vi litt vin og later som vi kan det: Smaker ikke denne litt brent kaffe? Jord? Sand? Vi leker oss litt med det, forteller Kjersti.
Det eneste aberet ved å ha en vinkjeller måtte være at man kjenner på at den ikke bør bli for glissen, synes de.
– Når vi har brukt opp litt vin, må jeg liksom fylle opp litt. Slik hadde jeg det ikke før, sier Hjalmar.
De ler.
– Nei, hva skal vi gjøre hvis det blir tomt, spør Kjersti, og svarer selv:
– Begynne med poteter igjen?
Bypatrioten bor i det gamle apoteket fra 1847
Ole Hartvig Bjerknæs-Jacobsen er prosjektansvarlig i Vinoteca, som bygger spesialbestilte vinrom- og kjellere, i snitt to-tre i måneden for privathus, i prissjiktet fra 200.000 til en snau million.
Mens de før bygde flest vinkjellere for rikfolk i Oslo, bygger de nå over hele landet, og både i leiligheter og på hytter.
– Vi bygger mye på de kjente skistedene i Norge, forteller han.