Alpakkaene strekker på halsen før de bøyer hodet og tar en jafs med saftig, grønt gress.

I inngjerdingen bortenfor løper en spretten gjeng med kasjmirgeiter.

GÅRDSHUSENE: Huset til venstre er hovedhuset på gården. Huset til høyre fungerte som feriehus for rike bergensere fra midten på 30-tallet. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Førstemann bort til gjerdet får den største geitramsen.Før var det ufremkommelig her. Nå er det blitt åpne beitemarker og god plass til urter, grønnsaker og frukttrær.

Sjekk hva du bør kaste:

— Noen mente vi var for gamle

Sammen med dyrene har Linda Fossen og Øyvind Horvei gjort en skikkelig ryddejobb etter at de kjøpe Storegården på Ask på Askøy utenfor Bergen for seks år siden.

Da bodde de i byen, men drømte om noe annet.

— Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården. Noen mente at vi var for gamle til å begi oss ut på noe sånt. Men vi har aldri angret. Vi liker oss veldig godt her, sier Linda Fossen.

Selv har hun byttet ut kontorjobb med å drive gård og alpakkabutikk. Øyvind Horvei er ingeniør og ukependler til Molde.

FAVORITTVEGGEN: Planten som snor seg oppover veggen på småhuset kalles blåregn. Det egentlige navnet er Wisteria. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Ingen av dem hadde erfaring med gårdsdrift, så de har lært masse underveis. Pusset opp og flyttet inn i menighetshus:

Nansen bodde i nabohuset

Fra 1800-tallet og frem til 1980-tallet var det hagebruk på gården. Da ble det dyrket planter og blomster for salg på torget i byen. Nansen har også bodd i nabohuset en sommer. Her prikket han inn polfarerformen ved å svømme over Byfjorden til Bergen, sies det.

PERLE OG BRUSE: - De hadde noen østlandsnavn da vi fikk dem, men de navnene klarte ikke vi å uttale. Vi måtte gi dem noen bergenske navn, sier Linda. Alpakkaene er oppkalt etter de hjerteformede julesangheftene til Hansa Bryggeriet. Foto: Ingvild Festervoll Melien

For at blomster og planter skulle få god jord, var det viktig med gjødsel.Kloakk fra utedoene i Bergen ble fraktet over fjorden og kjørt opp på gården i traller trukket av hester.

Herfra ble den slengt utover jordene. Akkurat denne gjødselen har ført til noen litt spesielle funn i jorden.

— Når vi graver i jorden, finner vi ofte små medisinflasker og potteskår. Når medisinglassene var tomme, var det trolig vanlig å kaste dem i utedoen, sier Linda.

Flytter du ofte?

Lilla asparges

På den sletten mellom huset og beiteområdene er det laget en stor urte— og grønnsakshage.

Rad på rad med små stilker stikker opp av jorden i den ene enden av hagen.

De er grønne, og noen er lilla. Linda har nettopp plukket dagens avling.

MATSIRKELEN: Linda Fossen og Øyvind Horvei har laget en sirkel av ulike planter på plenen. De kaller den for matsirkelen, for her kan nesten alt spises. Foto: Ingvild Festervoll Melien

— Hvis det er sol, kan aspargesen vokste ti centimeter på en dag. Vi har også noen lilla asparges. De smaker det samme, men de lilla skal være enda sunnere fordi det er flere antioksidanter i dem grunnet fargen, sier Linda. Sjekk hvordan det kan gjøres:

Balsam i salmeboken

Aspargesen leverer de til Bakstehuset på Ask og til restauranten Bare i Bergen.

LANDLIG: Fra småhuset ser man rett ut i det grønne og her er det fuglene som vekker deg om morgenen. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Grønnsaken klarer seg fint i det kalde klimaet.— Asparges fungerer som en staude og man kan høste fra den i 10 til 15 år, forteller Linda.

ASKØYFARGEN: Grønnfargen i trappen går igjen på mange gårdsbruk på Askøy. Linda ønsket å finne fliser som matchet både fargen og tidsperioden. Foto: Ingvild Festervoll Melien

I rekkene bortenfor er det mange ulike urter. Urteplanter og andre vekster er også plassert ellers i den store hagen. Hver av urtene har sine historier.Planten balsam har en sterk lukt, noe som gjorde at den før i tiden hadde en spesiell funksjon.

GJESTEROM: Bordet reddet Linda da en nabo var i ferd med kaste det på dyngen. Ved hjelp av litt pussing og maling fikk hun det slik hun ønsket. Her er det god plass til barn og barnebarn. Foto: Ingvild Festervoll Melien

— Balsambladene ble lagt inne i salmebøkene. Det gjorde at de luktet godt. I kirkene kom det gjerne masse folk, og det var ikke vanlig å vaske seg så ofte. Så derfor viktig med noe som luktet godt, sier Linda og ler. Trebarnsfamilie med hjem fritt for rot:

Ekte grindbygging

Øyvind Horvei har satt opp en rekke småhus på gården. Her er hus til dyr og til oppbevaring.

Alt er laget i sveitserstil som husene på gården.

URT I MIN HAGE: Her er et lite utvalg av urtene som er i hagen. Fra venstre geitrams, vassarv, spansk kjørvel, balsam og marikåpe. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Noen av de små husene er også laget med grindbygging.Det er en tradisjonell byggemåte på Vestlandet der solid tømmer er skjelettet, mens tynne bord legges utenpå.

En slik konstruksjon tåler mye friskt og vått vær.

GAMLE OG NYE TIDER: Når sønnen på femten har besøk, går de gjerne ut i stuen i det gamle huset. På kommoden ligger et Vi menn-blad fra 1964. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Det solide tømmeret tåler alt, mens det er lett å skifte ut bordene om de blir slitt.Hovedhuset på gården er bygd i 1910. De to utstikkene på baksiden av huset har Øyvind og Linda bygget på.

EKSKLUSIVT: Her dyrkes asparges som Linda leverer til restauranten Bare i Bergen. Linda forteller at en asparges kan vokse ti centimeter på en dag dersom det er sol. Foto: Ingvild Festervoll Melien

— Inne i hovedhuset har vi ikke tenkt spesielt på interiør. Det er ute vi lever livene våre, og så liker vi å ta vare på det gamle, sier Linda Fossen. Ikke la deg lure:

Reddet falleferdig hus

SJØ OG SKOG: - Jeg tenkte kanskje det ville være rart å kombinere grønt og blått, men mange som kommer innom sier de synes det er veldig fint, sier Linda. En venninne kom med de heklede båndene. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Det lille huset på gården var helt råttent og de forrige eierne hadde tenkt til å rive det.Øyvind og Linda ville det annerledes. De skiftet ut alt det ødelagt og klarte å bevare huset.

Nå kommer slektninger av dem som drev hagebruket her frem til 80-tallet, på besøk for å mimre tilbake til somre på 50 -, 60— og 70-tallet.

Huset har også vært feriested for mange bergensere.

LYKKELIG PÅ LANDET: Linda Fossen og Øyvind Horvei har drevet gården siden 2009. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Her leide gårdeierne ut rom til dem som ønsket en ferie på landet.Nå skal Øyvind og Linda bruke det som gjesterom for sine barn og barnebarn.

SVEITSERSTIL: Alle småhusene på gården er laget i samme stil, også hønsehuset. De er bygget som grindbygg, der skjelettet er bærende tømmerstokker og det er vegger av tynne bord. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Du store alpakkaI den ene delen av det gamle huset har Linda åpnet butikk og selger alpakkaprodukter.

BUTIKK: I den tidligere stuen i småhuset er det i dag butikk. Her selges Linda en rekke alpakkaprodukter. Kjolen i alpakkaull har Linda designet. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Hun har også designet en kjole laget av alpakkaull.Butikken holder åpent fra september og ut februar, men åpner på forespørsel også om sommeren.

I JORDEN: Medisinflasker i ulike størrelser dukket opp da Linda og Øyvind begynte å grave i jorden på gården. Før i tiden ble kloakk fra utedoene kjørt ut her. Med kloakken fulgte også medisinflaskene. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Når det er julemarked, kommer det ekstra mange hit, både til butikken, og for å hilse på dyrene. Forrige jul var det hele 3000 personer innom. Derfor fungerte det ikke:

Nye planer

De to har gjort dystre spådommer til skamme.

Nå er første kapittel i omgjøringen av gården ferdig, og det ble en suksess.

Men Linda og Øyvind gir seg ikke der. De har mange nye prosjekter på blokken.

RYDDEMASKINER: Kashmirgeitene spiser alt grønt de kommer over på utmarken og forhindrer gjengroing. Foto: Ingvild Festervoll Melien

— Nede i den gamle fyrkjelleren lurer vi på om vi skal lage ølbryggeri, eller keramikkverksted. Og ungene vil ha kino, sier Linda og ler. Liker du hjemmehos-reportasjer? Sjekk ut disse utvalgte hjemmene:

Slik så det ut da paret tok over gården.
Nå er husene totalrehabilitert, og gir et helt annet inntrykk.