I Salhusveien i Haugesund ligger byens mest staselige villaer, pluss et par bitte små hus. I ett av dem – et hus på kun 48 kvadrat – bor Steinar Sortland med familie.
– De fleste jeg jobber sammen med, har en garasje som er større enn huset mitt, sier Sortland.
Han ble huseier da han var 21 år og nettopp hadde fått seg jobb som sveiser på Haugesund mekaniske verksted.
– Du kan jo kjøpe huset mitt, sa en fyr han møtte på Mackjelleren en fredag kveld. Handelen ble avtalt og huset kjøpt for 420.000 kroner over en øl.
Steinar tok med seg faren Anbjørn og inspiserte salgsobjektet. Kom deg langt vekk fra dette her, sa far. Nei, det kan jo bli kult, sa Steinar.
– Gjett om jeg angret da jeg fant ut hvor galt det sto til med huset. Jeg burde ha valgt noe annet. På den tiden gikk det an å få en stor villa for under millionen.
Kunstner Petter Alexander Hepsø ble lei av høye leiepriser og et hektisk liv i Oslo: Bygde atelier i hagen på Kråkerøy
Mini
Den gamle tømmerstuen fra 1901 kunne sikkert gått under betegnelsen mikrohus. Uansett er det innredet slik at familien på fem kan bo her.
Steinar har fotostudio i hele kjelleren. I hovedetasjen er det stue, kjøkken og bad. Soverommene er på loftet. Sønnen på 14 har fått sitt eget soverom, men dør var det ikke plass til – så løsningen var å hengsle på en gammel bildør.
Bare mor og far har et tradisjonelt soverom.
10- og 14-åringen som bor her i helgene, har fått resten av loftsetasjen, husets største TV, spillstasjon og en dobbeltseng rett på gulvet. Sengen fungerer også som sofa.
– Klart det mest fornuftige hadde vært å selge og skaffe oss mer plass. Men det går bare ikke, jeg har lagt altfor mye sjel og arbeid i dette huset. Ungene er kule med at det er trangt her. Det er vi foreldre som setter grensene for hvordan vi vil bo, vi trenger jo strengt tatt ikke mer plass enn det vi har her, sier Sortland.
Tine Anita Jensen bor i en 22 kvm stor enebolig: – Jeg er en elendig husmor. Da er det greit at husvasken tar ti minutter.
Går det an å gjøre det i Nordsjøen, må det gå an på land
Gjør det selv
Her er ingen ferdigløsninger fra byggevarehuset. Både kjøkkeninnredningen, baderomsmøblene og trappene er selvbygde, spesiallaget til plassen.
Trappen opp til andre etasje kostet 3000 kroner i materialer. Biopeisen er bygd inn i sofaboret, basskassen er gjemt bak betong.
Varmepumper er stygge, synes Sortland, derfor monterte han den i kjelleren og leder varmen opp gjennom en sjakt i stuegulvet. Går det an å gjøre det i Nordsjøen, må det gå an på land, tenkte han.
I vinduskarmen på badet og i gangen har han brukt stålplater. I dusjen er mosaikkflisene gjemt bak fiberpuss.
– Jeg var litt usikker på om det ville fungere å dusje på betongpussen, men det ser ut til å gå helt fint. Filosofien min er å prøve, det finnes mange måter å gjøre ting på. Jeg styrer og flikker kontinuerlig på dette huset, ser alltid for meg løsninger som er enda kulere. Huset er en hobby.
Da de begge ble skilt, flyttet søstrene Kristi og Guro Herje Haga sammen: – Jeg tror vi gir ungene noe helt uvurderlig.
Reisefotografen
En minst like stor hobby som oppussing, er fotografering. De fleste bildene tar Sortland på reise. Så langt har han vært innom alle de hellige byene i India, han er svak for Sør-Amerika og Cuba. Eneste faste reisefølge er en Leica M 10.
– Blikket, det er det jeg jakter på. Øynene er det avgjørende. Derfor tar jeg aldri mer enn fire-fem eksponeringer. Jobben er gjort i løpet av ett sekund. Enten fanger jeg det, eller så går jeg videre.
Sortland er overbevist om at reisene har gjort ham enda mer bevisst på hvordan vi bor i Norge. Det påvirker også valget om å fortsette å bo trangt. Men han fotograferer haugesundere også. Levd liv, rynker og skjegg står høyt i kurs. I vinter møtte han på en eldre kar på byen en sen kveld.
– Han så helt rå ut, så jeg gikk bort og sa nettopp det til ham. Spurte også om han ville komme i studioet mitt. Jeg var redd han aldri kom til å ringe, men jammen gjorde han det. Motivene er her rett rundt døren også.
Kjøkkeninnredningen kostet 6000 kroner i materialer. Her er ingen tradisjonelle overskap og underskap. Bare stål og trehyller.
Vi trenger mye mindre enn vi innbiller oss, er Sortlands erfaring.
Hjemme hos familien i Skjeberg bor fire generasjoner sammen: – Vi kjenner mye mindre på det hverdagsstresset som mange opplever.
Partner in crime
Sortlands far, Anbjørn, har vært en medsammensvoren snekker, murer og handyman i Salhusveien 127 helt siden sønnen ble huseier.
– Han er ekstremt dyktig og har alltid gode ideer til nye løsninger. Vi får ting gjort, sier sønnen.
Neste plan er å rive to vegger i stua og fjerne panelet. På den ene veggen skal deler av tømmeret frem, den andre skal plates for å gi fotografiene av gatekunsten den belysning de fortjener.