I gamle dager rodde folk ut til Vestre Vågøy i Bamble, til det som ble kalt Solodden, for å bade og nyte å ligge i den myke skjellsanden.

I 1945 ble det oppført en spartansk liten boks av en hytte på den store tomten, godt klemt inn i en kløft. Hytta ble betegnende nok kalt «kiosken».

Langs hele kysten av Norge lå det slike småhytter, og – dessverre, vil mange si – har de i de siste tiårene blitt byttet ut med store og prangende fritidseiendommer som ruver i landskapet.

PÅ STRANDEN: På Vestre Vågøy i Bamble kommune i Telemark har Bent Jacobsen bygget drømmehytta. Den er plassert i en fjellkløft i strandsonen uten å forstyrre den omkringliggende naturen. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Drømte om å bygge i en fjellkløft

I 2009 ble reglene for å bygge i strandsonen kraftig innskjerpet. Men det bød ikke på noe som helst problem for Bent Jacobsen da han fikk tilslag på å kjøpe Solodden.

Han hadde nemlig en guttedrøm om å bygge hytte i en fjellkløft, en slik kløft som den opprinnelige hytta på tomten var bygd i.

Den tydelige drømmen og visjonen Jacobsen hadde, mener han stammer fra egne hytteopplevelser som barn.

– Da jeg var barn, hadde familien hytte på Hurumlandet, langt inne i skogen med tett vegetasjon. Det er nok det som førte til at jeg drømte om en hytte ved sjøen. Men det forklarer kanskje ikke helt hvor fjellkløften og bekken kommer fra.

BADEPLASS: Allerede i gamle dager kom folk roende hit til Solodden, til bukten med skjellsanden på Vestre Vågøy, for å bade og sole seg. I 1945 ble den første spartanske hytta bygd, og i 2008 ble dagens bygning oppført. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
I EN KLØFT: Hytta ligger slisset inn i en fjellkløft, og består av materialer som harmonerer med naturen rundt. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
DRØMMEN: Bent Jacobsen har ikke bare gjort virkelighet av barndommens drømmehytte. Han har også blitt tildelt Bamble kommunes byggeskikkpris for den. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Maritimt preg

Sammen med arkitekt Henning Karlsen, som selv er fra området og nå bor på naboøya, lagde Jacobsen en plan om å skape en fritidsbolig med maritimt preg og respekt for naturen rundt.

– Vi har bygd oss inn i det naturlige fjellet som består av kvarts og feltspat. Innvendig er det nettopp fjellveggene som er en del av veggene i hytta, forteller hytteeieren.

Dette er med på å skape en spennende romfølelse. Samtidig magasinerer det varmen, og gjør hytta lun om vinteren og sval om sommeren.

Uansett hvor du snur deg, er du i kontakt med naturen, og du føler mer at du er om bord på en båt enn inne i en hytte.

Hytta består av to etasjer. I første etasje er det allrom, gjestebad, garderobe, vaskerom og det Jacobsen kaller «snekkerboden til far».

I andre etasje er det tre soverom, inkludert hovedsoverommet som har et tilknyttet bad. I tillegg er det her en innebygd terrasse som brukes året rundt.

På spørsmål om hvor stor hytta er, svarer Jacobsen som så:

– Den er så stor som fra fjellvegg til fjellvegg og bakover i kløften!

BEKK: En del av guttedrømmen var en innvendig bekk. Den er nå en realitet i kjøkkensonen. Den sildrer ned langs veggen bak kjøkkenbenken. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
PEISBÅT: En gammel båt, funnet på en åker i Valle, har fått nytt liv som rammeverk til peisen i allrommet. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Ingen rette vinkler

Det tok hele ett og et halvt år å bygge ferdig. Den store utfordringen var nemlig at her var det naturlig nok ingen rette vinkler, så mye måtte tas på sparket.

Kikker du nøye etter, kan du se at benkeplaten i granitt møysommelig er slisset inn i fjellet. Gulvflisene er kuttet på millimeterne etter de mange naturlige snirklete formene som fjellveggen former der den møter gulvet.

Innvendig er hytta full av originale løsninger som forsterker den maritime følelsen. En gammel robåt danner rammen på en peis.

FJELLVEGG: Følelsen av et skille mellom inne- og utearealer er minimale – da veggene i fjellkløften fungerer som vegger i hytta. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Trappen fra allrommet opp til andre etasje som Jacobsen selv har designet, er laget av en sveiser med trinn fra en gammel benkeplate.

Soverommene har trebåtpanel i teak, og dusjen i andre etasje gir deg følelsen av å dusje ute.

Kronen på verket er kanskje bekken som sildrer ned langs kjøkkenveggen og danner en liten dam bak kjøkkenbenken.

Uansett hvor du snur deg, er du i kontakt med naturen, og du føler mer at du er om bord på en båt enn inne i en hytte.

BADET: Selv i dusjen har man skjærgårdsnaturen tett innpå seg. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Harmoniske materialer

Det er likevel utvendig hytta imponerer mest. Selve tomten er på over fem mål, men når du som oss kommer sjøveien, skal du tett innpå for å se selve hytta.

Taket er formet som en hvelvet båt, og balkongen i andre etasje følger formen på båttaket.

I sommerhalvåret leves livet for det meste utendørs, noe Bent og kona Aud er godt vant med. I perioden byggeprosessen foregikk, sov de nemlig i telt ute.

Paret bruker gjerne hytta så mye så mulig gjennom hele året, så lenge ikke sjøen er islagt.

– Til vanlig bor vi i Drammen, men vi starter gjerne sesongen her i februar/mars og gir oss ikke før i november. Her finner vi roen og stillheten, forteller han.

Hytta sto ferdig for snart ni år siden, og er blitt alt det Jacobsen hadde drømt om. Og det er tydeligvis flere som har sans for den.

I desember kom telefonen fra kultursjefen i Bamble kommune, som kunne fortelle at hytta hadde vunnet kommunens byggeskikkpris.

Her har de ikke sett på fjellkløften som en utfordring, men heller som en fordel. Hytteeierne kunne sprengt vekk hele fjellet, men valgte å la vær. Det setter vi kjempepris på!

Respekt for naturen

BADEKUNST:Oljemaleriet på badet var så stort at måtte pakkes inn og lagret på badet ført det ble murt opp. Det hadde ikke vært mulig å få det inn i etterkant. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
GJESTEROM:De to gjestesoverommene i andre etasje har felles balkong som følger formen på taket. Det er som å stå i baugen på en båt her ute ettersom den følger formen på taket. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Ifølge kultursjefen i kommunen, Torodd Eriksen, var Stipend- og priskomiteen veldig imponert allerede ved befaringen.

– Det er et nåløye å bli nominert, og enda et nåløye å bli befart. For oss er byggeskikk veldig viktig. Det er med på å gjøre kommunen til et attraktivt sted å bo, og derfor mener vi det er viktig å vise at vi setter pris på dem som gjør en så stor innsats, forteller Eriksen.

Om prisvinneren uttaler Stipend- og priskomiteen følgende:

«Vinnerbygget er en hytte som ble oppført i 2008, på Vågøy. Hytta er bygd inn i en fjellkløft og har en veldig spesiell arkitektur. Hytta er et unikt prosjekt som det garantert ikke finnes noen maken til. Hytta glir inn i omgivelsene på en naturlig måte. Hytteeieren har vist en kjemperespekt for naturen og omgivelsene. Ikke en eneste furu eller stein er blitt tatt vekk eller gjort noe med i denne byggeprosessen. Her er rett og slett hytta bygget etter hvordan fjellet beveger seg i kløften. Flere steder i hytta opptrer fjellet som vegger inne. På kjøkkenet er til og med flisene skjært etter fasongen til fjellet, og ikke omvendt. Her har de ikke sett på fjellkløften som en utfordring, men heller som en fordel. Hytteeierne kunne sprengt vekk hele fjellet, men valgte å la vær. Det setter vi kjempepris på!»

«Hytta er gjennomtenkt til den minste detalj. Alt er lekkert utført med gode løsninger. Hytta fremstår som moderne, med moderne materialer. Blant annet er deler av brygga utført i naturstein. Utsikten til hytta er også kjempeflott med en kjempelekker naturlig sandstrand. Dette har virkelig vært et omfattende prosjekt uten noen tilfeldigheter. Hytta er tegnet av den lokale arkitekten Henning Karlsen. Byggeskikkprisen 2016 tildeles Aud og Bent Jacobsen!»

MARITIM STIL: Interiørstilen er gjennomgående maritim. Legg merke til taket utenfor, som ligner en hvelvet båt. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Utdrag fra vedtektene til Bamble kommunes byggeskikkpris

– Byggeskikkprisen har som formål å stimulere til økt vern og vedlikehold av kulturhistorisk og arkitektonisk verdifulle bygninger og bygningsmiljø i Bamble kommune.

– Prisen gis til en eier eller deles mellom flere eiere som har drevet systematisk vedlikehold eller satt i stand eldre bygninger eller etablert nye bygninger etter god byggeskikk og i henhold til godt arkitektonisk og/eller antikvarisk skjønn.