På vei mot Kleppestø utenfor Bergen plinger det i telefonen.
«Ikke blunk når du nærmer deg. Da kjører du forbi», skriver Tine Anita Jensen i tekstmeldingen.
Hun kunne like gjerne bedt oss se etter et stort glis. Det er nemlig sjeldent man treffer noen med så godt humør.
Eller så liten enebolig.
Lynkjapp omvisning
I snart fire år har Jensens bodd i den hvite, vesle «villaen» på 22 kvadratmeter – legg til to kvadratmeter hvis du vil ha bruttoarealet.
– Det er helt konge å bo her, sier 41-åringen entusiastisk.
– Huset har en ro som gjør at jeg slapper av. Det er jo bare meg som bor her, så jeg trenger ikke noe større, sier hun.
– Jeg er en elendig husmor. Da er det greit at husvasken tar ti minutter.
Ler av strømregningen
Omvisningen tar bare noen sekunder. En bitte liten gang som er fylt opp med sko og klær. Et lite bad, sovealkove på 3,5 m², pluss stue og kjøkken i ett.
Heldigvis gir skråtaket en luftig romfølelse – og lagringsplass på hemsen.
Den grå sofaen får akkurat presset seg inn mellom bad og soverom. Spisebordet er smalt og sammenleggbart. De fire spisestuestolene bor oppunder taket, ved siden av bestemors gamle spinnerokk.
Strømregningen er like minimal som resten av huset.
– Den siste var på 379 kroner. Om sommeren er den nede i 150 kroner, sier Jensen og rister av latter.
Samlivsbrudd
At hun er blitt boende her, skyldes et samlivsbrudd for noen år siden. Like etter kom mikrohuset på Askøy til salgs.
– På visningen fikk jeg følelsen av at det er her jeg skal bo – ikke bare for et år eller to. Heldigvis var det ingen andre som ga bud, forteller Jensen.
Dermed ble huset hennes, for 850.000 kroner. For en nysingel kvinne med jobb i matbutikk var økonomien en viktig faktor i det utradisjonelle husvalget.
– En toroms leilighet koster over to millioner, pluss mange tusen i husleie, sier hun.
Bygde mikrohus for 400.000 kroner: – Vi ville ha det roligere
Sort belte i karate
At Jensen er karateentusiast, er lett å se. Over speilet i stuen henger flere svarte belter. På veggen henger en makiwara, et polstret brett som karatefolk bruker til slagtrening.
At Jensen stortrives, betyr ikke at hun mangler planer. Blant annet er et nytt kjøkken på trappene.
– I dag har jeg ikke komfyr. Det er grusomt, siden jeg elsker å bake.
En annen plan er å lage en bod med plass til vaskemaskin. I dag står nemlig vaskemaskinen 18 minutters biltur unna – hjemme hos far og mor. Ikke ideelt, men på den annen side kombineres skittentøyturene med ferdig middag.
Drømmer om malt utsikt
Jensens halve mål her på kloden er ingen drømmetomt. Huset ligger i en dump, bare noen meter fra veikrysset der den relativt trafikkerte Kleppevegen møter Øvre Kleppeveg.
Eneste utsikt er en stor, grå murvegg. Men der andre ser betong, ser Tine muligheter.
– Jeg har lyst til å få malt noe på muren, gjerne utsikten til Bergen. Da kan jeg sitte i sofaen og se rett på Ulriken. Det hadde vært kult!
Barnslig sengeløsning
Noen klø-seg-i-hodet-øyeblikk har det blitt. Tine spesialbestilte en ny seng, en som var høy nok til å ha oppbevaringsplass under.
– Der gikk jeg på en smell. Jeg glemte at soveromsdøren står på skrå, så den ene sengefoten sto midt i døråpningen. Jeg kom meg ikke inn på soverommet.
Løsningen fant hun på Ikeas barneavdeling: Åtte solide barnekommoder, med masse oppbevaringsplass, er blitt fundament for en 120 cm bred seng.
– Sengen er genial. Den er jeg skikkelig stolt av, sier hun.
Bygger mikrohus på under 20 m²: Mener nordmenn må slutte å breie seg
Eksakt når minihuset ble bygget, er usikkert. Det ble flyttet hit på 1960-tallet, og har siden tjenestegjort som kiosk, begravelsesbyrå og skraphandel.
– I tillegg har det vært blomsterbutikk her, sier Jensen. Hun hevder hardnakket at det fremdeles lukter roser av huset innimellom.
– Å krølle seg opp i sofaen her med en god bok, er utrolig deilig. Men det er mye innsyn, og du må være sosial for å bo her. Folk stopper for å prate hele tiden. Mange spør om det går an å bo her. Og ja, det går helt fint. Det som ikke går på gulvet, henger jeg opp i taket, sier hun.
– Andre utfordringer?
– Det vanskelig å ønske seg noe til jul og bursdag. Og finner du noe som er skikkelig stilig, må du tenke deg fire ganger for å finne ut om du plass. Svaret er vanligvis nei, sier Tine Anita Jensen.
Som har skjønt en viktig ting her i livet. At det er størrelsen det kommer an på.