– Det var utsikten mot det hvite klosteret og Middelhavet som gjorde at jeg valgte å bosette meg akkurat her, sier Ariane Severin, som tidligere har bodd i både London, Paris og Beirut.

Hun hadde allerede levd og arbeidet periodevis på øya Nisyros da hun bestemte seg for å kjøpe en ruin og bygge sitt eget drømmehus.

– Da jeg først kom hit, ble jeg bergtatt av den vulkanske naturen og den greske livsstilen. Lokalbefolkningen her er så gjestfri og hyggelig og fikk meg til å føle meg hjemme fra første stund. Likevel var det skummelt å ta steget ut og pakke ned hjemmet mitt i London for å sende alle eiendelene mine til en liten øy i Middelhavet.

Samtidig gikk en av hennes største drømmer i oppfyllelse.

– På mine tidligere reiser var jeg alltid på utkikk etter falleferdige bygninger som jeg drømte om å restaurere og innrede.

Bildene på veggene er Severins eget arbeid. Den antikke seilskuten har hun arvet etter sin far. Foto: Marianne Wie
Severin er glad i mønstrete tekstiler. Sofaen er fylt med puter fra alle verdens hjørner. Bordduken er i polstringsteknikk og taklampen er en krabbeteine. Foto: Marianne Wie
På veggen henger to av Arianes collager fra 2016 som har titlene «Homage to Velasquez» og «The General of Astronomical Evolution measures his strategies». Putene med portretter er fra Mexico, den vevde puten har Severin laget selv. Foto: Marianne Wie

Steg for steg

I samarbeid med den lokale arkitekten Giorgos Tsironis planla Severin rekonstruksjonen og gjenoppbyggingen av det originale huset.

– Den nordvendte delen av den gamle bygningen var i ferd med å kollapse grunnet dårlig jordkvalitet, forteller Tsironis.

Huset ble gjenreist etter en nøyaktig kartlegging av bygningens opprinnelige struktur, og arbeidet ble utført i tråd med forskrifter i henhold til jordskjelv og inkludering av moderne fasiliteter.

Arkitekten understreker at i restaureringsprosjektet ble det kun brukt naturlige materialer som kalkstein, porselen og tre.

– Vi har redusert bruken av betong så mye som mulig for å skape en bygning som nesten er kjemikaliefri og et interiør som har et godt mikroklima.

Det tok litt mer enn et år å få huset innflyttingsklart. Severin bestemte seg for å gi det navnet Villa Volcano.

Steinhuset er gjenreist med tradisjonelle bygningsmetoder i samme stil som huset som sto her frem til jordskjelvet i 1934. Foto: Marianne Wie
Terrassen blir brukt som arbeidsplass og utstillingslokale, og til matlaging, sosialisering og avslapning. Det var utsikten som avgjorde hvor Ariane Severin skulle bo. Foto: Marianne Wie
For arkitekten var det viktig at det kun ble brukt naturlige materialer som kalkstein, porselen og tre i restaureringsprosessen. Foto: Marianne Wie
Kattene er ett av mange høydepunkter ved å bo på en gresk øy, mener Ariane Severin. Foto: Marianne Wie

Personlig interiør

Når man besøker Villa Volcano, trår man også inn i det kreative universet til Severins kunstnerpseudonym Weegee Weegee. Det er et univers sammensatt av antikviteter og objekter samlet fra hennes mange reiser i Midtøsten, samt Severins eget arbeider i form av bilder, broderier og skulpturer.

I spisestuen er mange av de opprinnelige elementene bevart, som to ildsteder og et innebygd dekkeskap, som er tradisjonelle i eldre greske hus.

Steinveggene i dette rommet er også originale. Møblene har hun arvet fra sine foreldre, og vegger og hyller er dekorert med fotografier, malerier, skulpturer og bøker.

Skapdørene i kjøkkenet er laget av en marokkansk snekker og var en gang del av hennes London-kjøkken. Denne typen håndverk heter mashrabiya og er mest vanlig i den østre delen av den arabiske verden.

– Jeg bestemte meg for å bygge kjøkkenet slik at de utskårne skapdørene jeg allerede eide, passet inn.

Leopardstolen i art deco-stil har Severin fått av sine foreldre. 70-talls lampen er av messing. Sommerfuglen i peisen er en gammel elektrisk ovn fra Portobello Market i London. Foto: Marianne Wie
Den vevde bordduken dekorert med løver og enhjørninger fant Severin på et loppemarked i Frankfurt. Blomstervasen er fra Sicilia og kurvene er håndlaget av lokale sigøynere. Foto: Marianne Wie
Den lille sofaen er i Louis-seize-stil. Taklampen er fra Marokko og maleriet over døren er fra Camden Market i London. Foto: Marianne Wie

Betong og kobber

Oppvaskkummen og kjøkkenbenken er støpt i betong, noe som var vanlig i Hellas på 50-, 60- og 70-tallet. Arkitekten forteller at teknikken opprinnelig kommer fra Marokko og andre land i Nord-Afrika, hvor de støpte slike løsninger i leire frem til keramikkflisene tok over.

Kjøkkenkranen er i kobber og rørene er delvis montert utenpå veggen.

– Kranen er sammensatt av deler som kan kjøpes. Jeg designer individuelle kranløsninger til hvert byggeprosjekt. De er både rimelige og estetiske, opplyser Tsironis.

Husets to bad har også kobberspringer samt servanter i betong. Badet i andre etasje har vindu i taket slik at det til tider er mulig å ligge i badekaret og se på måneskinnet.

Under servanten ligger det to vulkanske steiner av typen obsidian. Foto: Marianne Wie
Rør, spring og servant i naturmaterialer skaper estetikk. I dette hjemmet finnes det ingen kunstfri sone. Foto: Marianne Wie
Oppvaskkum og benk i glasert betong er en estetisk og praktisk løsning. Kranen er i messing. Det naive maleriet av en mann med fiskestang er fra Portobello Market i London. Foto: Marianne Wie
Severin er glad i å lage mat og har mye krydderier og oljer fremme på arbeidsbenken. Det bugner av sitron- og appelsintrær på Nisyros, så hun har mulighet til å høste frukt fra egen hage. Foto: Marianne Wie

Hovedsoverommet har utsikt utover landsbyens hustak, havet bortenfor og klosteret som er tilegnet jomfru Maria. Den opphøyde sengen er en klassiker i tradisjonelle greske hus. Severin fikk en lokal snekker til å bygge en spesiell variasjon til henne med innbygget bokhylle i sokkelen.

Det største rommet i andre etasje bruker Severin som sitt atelier. På veggene henger hennes egne collagearbeider i form av eldre fotografier, glansbilder og utklipp fra bøker og magasiner.

Severins arbeid gir en fornemmelse av viktorianske finurligheter tilsatt preg fra gresk og norrøn mytologi.

– Kanskje min fascinasjon for norrøn mytologi og vikingsagn kommer fra mine norske aner. Min bestefar var fra Tromsø og fra første gang jeg besøkte Norge, følte jeg meg veldig hjemme i den norske naturen, sier kunstneren.

Collagen over den antikke seilbåten er laget av Severin og har tittelen «Stransom». Teppet er fra Afghanistan og putene er fra Dahab. Foto: Marianne Wie
Det antikke teppet er fra Kina. Foto: Marianne Wie
Religiøse symboler henger over sengen. En gammel bordduk er brukt som sengeteppe. Foto: Marianne Wie

Utendørs kjøkken og arbeidsplass

Fra atelieret er det utsikt mot terrassen og treet som bærer dyprøde granatepler hver høst.

– Treet måtte bevares, så vi utarbeidet terrassen deretter.

Terrassen har utekjøkken med vask og innlagt vann. Kjøkkenbenken har tilrettelagt plass for gassylinder og åpning for gassringer, så neste prosjekt er å få utekjøkkenet klart til bruk.

Her er også et stort bord hvor Severin ofte arbeider med prosjektene sine.

– Nisyros er det perfekte stedet for å finne inspirasjon og energi. Den vulkanske naturen har så mange uvanlige planter og fargenyanser som kan brukes i eller gi inspirasjon til kunsten.

Hun peker mot terrasseveggen som er dekorert med horn og geiteskaller.

– Hjemmet mitt er som en videreføring av kunsten jeg lager. Jeg har innredet huset mitt på samme måte som jeg jobber frem bildene mine.

Resultatet er et surrealistisk og eksentrisk hjem i Severins unike stil.

Trerammen rundt speilet er dekorert med skjell. Portrettet av kvinnen som henger over vaskeservanten er en akvarell. Foten i voks er et religiøst objekt fra Portugal. Foto: Marianne Wie
Dusj og spring er av kobber. Rørene er lagt på utsiden av veggen. Foto: Marianne Wie