Rett innenfor riksgrensen i de värmlandske skoger åpner det seg et kulturlandskap som kan minne om Lønneberget med sine slåttenger og rydningsrøyser, selv om beitedyra er tatt inn for sesongen. Den gamle og fredelige plassen Øvre Perstugan har historie tilbake til 1700-tallet. Stemningen på tunet tar deg fortsatt tilbake i tid.

– Da vi tok over, hadde naturen spist seg helt innpå huset. Vi brukte flere år bare på å fjerne vegetasjon og få frem fjellet her, forteller Line Osfoss. Hun kjøpte feriestedet sammen med storesøster Vibecke for 11 år siden.

Blinkskudd

Søstrene var i slutten av 30-årene da de bestemte seg for å skape et familiested sammen.

– Vi visste at vi fikk mer for pengene i Sverige. I tillegg hadde vi noen kriterier. Det skulle være maks to timer fra Oslo. Så ville vi ha det såpass stort slik at vi kunne være mange her sammen uten å gå oppå hverandre. Pluss at det skulle være badevann og skog i nærheten, forteller søstrene som begge bor i leiligheter sentralt i Oslo.

Etter en bomtur til nok et sted som ikke var det rette, fulgte de for moro skyld et tilfeldig «Til Salu»-skilt som skulle lede dem til drømmestedet, en vårdag i 2007.

– Idet vi satte føttene på tunet her, tok vi hverandre omtrent synkront i hendene og sa: «Det er her! Det er dette vi skal ha!» forteller de entusiastisk.

– Å bygge plattingen på sørsiden av huset er noe av det lureste vi har gjort. Her ute bor vi hele sommeren. Noen ganger tar vi ut solsenger, saueskinn og dyner og overnatter under stjernene. Foto: Karen Gjermundrød

De kjøpte hele plassen: den sjarmerende røde stugan med alt inventar, låve og snekkerverksted, hønsehus, en liten tømmerkoie og to gamle stabbur.

– Jeg får fortsatt den samme gode følelsen, og skuldrene senker seg hver gang jeg ruller inn på tunet her, forteller lillesøster Line.

– Det som er ekstra hyggelig, er at fetteren vår og familien hans nylig kjøpte nabostugan, som opprinnelig var del av den samme plassen. Vi har Øvre Perstugan, og han har Nedre Perstugan. Og slik ble plutselig drømmen om et lite familiested til noe større, forteller hun.

Mys i den rosa stua. Foto: Karen Gjermundrød
Interiøret på utedoen er klassisk og består av falmede kongefamiliebilder, et tredimensjonalt nakenbilde i relieff og vaskevannsfat i emalje. Foto: Karen Gjermundrød

Villa Villekulla

Med sine fargerike vegger og skjevheter gir innsiden assosiasjoner til Villa Villekulla. I løpet av de fem første årene byttet søstrene gradvis ut inventaret med egne arvemøbler og gamle fotografier.

– Nå føler jeg at dette er veldig vårt samtidig som vi har beholdt en del fra dem vi kjøpte av, som hadde lagt hele sin sjel i stedet, forteller Vibecke. Til oppussing av stugan har de brukt gamle panelbord og tapetrester så godt det lar seg gjøre.

Med sine fargerike vegger, trapper og skjevheter gir innsiden assosiasjoner til Villa Villekulla. Her er en vegg der de har samlet gamle fotografier. Foto: Karen Gjermundrød
Micke (8) i køya. Foto: Karen Gjermundrød
Gjesteværelse og kjøkken. Foto: Karen Gjermundrød

– Vi er begge interesserte i historie, området og torpet vårt – og prøver å respektere det. Det føles godt å kunne gjenbruke det vi hadde og fant på låven så lenge det passet inn, legger Line til. Sommeren deler de som regel opp seg imellom. Begge har mange faste besøkende husvenner som nyter stedet på samme måte som dem selv.

– Vi lokker med en god blanding av dugnad og fest, så vi får mye besøk, mye hjelp og mye moro, ler søstrene.

Til venstre: Feriehuset i Värmland er fylt med gamle arvemøbler, som her på soverommet. Til høyre: – Selv om vi har beholdt den rustikke stilen, er det dusj og varmekabler på badet, oppvaskmaskin på kjøkkenet og vaskemaskin i kjelleren. Og internett! forteller Vibecke. Foto: Karen Gjermundrød

Det er 12 sengeplasser inne, fordelt på fem soverom og en kjellerstue. I sommer har de nærmest bodd i det lille badevannet nedenfor torpet. Om vinteren er isfiske, aking og skøyter aktivitetene som gjelder.

– Det er så fritt her. Ungene bare forsvinner ut. Så hører vi plutselig litt hamring fra låven. Det er så herlig for mine byunger at de får tilbringe mye tid på landet. Her gjør vi helt andre ting enn i byen. Å ta en stige og klatre opp på taket og hoppe ned, det er for eksempel lov her, smiler Vibecke.

Lines bonusdøtre Thea (11) og Ida (15) liker lyset og stemningen i glassverandaen. Foto: Karen Gjermundrød
Til venstre: Matavfall på kjøkkenbenken klart til å kastes i kompostbingen i hagen. Til høyre: En gammel vedfyrt vaskestamp fungerer som grill. Foto: Karen Gjermundrød

Nordmenn elsker Sverige

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret kan fortelle at cirka 14.000 fritidsboliger i Sverige er eid av norske husstander. Rundt 4000 av disse er lokalisert i Värmland og 5000 i Västra Götaland.

Nordmenn er den største gruppen etter svensker selv som eier feriehus i Sverige. Her har prisene gått ned, og levekostnaden er lavere. Tilveksten øker med noen hundre nye norske eiere pr. år.

Her får du flere gode tips om hva du bør tenke over før du kjøper bolig i utlandet:

– Drivhuset er laget av gamle vinduer funnet på låven pluss noen vinduer vi fikk fra en kunstnerbolig på Bøler, forteller Vibecke. – Det bruker vi vanligvis mye, men i år har vi ikke dyrket noen ting. Foto: Karen Gjermundrød
Den forrige eieren var opptatt av gjenbruk og bygningsvern og benyttet brukte materialer i renoveringen. Da han bygde på, tok han av all taksteinen og kjøpte brukt fra en gammel låve og blandet taksteinen så det ikke skulle synes at det var et påbygg. Cobberdog’en Tarkus til høyre. Foto: Karen Gjermundrød