Ingfrid Vigdel ler fortsatt når hun tenker på beslutningen som ble tatt for ett år siden, selv om det er begynt å gå opp for henne hvor mye arbeid som venter.

Den ene pipa skal opp igjen når huset er flyttet, og den blir forhåpentlig seende ut akkurat slik som den er i dag. Ingfrid er opptatt av å bevare det gamle, men samtidig skal huset tilfredsstille dagens boligstandard.

Et løft på 52 tonn

Huset ligger på Grannes i Sola. Hafrsfjord er et par steinkast unna, men innenfra har man liten utsikt den veien. Nå skal huset få front mot fjorden. Det betyr at det må heises opp, svinges 90 grader rundt og senkes ned på en ny grunnmur. Først skal seks stålbjelker plasseres på kryss og tvers under huset.

RAMMEVERKET: Det er merket opp med rødt der det skal hugges hull til jernbjelker. Disse vil danne rammen som kranen tar tak i. Foto: Jonas Haarr Friestad

Antatt vekt på huset er 42 tonn, mens stålbjelkene veier 8–10 tonn. Totalvekten er derfor beregnet til rundt 52 tonn.

– Til å utføre løftet må vi minimum bruke en 220-tonner mobilkran, opplyser Gunnar Vigdel.

De to siste årene har han jobbet på Kårstø for Nordic Crane, der han planlegger og organiserer det meste av løfting for Statoil. Flyttingen av huset burde dermed være i gode hender og mer enn en ren impulshandling med uante konsekvenser.

Tiden hadde stått stille

Sveitserhuset sto ferdig i 1905. Det ble påbegynt av en prestedatter fra Høyland, men pengene tok slutt og Ingfrids besteforeldre Ole og Inga Idsøe overtok prosjektet. Ole var pølsemaker og jobbet i det som fortsatt er kjøtt- og pølseforretningen A. Idsøe i Stavanger.

NY BELIGGENHET: Her skal den nye grunnmuren opp. Huset snus 90 grader mot klokken. Foto: Jonas Haarr Friestad
GAMLE MINNER: I det gamle treet har det hengt en huske så lenge som Ingfrid kan huske. Foto: Jonas Haarr Friestad

Gården fikk navnet Granheim. Ingfrids mor Turid er født og oppvokst der, men flyttet til Rege da hun giftet seg. Der ble Ingfrid født, men for 28 år siden overtok hun den gamle gården etter onkel Sveinung Idsøe. Da hadde historien stått stille i store deler av huset.

Under krigen hadde tyskerne okkupert den ene stua og etablert Sola Politivakt der. Da Ingfrid overtok, sto dette rommet slik det var den gang. Etter krigen var rommet blitt låst av og ikke tatt i bruk igjen.

FRA POLITIVAKT TIL KJØKKEN: Under krigen var dette rommet beslaglagt og brukt til Sola Politivakt. Nå skal det bli kjøkken. Foto: Jonas Haarr Friestad

Ingfrid har tatt vare på de gamle tingene, og mye skal på plass igjen når huset er flyttet. Skiltet med Sola Politivakt har hun også, men hakekorset gjør at det neppe havner på ytterveggen igjen.

På jakt etter håndverkere

Da hun og mannen overtok stedet, bygde de et nytt hus på gårdstunet. Onkelen og hans datter Kirsten ble boende i det gamle huset. For 22 år siden restaurerte Ingfrid og Gunnar sveitserhuset med nye vinduer og nytt tak, og de lagde bad og kjøkken til Ingfrids onkel og søskenbarn som bodde der til de døde. Etter deres bortgang flyttet Ingfrid og Gunnar ned i huset og bodde der i 16 år.

Så godt det lar seg gjøre, skal huset tilbakeføres til opprinnelig utseende. Et av problemene, er å finne håndverkere til å utføre slikt arbeid.

FAVORITTSTED: Trappen med de massive stolpene er Ingfrids yndlingsbit i det gamle huset. Foto: Jonas Haarr Friestad
Foto: Jonas Haarr Friestad

– Vi måtte for eksempel finne malere som skjønner den gamle stilen. Det var ikke så lett, sier Ingfrid.

Hun fant folkene hun lette etter hos Bø & Madland på Vigrestad. Hun har også vært i kontakt med låsesmedmester Bård Eilif Hveding på Sola, mannen som reiser land og strand rundt for å restaurere gamle låser og dørvridere, om det så gjelder kongelige, kirkelige eller private dører.

Ansvarlig for tømmerarbeider er Jens Gerlach Sørensen AS fra Bryne ved daglig leder byggmester Rasmus Pollestad, en anerkjent fagmann innen restaurering av gamle hus.

Sjeldent listverk

– Gulvene i første etasje kan ikke bevares, sier Ingfrid.

Gyngingen understreker det hun sier om at de er for slitte. Det originale listverket og de gamle, massive dørene skal derimot følge flyttingen. Det samme skal den gamle, monumentale trappen innvendig.

– Listverket over dørene er spesielt. Det er visstnok lite av denne typen igjen i Rogaland, sier Ingfrid.

Påbygget over inngangen er de i ferd med å rive. Det ble satt opp senere og passer ikke inn i den opprinnelige stilen.

Syv ovner

Med en takhøyde på hele 3,20 meter, kom det sikkert godt med at det var syv ovner i huset. Én av de opprinnelige står fortsatt igjen og følger med på flyttingen.

– Jeg ønsker meg en kakkelovn, sier Ingfrid.

OVN MED HISTORIE: Den eneste ovnen som står igjen fra da huset var nytt. Inskripsjonen lyder: "Eg grev ned min eld/sent om kveld/naar dagen er slut/Gud gje min eld/alder slokna ut". Foto: Jonas Haarr Friestad

Det spørs hva budsjettet tillater, de må spare der det går an. To skapdører og et panel fra det opprinnelige kjøkkenet er bevart, og de skal gjenbrukes i det nye. Arkitekten har tegnet av de gamle skapene.

Det er også bevart møbler fra den gang huset sto nytt for 113 år siden.

UTGANG: Etter 113 år skal huset omsider få en veranda. Dørene har alltid vært der. Foto: Jonas Haarr Friestad
MANGLER VERANDA: I den gamle mellomstuen er det en verandadør (til venstre), men ingen veranda. Foto: Jonas Haarr Friestad

Tar vare på det gamle

– Generelt har ønsket vært å ta vare på en flott, karakteristisk sveitservilla som lå feilvendt. Jeg har stor tro på den nye plasseringen. Nå blir du invitert rett inn, og verandaen blir liggende mot sjøen og kveldssolen i vest, sier arkitekt Katrine Grimnes hos Bark Arkitekter i Stavanger.

ORIGINALT: To skapdører og et panel fra det opprinnelige kjøkkenet er bevart og skal innlemmes i det nye. Foto: Jonas Haarr Friestad

Det spesielle er at huset i dag mangler en veranda.

– Den var tenkt i to etasjer med saltak. Det viser dørene som går ut i begge etasjer. Det er derfor naturlig å tegne den i original stil, sier hun.

– Mor sa alltid at det ikke var penger til en veranda, bemerker Ingfrid.

Typisk for sveitserstilen er rikt utskårne listverk og detaljer, store takutstikk, rekkverk og mer til, som for eksempel spir på mønet. Inngangspartiet som kom senere, passer ikke inn og skal tegnes på nytt.

EKSTRA PLASS: Det gamle, røde vaskehuset er blitt brukt til stall. Nå kan det bli en hagestue for sene kvelder. Foto: Jonas Haarr Friestad
UTSIKTEN I DAG: Dagens utsikt fra stua. Nå skal den dreies 90 grader i retning Hafrsfjord. Foto: Jonas Haarr Friestad
NY RETNING: Nå vil utsikten fra stuevinduene komme denne veien. Foto: Jonas Haarr Friestad

Huset får også ny kjeller når det flyttes. Den blir innredet i en mer moderne stil, men muren skal kles med gammel, rød tegl fra den originale grunnmuren. Et par av smijernsvinduene med bue fra den gamle kjelleren skal også restaureres og gjenbrukes.

– Faktisk var høye grunnmurer typisk for denne stilen, så det er i orden at huset heves noe, sier Katrine Grimnes.

Vaskehus

I retning Hafrsfjord ligger det gamle vaskehuset. Paret hadde aldri fått lov å sette opp et nytt bygg der i dag, men når det først står på plass, må det utnyttes.

Døtrene brukte bygget til stall, men Ingfrid liker tanken på et sted å nyte Gunnars hjemmebryggede øl. Når man tenker på hva de satte i gang etter et par flasker i boblebadet, er det neppe noen grenser for hva de kan finne på etter en kveld i ølhuset.