DAGSLYS: – Dagslyset er helt avgjørende for å trives her i atelieret, sier Hepsø, som får ekstra god flyt og fokus av godt lys. Foto: Tom-Egil Jensen

For syv år siden tok Katja og Petter Alexander Hepsø avgjørelsen om å flytte til hans hjemfylke Østfold. Den gamle villaen i en to mål stor hage omkranset av gamle eiketrær og bergknatter – med muligheter for å bygge et atelier på tomten – var avgjørende.

Dermed var en hektisk Oslo-tilværelse byttet ut med en hverdag i landlige omgivelser på Kråkerøy i Fredrikstad.

– I Oslo var jeg en nomade som flyttet fra verksted til verksted. Som billedhugger har man enormt mye å dra på, så det var en stor jobb hver gang jeg skulle forflytte meg, forteller Petter Alexander Hepsø (44).

LANGBEIN: Både «Langbein» (sittende) og «Skogmann» (figuren med gevir) er begge hugde i tre, sistnevnte i massiv eik. Foto: Tom-Egil Jensen

Han beskriver hvor krevende det ble å være kunstner i hovedstaden:

FLODHESTJOBB: Her jobber Hepsø med en skulptur av en flodhest som balanserer oppå to fotballer. Dette er et kunstverk på oppdrag fra Sukkevann idrettshall i Kristiansand. Der skal flodhesten stå på tribunen, midt blant hallens brukere og tilskuere. Foto: Tom-Egil Jensen

– Tidene forandret seg veldig i løpet av de 15 årene jeg jobbet som billedhugger i Oslo. Fra en epoke der håndverkerne eide lokalene sine selv og leide dem ut rimelig til kunstnerne, til at oppkjøpere og eiendomsutviklere overtok. Sistnevnte leide gjerne ut billig til kunstnere i starten, for å skape image og identitet rundt en ny bydel, før de økte husleien og dermed presset kunstnerne ut igjen. Jeg så på kunstnerboligene på Bøler, men der er det veldig sjelden noe ledig. Å bygge et atelier selv i hovedstaden ville koste så mye at det var helt urealistisk, sier han og utdyper:

– Atelieret på Kråkerøy kom på 1,2 millioner kroner i byggekostnader. Det er noe dyrere å bygge i Oslo enn i Fredrikstad, men det er tomteprisene som utgjør den store forskjellen.

Han antar at helheten med tomt, bolig og atelier ville kostet tre ganger så mye i hovedstaden.

– Mange kunstnere i Oslo flytter nå til Østfold-byene. Her får man mer ro, og så kan man gå ut av døren og være i friluft, sier skulptøren.

ATELIER HEPSØ: Taket er tegnet som en statisk, tykk, horisontal flate som strekker seg utover, binder elementene sammen, trekker ned høyden og roer uttrykket. Ytterveggene er kledd med en ubehandlet horisontal spileledning i malmfuru. Foto: Tom-Egil Jensen
DYREHODER: – Jeg begynte å jakte for fem-seks år siden og ville utforske vår relasjon til dyrene ut fra et jaktperspektiv, forteller Hepsø. Han har tatt vare på hodene og fått dem preparert. – Ikke fordi jeg er så opptatt av trofeer, men fordi jeg synes kraniene er vakre og interessante. Foto: Tom-Egil Jensen
VERKTØYHYLLENE: I verktøyhyllene finnes kunstbøker, treskjærerverktøy, økser og ståltråd. Foto: Tom-Egil Jensen

Barndommens landskap

For Hepsø, som er vokst opp i Sarpsborg, handler dette også om å være nær barndommens landskap.

– Vi dro til Hvaler på søndagsutflukt uansett årstid. Jeg syntes det var så vakkert og fint der. Senere, under studiene på Kunstakademiet, skulle jeg bli assistenten til billedhuggeren Hagbart Solløs som bor på Hvaler. Så jeg hadde nok dragningen ut mot dette landskapet hele tiden.

I Fredrikstad leide Hepsø først atelier på den gamle Hydrogenfabrikken, der han hadde fellesskap med andre kunstnere, arkitekter og designere. Men også der ble det mye logistikk før han kunne komme i gang med dagens arbeid. Han måtte blant annet over to broer og gjennom mye morgenrush etter levering i barnehage og skole.

– For meg som jobber kreativt, tar det lang tid å hente seg inn igjen etter slike morgener. Nå kan jeg være i gang kvart over åtte, ha tid til en ekstra kaffe og kjenne at roen senker seg før jeg setter i gang. Når jeg er i den fasen hvor det handler om å komme i en kreativ modus, krever det mye av hjernen. Da er det et must å ha den tiden, de seks blanke timene uten forstyrrelser, før barna kommer hjem, sier Hepsø.

FAMILIETREFF: Katja Hepsø og sønnen Elliot (6) leker med hunden Iver, mens Erle (17) og Tindra (8) ser sitt snitt til å rusle litt rundt i pappas atelier denne blanke vinterdagen da alle har fri, unntatt skulptøren som egentlig håper han snart kan komme i gang med dagens arbeid. Foto: Tom-Egil Jensen
DEN GRØNNE BALLEN: Ballen som valpen Iver leker med, er tidligere brukt til en gipsavstøpning, benyttet til utformingen av Hepsøs forrige skulptur. Datteren Tindra (8) leker en av modellene til farens dyreskulpturer. Foto: Tom-Egil Jensen

Denne morgenen er det planleggingsdag på skolen. Tindra (8) og Elliot (6) henger rundt peisen inne i verkstedet, som har fått navnet Atelier Hepsø, før de går ut og klatrer i espalieret på utsiden av bygningen.

Eldstedatteren Erle (17) har minner om da faren hadde atelier sammen med mange andre:

– Det var sterk kaffelukt og mange som jobbet og sprang rundt. Her er det nok generelt mer ro å få for pappas del.

GODE EMNER: Langs veggen lagres trematerialer i lind til bruk i treskulpturer. Foto: Tom-Egil Jensen
INSPIRASJON: Utsikten til barnas lek kan også være et godt og inspirerende synsinntrykk fra atelieret. Foto: Tom-Egil Jensen

Yoga i atelieret

Også resten av familien setter pris på det nye «rommet» i hagen:

– Det hender jeg gjør yoga her, og barna synes det er et spennende sted å gjøre lekser, sier Katja Hepsø.

Selv har far i huset planer om å holde herremiddag her med selvskutte dyr, som rådyr, hjort og villsvin. Kunstneren jobber med dyreskulpturer og har selv funnet rekreasjon i et jaktlag, som han mener gir kvaliteter som nærhet til natur, matauk og hygge.

Men atelieret er ikke innredet for hverken familieliv eller selskapsliv. Her er det kun en peis, en vannkoker, en lenestol og et utvalg kunstbøker, i tillegg til verktøy og Hepsøs skulpturer.

Kunstneren jobber med både offentlige utsmykningsoppdrag og egne utstillinger. Han har nylig hatt en stor utstilling på Soli Brug, og neste år skal han ha sin fjerde separatutstilling på Galleri Haaken i Oslo.

– Det blir fort veldig flytende grenser mellom jobb og fritid for en kunstner. Her må jeg ha fokus, ikke for mange muligheter for annen adspredelse. Men jeg sitter gjerne i godstolen og leser mine favorittkunstbøker foran varmekilden.

TRANSPORTKASSE: Barna Tindra (8) og Elliot (6) finner stadig nye steder å sette seg i pappas atelier. Her på toppen av en transportkasse for skulpturer. Foto: Tom-Egil Jensen
GODSTOL: – Å sitte her foran varmekilden med litteratur som inspirer meg i arbeidet, er den absolutt beste starten på dagen, sier Hepsø. Han som finner sin største kunstneriske inspirasjon i boken «Dyr og mennesker» av Kenneth Clark. Foto: Tom-Egil Jensen

Arkitekttegnet

Gjennom miljøet han var en del av på Hydrogenfabrikken, kom han i kontakt med arkitekt Espen Handegaard som selv jobber mye med kunstrelaterte prosjekter.

– Jeg var inspirert av Hepsø som billedkunstner og ville lage et atelier som kunne være en katalysator for kreativitet. Blant annet ved hvordan dagslyset utgjør et viktig element for oppfatningen av skulpturer. Man trenger både indirekte og direkte sollys. Det er også svært viktig å benytte materialer som tåler bruk, så man kan jobbe i vei og ikke være redd for å ødelegge noe, forteller Handegaard.

Med atelieret i hagen realiserer Hepsø en gammel drøm:

– Helt siden jeg bestemte meg for å bli kunstner, har jeg drømt om et hus med hage og atelier. Nå ser jeg ut på naturen mens jeg jobber. Ut på fjell, furu, eik og lerk, ikke sementblandere og kraner.

TOMT MED UTSIKT: Opprinnelig plan var å bygge om uthuset på nordsiden av tomten. – Etter å ha latt prosjektet modne en stund, innså vi at det var mye plass ned mot veien som var i lite bruk, nærmest et litt dødt område. Ved å bygge atelieret der ville vi «ringe inn» hagen og skape en lun oase. I tillegg ble atelieret en utvidelse av hekken som omringer tomten, forteller Hepsø. Foto: Tom-Egil Jensen