Deler av verdens største beatkunst-samling er å finne i en privatbolig i Marousi, en av Athens grønne forsteder. Hjemmet til Anders Wennersland og Jessica Kluge er fylt av malerier som han har arvet etter sin grandonkel, Reidar Wennesland.

Legen og kunstsamleren Reidar Wennesland flyttet etter andre verdenskrig til USA på statsstipend, der han drev forskning innen fysiologi. I 1956 etablerte han seg som lege i San Francisco. Han åpnet kontor i det gamle bohemkvarteret North Beach, med California School of Fine Arts, som i dag er San Francisco Art Institute, i nabolaget. Dermed var deler av klientellet unge kunstnere som gjerne betalte med bilder.

– Min grandonkel ga mange av kunstnerne legebehandling, gjerne med kunst som betaling. Han var en særegen fyr og hadde flere eksotiske kjæledyr, som en fjell-løve og en honningbjørn, forteller Anders Wennesland.

Anders Wennesland og Jessica Kluge har flere beatkunstverk fra Reidar Wennesland-samlingen i sitt hjem i Athen. Maleriet i bakgrunnen er malt av Arthur Monroe. Foto: Marianne Wie
I 2017 ble verk fra Universitet i Agders Wennesland-samling for første gang utstilt i Athen. Bildet til venstre er et selvportrett av Arthur Monroe fra cirka 1970. Foto: Marianne Wie
Veggene og bokhyllen bærer preg av Wenneslands kunst- og litteraturinteresse. Foto: Marianne Wie

Dette var under beatkulturens storhetstid, og Wennesland opparbeidet seg etterhvert en stor samling av beatkunst. Deler av samlingen ble donert til hjembyen Kristiansand, og regnes ifølge Norsk biografisk leksikon som verdens største eksisterende samling av kunst fra beat-perioden i California.

Men noe av Reider Wenneslands kunst befinner seg altså i Athen.

Anders Wennesland viser frem boken «På sporet av beat-bohemene» av Gerd Hennum, der den eksentriske legen er avbildet i norsk strikkekofte sammen med apekatten og hundene sine.

Mye til felles med Norge

I hagen i Marousi kan Wennesland plukke appelsiner sammen med sin tyske kjæreste Jessica Kluge.

– Det greske folket, maten og naturen gjorde at jeg falt pladask for byen da jeg først kom hit, sier Wennesland, som har bodd i Athen i snart 13 år. Samboer Kluge har bodd i byen i åtte år.

Oppgangen til leiligheten vitner om parets frilufts- og sportsinteresser. Veggene er brukt som oppbevaringsplass til snowboard og kitesurf-utstyr.

– Hellas og Norge har mye til felles, selv om det er store kontraster i været. Begge land har lett tilgang til sjø og fjell. Det er også fantastisk gode skiforhold her i vinterhalvåret, forteller Wennesland, og legger til at det kun er to timer med bil til det nærmeste skisenteret.

Etterkrigsarkitektur

Huset de bor i inneholder to leiligheter og ble bygget på 1950-tallet. De originale steingulvene, lysekronene og ringeklokken bærer preg av den modernistiske etterkrigsarkitekturen som kjennetegner Athen.

– Vi liker leilighetens autentiske stil og karakter. Her er det mye romfølelse fordi det er høyt under taket og fordi vi ikke har så mange ting, sier Kluge.

Det beste med leiligheten er de store verandaene som er designet slik at man til enhver tid kan få skygge eller sol, og le for vind. Praktisk i et land med mange varme sommerdager.

Lysekronene og marmorgulvene er originale fra da huset ble bygget 1950-tallet. Foto: Marianne Wie
Leiligheten til Anders Wennesland og Jessica Kluge ligger i andre etasje i en rolig forstad til Athen. Foto: Marianne Wie
Gjennomført stil: Marmor, retro-fliser og kjøkkenskap er fra 50-tallet, samme tidsepoke som beatgenerasjonen hadde sin storhetstid. Foto: Marianne Wie
Anders Wennesland, Jessica Kluge og Nefeli Wennesland Axioti er glade de bor i et barnevennlig område hvor det er lekeplass rett ved huset. På den bakre balkongen har de installert en stor trampoline. Foto: Marianne Wie
To portrett av Reidar Wennesland, den eksentriske legen og kunstsamleren fra Kristiansand, står utstilt på radioen, som er kjøpt på en antikvitetsbutikk i Athen. Skrivemaskinen stammer fra Konstantinopel og tilhørte en av de mange hundretusen greske flyktningene som ankom derfra rundt 1920. Foto: Marianne Wie

– I Hellas lever vi ikke så mye inne som i Norge, så terrassen er det mest brukte rommet i hjemmet store deler av året, forteller de.

Paret ville gjerne kjøpe leiligheten og pusse opp badet og kjøkkenet, men ifølge Wennesland hadde eieren urealistiske forventninger til pris. Nå er de derfor i gang med å bygge hus ved sjøen, men kommer til å beholde leiligheten som bybase og kontor.

Mulig å forhandle om det meste

Kluges organiseringevener har vært gull verdt i byggeprosessen for parets nye hus ved sjøen.

– Den største utfordringen var å få lån i en gresk bank. Det tok rundt seks måneder før vi endelig fikk underskrevet lånepapirene. Vi feiret med litt hjemmelaget Tsiporou (gresk brandy), som forrige eier hadde med på en plastikkdunk, forteller de.

Paret bestemte seg for å finne et lokalt team i form av arkitekt, ingeniør og byggmester som hadde erfaring fra andre prosjekter i samme område. Det viste seg å være et nyttig grep.

– Det viktigste av alt har vært å ha en byggmester som hyret inn og holdt kontroll på arbeiderne og kostnader, sier Wennesland.

Likevel har de kjøpt inn store ting som vinduer, dører og varmepumpe selv.

– Den største lærdommen har vært at i Hellas er det mulig å forhandle litt om det meste, noe som er veldig ulikt Norge og Tyskland.

Noen gode råd ved kjøp av bolig i utlandet:

  • Sjekk dine rettigheter til å reklamere etter kjøpet.

  • Unngå forskuddsbetaling – i så fall må det stilles en bankgaranti som sikkerhet.

  • Undersøk lokale lover og regler for boligkjøp, skatt, arv osv.

  • Det kan være lurt å bruke megler eller advokat som har stilt sikkerhet og som har bevilling.

Kilde: Forbrukerrådet