Det er snart seks år siden statsviteren Merete Lie ble ansatt for å bygge opp og lede Litteraturhuset i Fredrikstad. Med seg på flyttelasset fra Husebygrenda i Oslo hadde hun mann og tre barn. Det første året leide de hus, men i 2014 kom de over den hvite sveitserinspirerte villaen i den sentrumsnære bydelen like ved Fredrikstad domkirke.
Bydelen Cicignon er en del av det gamle festningsverket og ligger et steinkast fra gammel industrihistorie langs Glomma. Her er gamle herskapshus, murvillaer og trehus om hverandre, og ifølge eiendomsmeglere er dette ett av byens mest attraktive strøk.
– Vi leide hus det første året, for vi hadde tenkt oss tilbake til Oslo. Men vi fant ut at det ble tungt å pendle og barna likte seg godt her, selv om de også har en viss Oslo-lengsel. Fredrikstad er en hyggelig by og vi bor tett på både sentrum, marka og skjærgården. Eierne som bodde her før, hadde gjort mye av oppussingen, så det var egentlig bare å flytte rett inn. Det passet oss bra, sier Lie.
– Men et gammelt hus krever et kontinuerlig vedlikehold, og man må like å holde på noen arbeidsøkter.
Nå blir det likevel pendling på Merete Lie, fra høsten 2018 skifter hun jobb og begynner som direktør for Deichman Hovedbibliotek i Bjørvika i Oslo. Det gamle huset i Fredrikstad blir fortsatt basen for familien på fem.
– Jeg trenger ikke farger
– Hva var det dere falt for ved huset?
– Gamle hus har noe veldig hyggelig ved seg, det blir en egen atmosfære. Vi bor rett ved elven, ser over til Gamlebyen og vi er tett på togstasjonen. Mannen min pendler noen dager i uken til Oslo og når han kommer av toget er han hjemme på noen minutter.
– At det er en praktisk beliggenhet, er viktig for oss, sier Lie.
Stortingsmann og forfatter
Huset ble bygget i 1867 og en av de tidligere beboerne var Anthon B. Nilsen, (1855 – 1936) alias Elias Kræmmer. Han var både forfatter, suksessrik forretningsmann og stifter av Fredriksstad Blad. Han satt også en periode på Stortinget for Høyre.
Merete Lie viser frem et bilde av ham fra skrivebordet på sitt kontor her i Glacisgate.
– Her har jeg nå hjemmekontor og her har Litteraturhuset ofte planleggingsmøter og vi klekker ut neste periodes program. Det er rart å tenke på at Anthon B. Nilsen skrev deler av sin litterære produksjon nettopp i dette huset.
– I tillegg oppdaget jeg at Olaf Holwech, oldefaren til min manns tante, hadde bodd her i huset i nesten 20 år, og nå er det gamle trehuset blitt en del av min historie, sier Lie, som nylig skrev en kronikk i Fredriksstad Blad om både huset og hvordan historien former oss.
Paret pusset opp 1400 kvadratmeter stor villa: – Vi dro dit, gikk inn, og mistet nesten pusten
Lys, luft og høyt under taket
Huset er på drøyt 500 kvadratmeter. Det er høyt under taket og store vindusflater.
– Det er 47 eller 49 dører, vi er ikke helt sikre, sier Lie.
Hovedhuset er forbundet med et mindre hus på baksiden, hvor det er innredet snekkerverksted, øvingsrom for sønnen som spiller i band, kontor, stue og ekstra soverom til overnattingsgjester.
I hovedhuset ligger tre stuer på rad, pluss en romslig vinterhage og et stort spisekjøkken. I annen etasje er det tre store soverom og bad. Et lite loft og noe kjellerplass er det også.
Prisen for herligheten vil ikke Merete Lie snakke så høyt om, men det er betydelig rimeligere enn noe tilsvarende ville kostet i Oslo.
– Rekkehuset vårt i Husebygrenda er nok dyrere, sier hun.
Vannbåren varme
– Hva har dere gjort siden dere flyttet inn?
– Det viktigste er at vi har lagt vannbåren varme i gulvene. Vi har også byttet noen fliser på gulvene, blant annet i vinterhagen. Det har vært et kaldt hus, men det fungerer fint med vannbåren varme i gulvene.
– Også har vi begynt på den store jobben med å male huset på utsiden. Det skal males med linoljemaling og det er en krevende prosess.
Estetisk sans
Det må sies at litteraturhus-sjefen nærmest underkommuniserer at hun har en sterk estetisk sans. Her er det ikke mye som er overlatt til tilfeldighetene, det er tydelig å se. Her er danske designklassikere, moderne kunst og gamle arvestykker.
– Også er det en del IKEA da, poengterer hun.
– Vi synes det er et hyggelig hus og man er jo mye hjemme. Men vi var glade for at det var pusset opp da vi overtok. Vi hadde nok ikke orket å gå løs på et totalt oppussingsprosjekt.
– Vi fikk også overta noen møbler fra de tidligere eierne, ellers hadde vi med oss ting og møbler. Det eneste vi har kjøpt er en ny sofa, et spisebord med stoler og noen småting.
Ni ildsteder
Det gamle trehuset har hele ni ildsteder; gamle svarte etasjeovner, tradisjonelle jernovner og peiser. Noen er fra Bærums Verk, andre har stått på Tretten stasjon i Gudbrandsdalen.
– Hva er du mest fornøyd med?
– Selv om huset er stort, så er det intime rom. Det er lyst og godt med vinduer, også er det et godt blikk mot elven og Gamlebyen.
– Vi hadde venner på besøk som aldri hadde vært i Fredrikstad, og de synes det var så fint her, men de sa også at de fikk litt følelsen av å være i utlandet, sier Lie.
Den gamle bebyggelsen i Gamlebyen og Cicignon er godt tatt vare på.
– Å bo midt i det historiske området er fantastisk, og Fredrikstad by er flink til å dokumentere og ta vare på sin egen historien.
Paret gjorde alle de kjedelige tingene da de oppgraderte huset. Det er de svært glad for.
Den gamle trehusbebyggelsen kom før de store murvillaene i Cicignon-området.
– Det var opprinnelig et område for arbeidere, vognmenn og gartnere, men det har endret seg etter hvert, sier Lie.
Oslo versus Fredrikstad?
– Hvordan fungerer huset for en moderne og travel tenåringsfamilie?
– Det fungerer veldig godt, vi har godt med plass og sønnen vår som spiller i band har bandøvelser her. Barna trives og vi har alle muligheter her.
– Hvordan er det å bo i Fredrikstad versus Oslo?
– Det er roligere i en mindre by. Det er kortere avstander til alt og tempoet er lavere. Det er liksom litt lungt. Det er lett å slippe barna ut og jeg er mindre redd for at barna skal løpe ute. Det er stillere her, på godt og vondt. Også er det litt langt til familie og gamle, gode venner. Men det er en komplett by – vi kan gjøre alt utenom å gå i operaen.
Oppbyggingen av Litteraturhuset har vært en suksess.
– Det er blitt en møteplass som brukes av næringsliv og politikere, skoleelever og veldig mange forskjellige publikummere. Det at folk faktisk møter opp fysisk, og ikke bare sitter foran tastaturet og kommenterer hverandres poster, er noe av det viktigste vi bidrar med, sier Merete Lie.