Da Ryanair opprettet direkterute til Sardinia i 2004, dro Jan og Unni Duvaland på backpacking på øya.
– Vi hadde aldri tenkt på å kjøpe noe i utlandet. Men da vi kom til middelalderbyen Bosa, falt vi helt for stedet, forteller Jan Duvaland.
Tilfeldigvis ble de kjent med et italiensk-tysk par, som tilbød seg å hjelpe dem med å finne et hus. Noen måneder senere fikk de en mail fra Silvia, den italienske hjelperen, om at hun hadde funnet et.
Italias mest berømte feriemål: – Kom om våren, høsten eller helst i september
– Vi tenkte på det én natt. Så kjøpte vi det – usett, forteller Duvaland.
De merket fort at det å kjøpe bolig i utlandet var litt annerledes enn i Norge.
– En notarius publicus (offentlig protokollfører, red.anm.) leste raskt opp kontrakten – på italiensk. Vi betalte kontant, som man gjorde der den gang, og dro hjem med beskjed om at vi skulle få kontrakt etter noen uker. Den fikk vi noen måneder senere, forteller han.
To år senere kjøpte de et hus til, litt lenger opp i gaten, for å kunne feriere samtidig med barn og barnebarn. Mens det første huset har en grunnflate på 2 x 8 meter, er dette 2,5 x 12 meter, og strekker seg over fire etasjer, med takterrasse.
En lokal håndverker var prosjektleder for rehabiliteringen, som innebar noen utypiske valg i Italia.
– Som nordmenn flest ønsker vi mest mulig lys og sol, så vi flyttet kjøkkenet opp i fjerde etasje. Terrassen der ble tidligere bare brukt som tørkeplass, og rommet innenfor som lagerrom, mens hovedoppholdsrommet lå nede på bakkeplan og var mye mørkere, forteller Duvaland.
Spania og Sverige mest populært
– Glem å bli rik
Ekteparet er ikke de eneste som ønsker seg feriebolig utenlands. Mens 7764 nordmenn hadde eiendom i utlandet i 2001, var antallet steget til 70.292 i 2015, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Spania og Sverige er klart mest populært, med henholdsvis snaut 23.000 og 18.900. Deretter kommer Tyrkia og Frankrike.
Prognosesenteret gjennomfører 1000 husholdningsintervjuer hvert halvår, der de spør om motivasjon og eventuelle planer om å kjøpe feriebolig i utlandet.
Kun 15 prosent oppgir at de kjøper leilighet i utlandet som en investering. Å ha et feriested, særlig i forbindelse med alderdom og pensjon, er de viktigste årsakene.
– Hvis du har tenkt å kjøpe bolig i utlandet for å bli rik, kan du glemme det, mener Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret, og peker på valutarisiko, lånerisiko og særegne arvebestemmelser, i tillegg til en relativt sett dårlig kronekursutvikling de siste årene.
Antall som eier bolig har økt kraftig siden 2001
Nå kan du gjøre feriehuskupp her
Vi nordmenn blir nok ofte oppfattet som litt naive og med mye penger, det er det greit å være bevisst på. Ragnar Wiik, Forbruker Europa
Esel i første etasje
Duvaland har støtt på flere andre utypiske ting for nordmenn. Der vaskerommet ble innredet i første etasje, var det et hulrom i veggen, som hadde vært stall for familiens esel.
– De fleste familier her hadde et esel tidligere, folk som vokste opp på 50-tallet husker det godt, forteller Duvaland.
Et «nytt» og solrikt reisemål er det rimeligste i sommer
Et lite toalett med vask under trappen har de beholdt, nærmest som en kuriositet. Det var det eneste badet til familien med tolv barn, som de kjøpte av.
Litt har det vært å ordne på huset, som skal være flere hundre år gammelt: Trebjelkene var markspiste og måtte byttes.
Vanninntrenging fra terrassen og ned i stua har de etter hvert greid å stoppe ved å rive etasjeskiller. Veggene har de sikret med jernbeslag utenpå, for at de ikke skal sige.
– Huset er ikke bygget med veldig solide materialer, og vi har funnet mye løs masse i veggene. Men sånn er det å ha et hus fra middelalderen. Det har vært greit å forholde seg til, synes Duvaland.
Restaureringsarbeidet har kostet en tredjedel av hva det ville kostet i Norge, anslår han.
– Lokalbefolkningen er glade for at noen kjøper og restaurerer.
Har solgt Norges dyreste fritidsbolig
Fem vakre øyer i Middelhavet du kanskje ikke har hørt om
– Et eventyr
For ekteparet Duvaland har gode kontakter med den lokale prosjektlederen vært vesentlig, i tillegg til at de har lært seg språket.
De har måttet si opp én prosjektleder for rehabiliteringen, og bære opp (fire etasjer) og montere IKEA-kjøkkenet selv, men ellers har det ikke vært mye å sette fingeren på, sier Duvaland.
– Vi har ikke vært særlig nervøse. Alt har egentlig gått som smurt, forteller han.
Ekteparet bor i huset omtrent fire ganger i året. De har lært seg italiensk og fått venner og nettverk, og har meldt seg inn i den lokale Vespaklubben.
En handletur tar gjerne en stund, for da møter de bekjente blant lokalbefolkningen de skal snakke med eller ta en kaffe hos.
Duvaland understreker at for dem handler det ikke bare om sol og varme, men også om venner, lokalt nettverk og følelse av tilhørighet.
– Det er blitt vårt hjem nummer to, og det har egentlig vært et eventyr, sier Duvaland.
Ulike regler i ulike land
Selv om de 28 (27 etter Brexit) EU-landene har en rekke felles regler, er det også mange ulikheter.
Ragnar Wiik er leder i Forbruker Europa, som er det norske kontoret i det europeiske nettverket av forbrukerkontorer.
Han råder folk til å gjøre grundige undersøkelser av landet, området og eiendommen før kjøp av bolig.
– Norden er gjennomregulert, det nytter ikke å træ den malen over Frankrike, Spania og Italia, sier han.
Wiik kjenner til flere nordmenn som har møtt utfordringer i møte med et utenlandsk marked og trekker frem forsøk på lureri, samt store, uforutsette kostnader.
– Vi nordmenn blir nok ofte oppfattet som litt naive og med mye penger, det er det greit å være bevisst på, mener Wiik.
I tillegg til grundig kontraktsarbeid anbefaler han å bruke en advokat eller et meglerkontor du er sikker på at du kan stole på, gjerne norskregistrert, med avdeling i det aktuelle landet.
– Du kan sikre deg tilnærmet 100 prosent ved å betale litt ekstra, sier han, og påpeker at det kan være vanskelig å klage på feil ved boligen i utlandet.
– Tegn forsikring som også dekker rettshjelp, råder han.
Man kan eventuelt henvende seg til Forbruker Europa, som kan gi råd og megle mellom privatpersoner og næringsdrivende. Praksisen er imidlertid ikke formalisert, og kan variere ut fra hvilket land det er snakk om.
Det er ikke bare Tyrkia som sliter med turismen. Disse to reisemålene er også påvirket.