— For en flaks at vi kan leve et sånt liv! Det gjør meg ærbødig, sier Kjetil Nernes.
Helt tilfeldig er det ikke at rockeren fra Haugesund havnet nettopp her, i en nedlagt kirke i Djura i Sverige.
Musikerkona Karin Park har nemlig vokst opp i den idylliske bygda som i dag teller 369 innbyggere.
Kirken som ble bygget av Svenska Missionsförbundet i 1878, har vært en viktig del av livet til Karins familie. Hit kom de til gudstjeneste, kirkekaffe, søndagsskole og speidermøter.
Selv debuterte hun som sanger i en gudstjeneste da hun var rundt tre.
— Det var her jeg ble skolert som musiker, og det er få som kan opptre for et så stort, men ukritisk publikum, sier Karin og ler.
Hun husker godt at det var kjedelig å sitte stille i kirken, og at hun helst ville synge salmene iført badedrakt. Det siste sa moren blankt nei til.
— Jeg visste tidlig at jeg ville bli artist, men det var ingen andre i Djura som hadde sånne ideer. Så fort jeg ble gammel nok, reiste jeg til Stockholm, og jeg trodde aldri at jeg ville flytte tilbake igjen.
Pusset opp den gamle gården:
Fra rønne til praktgård: - Det var ei skikkelig rønne fylt med rot og sarv
Fra 50 til 475 kvadratmeterEtterhvert etablerte Karin seg i Bergen, der hun møtte rockeren Kjetil fra Haugesund. Sammen flyttet de til Oslo, og på hver sin kant jobbet de med konserter, turneer og plateinnspillinger.
En liten toroms på Rodeløkka var felles base, men de 50 kvadratmeterne ble fort trange for to musikere med masse utstyr.
Så fikk de nyss i at Djura Missionshus sto tomt – med så å si ubegrenset plass og lavt prisnivå. Paret bestemte seg for å gi bygdelivet i Dalarna en sjanse.
— Når du hører at noen bor i en kirke langt inn i de svenske skogene får du jo visse bilder i hodet, men jeg så fort at dette var et ypperlig sted for oss. Å flytte hit ga oss muligheten til virkelig å satse på musikken. Her har vi øvingslokale, studio og konsertscene, sier Kjetil.
Det opprinnelige forsamlingsrommet fungerer som stue, og pastorens kontor er innredet som soverom.I den gamle vaktmesterleiligheten har de bygd lydisolert studio, og kirkerommet rommer slagverk, gitarer og flere pianoer, pluss et par sofaer og et spisebord.
På galleriet står et klesstativ fylt med Karins kule sceneantrekk – i tillegg til det 150 år gamle kirkeorgelet.
De 475 kvadratmeterne krever litt av eierne sine. Kjetil karakteriserer seg som håpløst «unhandy», men hyller konas evne til å skaffe nevenyttig hjelp.
— Vi gjorde en avtale med noen rockere om at vi skulle spille inn en demo med dem i her studioet mot at de malte kirken. Det var en god løsning for alle, sier Karin.
De har aldri angret:
Slik så det ut før: - Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården
Høyt under taketI selve kirkerommet henger et svart-hvitt-foto datert 1894. Det viser mange av datidens innbyggere utenfor kirken.
Karin peker ut både tippoldemoren og oldemoren, som sitter rakrygget i søndagstøyet.
— Vi er ikke kristne, men har veldig respekt for bygget som et kultursted, og for husets historie. Om Gud finnes, er jeg sikker på at han synes det er helt konge at huset hans er fylt med folk som har det festlig, fremfor at kirken står tom, sier Karin.
Hvert år inviterer paret alle innbyggerne til midtsommerfeiring. Da finner de frem serviset og bestikket som fulgte med kirken, nok til 100 personer.
Så lager de mat, dekker langbord og rigger til konsert og DJ i selve kirkerommet.— Det er ganske lytt her, og når vi kjører på med litt røykeffekter i tillegg, ser og høres det ganske heftig fra gaten, sier Kjetil.
I fjor ble det ekstra tydelig at det er høyt under taket i Karin og Kjetils kirke.
Under flyktningkrisen tok de kontakt med Refugees Welcome to Sweden og ga beskjed om at de hadde plass dersom noen trengte husly.— Jeg kunne ikke bare sitte å se på det som skjedde. Manhal ble hos oss en måned, til han fikk egen bolig og jobbkurs. Til gjengjeld hjalp han oss med alt mulig i kirken, så det var virkelig en vinn-vinn situasjon.
Midt mellom blokker og rekkehus:
Bor på en gård midt i storbyen: Skapte sitt eget hageunivers midt mellom blokker og rekkehus
Det beste av to verdenerI 2014 bråstoppet livet for dem begge da Kjetil fikk strupekreft. I dag er han friskmeldt, men et langt arr på siden av halsen hans er et grelt minne om sykdommen som nesten tok livet av ham.
— Vi har skjønt at livet ikke er evig, og har sluttet å vente på at ting skal skje – vi bare gjør det, sier han.
— Tidligere jobbet vi hver for oss. Nå er Kjetil alltid med som sjåfør på mine turneer, mens jeg korer og spiller i hans band. Det er fint å dele opplevelsene, sier hun.
Foreldrene hennes bor et par hus bortenfor kirken.De var først redde for at Karin og Kjetil ville synes det var for dødt og stille her. Nå er det gått fem år, og paret slår fast at de er kommet for å bli en god stund.
— Togstasjonen er like her borte, og på noen timer er vi på Arlanda, sier Kjetil.
Duoen er sjelden mer enn fjorten dager sammenhengende i Djura, og jobber mye både i London og Los Angeles.— Der er det lite plass og en strøm av folk, så de første fem minuttene er vi i sjokk. Det er alltid spennende å reise, men herlig å komme hjem til stort hus og naturen rett utenfor døren. Vi får det beste av to verdener, sier Karin.
Drømmehuset kostet henne rundt 500.000 kroner:
Kiteren Kari (38) bor i en meget oppgradert container i fjæra i Lofoten
--- ## Kirker selges sjelden i Norge
Offentlige kirker i Oslo som ikke er i bruk, blir leid ut.
— Så langt har det ikke vært aktuelt å selge kirker som er tatt ut av ordinær bruk, sier Finn Folke Thorp, kommunikasjonsrådgiver i kirkelig fellesråd i Oslo.
Alle kommuner har et kirkelig fellesråd som forvalter de offentlige kirkene.
— Kristne migrantmenigheter har stort behov for et sted å være, så kommunen og biskopen har vært opptatt av at vi skal prioritere å leie ut til disse, sier Thorp.
I Oslo gjelder dette Bredtvet kirke som leies ut til Den katolske kirke, og Markus kirke som leies ut til en pinsemenighet.Mange av kirkene er så gamle at de er verneverdige, og da må man søke dersom man vil endre bygget.
— Fordi vi leier ut til andre menigheter, har ikke det vært en problemstilling for oss, sier Finn Folke Thorp.
Kirker som eies av private menigheter kan legges ut for salg på det åpne markedet, men analysesjef Jan Håvard Valstad i Eiendomsmegler 1 sier at det skjer ytterst sjelden.
— Derimot selger vi med jevne mellomrom menighets- og bedehus. Disse er ofte store og sentralt plassert, men regulert som næringseiendom. Kjøper må derfor søke omregulering til bolig, sier Valstad.