Nede ved fjorden, noen hundre meter under traseen der E6 klatrer over Skjellesvikskaret i Tysfjord kommune, finner vi en gammel hermetikkfabrikk. Den har vært Ingvild Hvedings andre hjem helt siden barndommen.
− Jeg var 12 år da jeg begynte å bruke leiligheten på fabrikken. Da bodde besteforeldrene mine i huset ved siden av. Leiligheten hadde stått tom i flere år, og jeg og søsteren min maste oss til å få bruke den. Den gangen var det bare kaldtvann her, og fabrikkbygningen manglet toalett. Vi brukte en provisorisk doordning på kaia, mimrer hun.
Selv om hun minnes den første tiden med glede, er hun svært fornøyd med å ha fått oppgradert sanitæranlegget.
Plass til hele storfamilien: Fikk inn 16 nye sengeplasser i 35 kvm stort anneks
For fem år siden fikk hun og mannen Einar installert varmtvann på kjøkkenet og et baderom med dusj og varmekabler.
− Det var store fremskritt. Bygningene er ikke vinterisolert, men fra mai til tidlig oktober er det supert å være her, sier Hveding.
Kjøpte et 150 år gammelt hus for å oppnå hyttedrømmen: – Det så ut som en utfordring. Eller: Det så ikke ut!
Bygning med historie
Hermetikkfabrikken var det farfaren Ingvald Hveding som bygget opp.
Bedriften A/S Hveding's Preserving Co hadde i hovedsak fiskeforedling som geskjeft, men den hermetiserte også kjøtt i noen tilfeller. Fabrikken var i drift fra den sto ferdig i 1930 og frem til 1990. Den er oppført i tre med sjarmerende smårutete vinduer.
Etter at faren hennes hadde eid anlegget i noen år, ble det skrevet over på henne. Leiligheten som hun bruker som fritidsbolig, består av stue, kjøkken og bad, samt fire små soverom.
Ingvild eier også kaianlegget og kraftverket som hører med til den fredede historiske bygningen, men selv jobber hun som legesekretær.
Det at farfaren min klarte å bygge opp dette stedet med begrensede ressurser, imponerer meg.
− Jeg har alltid trivdes kjempegodt på plassen og var aldri i tvil om at jeg ville ta over. Søsknene mine støttet meg, så det var helt supert, sier hun.
– Men det viste seg raskt: Jeg naiv med tanke på hva de gamle bygningene trengte av oppgradering. Jeg startet med en malingsboks og trodde jeg skulle berge bygget, men innså raskt at forfallet hadde kommet langt. Jeg hadde ikke finansielle muskler til å få gjort det som sårt behøvdes.
Hun viser vei i den 450 kvadratmeter store fabrikkbygningen. I det som tidligere var produksjonslokalet, er det ordnet til fest. Her kan hun fint ha 80 gjester.
Det enkle hyttelivet: Aleksander teikna og bygde si eiga hytte
Utenfor vinduene blinker det blågrønne havet. Med fjorden bare noen meter fra veggen kan det være heftig når ruskeværet kommer, og helt fantastisk på fine sommerdager når sjøen ligger som et speil.
I dag skinner solen. Den lyse sandbunnen og det klare vannet gjør at vi faktisk kan se fisk svømme like nedenfor.
− Det er spektakulært å ha et slikt sted, kommenterer hun.
Etter noen tenkerunder søkte Ingvild om økonomisk støtte fra stat og fylke. I 2011 fikk hun de første kronene fra Kulturminnefondet. Senere har Nordland fylkeskommune fulgt opp med bevilgninger hvert år.
− Det hadde ikke vært mulig å berge bygget uten støtten fra fylkeskommunen, slår Hveding fast.
160 vindusruter
De siste somrene har hun kunnet leie profesjonelle håndverkere. Denne sommeren har de jobbet med å skifte ut den nederste langsgående bæringen.
Selv har Hveding brukt feriene til blant annet å kitte de over 50 smårutete vinduene.
− Hvert eneste glass er tatt ut og kittet inn igjen. Bare på fasaden mot sjøen er det 160 vindusruter. Der treverket var råttent, har snekkeren erstattet det med nytt. Knuste ruter er blitt erstattet med nye – også disse munnblåst slik at det opprinnelige uttrykket bevares. På grunn av fredningen kan jeg ikke utføre endringer som bryter med det originale. Heldigvis er det mye sjarm ved det gamle, sier hun.
Det hender at tenåringssønnene klager litt over at hun bruker hele sommerferien i fabrikken. De kommer på besøk, men har også behov for å gjøre andre ting.
Bygget ny og mindre hytte: – Den gamle var på over 160 kvm, med sengeplass til 14 stykker og diger tomt
− Det er mye ansvar og jobb som følger med et slikt sted, men det er jo avkobling å gjøre noe helt annet enn det jeg gjør i den daglige jobben min. Jeg trives virkelig godt her, og den historien som stedet bærer på, blir stadig viktigere for meg. Det at farfaren min klarte å bygge opp dette stedet med begrensede ressurser, imponerer meg. Fabrikken og kaien sto ferdig da han var 25 år, og i forkant hadde han bygget kraftverk for å forsyne anlegget med strøm. Det er kjempespennende å få lov til å ta vare på dette!
Når sommerferien er over, reiser hun hjem til Sigerfjord i Vesterålen. Heldigvis har hun relativt kort reisevei til fabrikken – det tar tre timer med buss og ferge til den originale fritidsboligen.
− Jeg tar alltid noen helgeturer utover høsten. September er ofte veldig flott her. Og da blir det tid til avslapning. Jeg kan ikke tenke meg en bedre «hytte» enn akkurat dette stedet!