– For meg er dette mer enn en hytte, sier Paal Johan Kahrs (61).
Vi har kjørt gjennom skogen, nikket til halvparten av de 20 fastboende på Lerøy, fulgt grusveien opp mot et høydedrag med utsikt over Raunefjorden. Der ser vi den. Et oransje hyttesjokk mot en blågrå himmel. C-vitaminbomben som Kahrs har tegnet til seg selv.
– Tre-fire av byggene mine er spesielt viktige for meg. Dette er et av dem, sier en av Bergens mest anerkjente arkitekter.
I barndommens rike
Lerøy er barndommens rike for Paal Kahrs. Faren hans, som var trelasthandler, kjøpte et stykke land her på 1950-tallet.
– Det gir en fantastisk ro å være her. Kontakt med naturen, stillheten ... det er veldig avslappende. Jeg gleder meg alltid til å komme ut hit, sier Kahrs.
Arkitektens hundre kvadratmeter med sjelero sto ferdig i 2014. Men veien frem var lang – det skulle gå over ti år fra Kahrs gjorde de første skissene til hytten sto ferdig.
– Det gikk tre år fra min far skilte ut tomten til meg, til jeg sendte inn søknad om byggetillatelse. Da hadde kommunen gjort hyttetomten om til LNF-område, forteller Kahrs.
Han søkte Fylkesmannen om dispensasjon, men fikk avslag.
– I stedet søkte jeg om å endre kommunens arealplan. Det fikk jeg til – det var jo tidligere godkjent, og det lå tett inntil et eksisterende hytteområde, sier han og låser opp døren.
– Det har vært en lang prosess. Men hytten ser noenlunde ut som på de første tegningene.
«Hytte» i nedlagt hermetikkfabrikk: - Det var bare kaldtvann her, og fabrikkbygningen manglet toalett
Til stede overalt
Paal Kahrs vet å sette spor etter seg. Han har, alene eller i samarbeid med andre, formgitt hundrevis av bygg og gjenstander.
Fra OL-fakkelen på Lillehammer til bygg på over 20.000 kvadratmeter. Fra Kafe Kranen i Solheimsviken til Fjell festning og Galleriet. NHH sitt servicebygg. Statens Hus. Den nye bussterminalen under Bygarasjen. Nybygg og ombygginger på Fløyen. Glasstakene på Torgallmenningen, sammen med Bård Breiviks søyler (og den kommende løsningen med høyglanspolerte søyler og nytt glass). Vil Vite-bygget. En rekke småkraftverk, der fordums steinvegger møter store, moderne glassvegger. Og Cornerteateret på Møhlenpris, som han fikk Bergen kommunes arkitekturpris for – hans tredje.
– Dette er et av byggene jeg er mest stolt over, sier Paal Kahrs og ber oss inn.
Høyt hevet over flommen – farfarens sjøbu ble plassert på påler
Vedlikeholdsfri
Her er det ikke spart på noe. Hytten oser av gjennomtenkte løsninger, førsteklasses materialer og ulike designklassikere, det hele krydret med gatekunst.
– Jeg ville ha en hytte med ren og enkel form. Hytten skulle være værbestandig og vedlikeholdsfri utvendig: Steni-plater, som er laget av kalksteinsmel, pluss natureloksert aluminium, naturstein og utegulv av kunststoff. Ellers er det bare noe treverk som må ha vedlikehold utvendig, sier 61-åringen mens han prøver å vise oss rundt. Noe som ikke er lett, når de engelske setterne Fia og Mia Sørøver kontinuerlig løper i beina på ham, sterkt hintende om at det jaggu er på tide at matfar disker opp noen godsaker.
Panton på kjøkkenet
Rundt kjøkkenbordet står åtte eksemplarer av Verner Pantons plaststol fra 1960-tallet, like appelsinfarget som hytten.
Eller omvendt. Før Kahrs satte i gang med hytteprosjektet, hadde han kjøpt flere Panton-stoler på auksjoner i utlandet. De ikoniske danske plastmøblene ble utgangspunktet for hyttens fargevalg. Kahrs tok fargeprøver av stolene og sendte disse til Steni for å få laget fasadeplatene i korrekt oransjefarge.
Også innsiden av hytten er moderne, men materialene er tidløse: tregulv, naturstein fra Jondal, gråtoner og saueskinn – pluss en og annen oransje detalj.
– Hytten skulle bli som et smykkeskrin: glatt utenpå og myk på innsiden, sier Kahrs.
12 fine fjellturer i høst
Inn i naturen
Nesten uansett hvor i de hundre kvadratmeterne du befinner deg, kan du se rett ut i naturen - det hender at det første Kahrs ser om morgenen er noen hjort rett utenfor soveromsvinduet, i full gang med å snacke seg gjennom arkitektens grønnsakhage.
Store glassvegger gjør at du kan se tvers gjennom hytten - samtidig som den er forbløffende godt skjermet for innsyn.
– Jeg jobber mye med kontakten mellom uteområde og inneområde. Bruken av samme materiale inne og ute gir en følelse av at rommet fortsetter ut i naturen.
Visker ut skillet
Et eksempel er det overbyggede utekjøkkenet, som er en forlengelse av innekjøkkenet. Innertakets gråmalte granpanel fortsetter forbi glassdøren og ut i friluft, og visker ut det tradisjonelle skillet mellom inne og ute. Her kan Kahrs & co. grille og kose seg alt de orker, selv på de sjeldne dagene der Vestlandet ikke ligger sprayet i sol og blå himmel.
Hytten har uterom på samtlige fire sider. Er det vind på ene siden av hytten, er det lunt på en annen side. Sniker solen seg rundt hjørnet, er det bare å følge etter.
Utsikt uten innsikt
Kahrs hadde ingen planer om å blåse vekk fjellknausen som lå midt på tomten. I stedet har han latt hytten følge knausens form, med ulike nivåer som naturlig resultat.
– Arkitektur handler om å tilpasse seg til omgivelsene, sier han.
Fra kjøkkenet er det et par trappetrinn opp til stuen, der sjenerøs takhøyde og store glassvegger gjør at utsikt og dagslys flommer fritt inn i hytten.
– Jeg har jobbet mye med å få ulik romopplevelse i de forskjellige delene av hytten. En kontrast mellom intime romsoner med lav takhøyde, som kjøkkenet, og det mer åpne i stuen.
Ambisiøs ung mann
Helt siden tippoldefaren har Kahrs´ene vært trelasthandlere, og Paals fremtid kunne lett ha blitt spikret.
– Men min far var veldig opptatt av at jeg selv skulle velge karriere, sier han.
– Jeg har alltid vært kreativ og nysgjerrig, og har alltid likt å tegne. Min mor skulle bli interiørarkitekt, men hun fullførte ikke. Hun fikk meg i stedet, sier han og humrer.
Som tenåring bestemte han seg for å studere arkitektur ved NTH i Trondheim.
– Jeg hadde store ambisjoner. Jeg skulle starte eget arkitektkontor før jeg fylte 30. Det klarte jeg, sier Kahrs.
Skulle han ønske å bli påminnet sin egen fortid, er det bare å kikke ut vinduet. Nabohytten, som tilhører søstrene hans, var et av de første private byggene han tegnet.
Eventyrlig inspirasjon
Kahrs henter gjerne inspirasjon fra prosjektets nærområde og historikk. Et nytt leilighetsprosjekt i fjellandsbyen Eidfjord Resort har fått elementer fra områdets gamle låver. På Nordsjøfartmuseet i Telavåg har han plukket elementer fra historien og nøstene i området.
På DNT-hytten Gullhorgabu var det et gammelt sagn som la premissene. Den bokstavelig talt eventyrlige hytten er en salig miks av pussige vinkler, store kontraster og ulike typer kledning. Hytten sies å ligge nær en gammel vikingskatt. Sterk fargebruk på dører og vinduer skal gi assosiasjoner til en skattkiste og dens funklende, fargerike innhold.
– Er arkitektur kunst?
– Brukskunst, kanskje. Kunstnere har ikke en oppdragsgiver som stiller krav og har rammer. Vi må jo forholde oss til all verdens forskrifter, pluss byggherrer og leietakere og konsulenter, sier Paal Kahrs.
– Kanskje jeg heller skal kalle det for mulighetenes kunst.
Til langt på natt
– Hva er forskjell på å tegne til deg selv, ikke en kunde?
– Jeg trenger ikke å overbevise noen om at det kommer til å bli bra. Ellers er det de samme prosessene. Det handler om å lage gode rom. Det var det første vi lærte på høyskolen.
– Er din egen hytte i større grad et kjærlighetsprosjekt enn oppdrag for andre?
– Nei. Det du til enhver tid jobber med, blir kjærlighetsprosjektet. Det er veldig gøy, men jeg jobber mye, gjerne til halv to om natten. Teksten på gravsteinen min er allerede klar: “Her ligger Paal, selv om han egentlig ikke har tid”, sier Kahrs og smiler.
Ikke bli overrasket hvis den blir i naturstein, med noen frekke oransje detaljer.