Den klorer seg fast på en gråsprengt fjellknaus, på kanten av stupet som ligger førti meter over Lindangsjøen i Tysvær, med urørt natur, havørn som glir tungt over tretoppene og rådyr som lusker i hagen.
– Tomten ligger fantastisk til. Det er så fredelig at jeg kan høre sauenes bjeller fra andre siden av fjorden, sier sivilarkitekt Tor Helge Valen fornøyd.
Joda, 57-åringen har fått seg en prima tomt til å bygge hytta han ikke visste at han ville ha.
Mari og familien bodde i en ettroms leilighet i Oslo – helt til småbruket hun hadde drømt om hele livet, dukket opp på Finn.no.
Hastverk uten lastverk
For rundt 15 år siden skulle brorens svigerfamilie skille ut noen tomter fra gården Lindanger i Tysvær. Selv om Valen var mer enn klar for å bli tomteeier, sto han for langt bak i køen. En av tomtene gikk til en kar i storfamilien, som aldri fikk satt spaden i jorden. I fjor ringte tomteeieren, som hadde fått dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-sonen. Men løyvet var i ferd med å gå ut på dato, og mannen ville selge.
– Jeg fikk to dager på å bestemme meg. Det var bare å snu seg rundt, sier Valen.
– Fra jeg ikke visste at jeg hadde tomt, til hytta sto ferdig, gikk det nøyaktig ett år. Jeg tegnet hytta på en måneds tid, byggesaken tok tre måneder og byggingen et halvt år.
For å være sikker på å få skikkelig håndverk, fikk han overtalt tømrere han kjenner fra Bergen til å ukependle til Tysvær.
Rød tråd
Valen er fra Haugesund, men har bodd i Bergen siden 1985. Etter hvert har han signert et betydelig antall eneboliger og hytter. Mannen har åpenbart en sterk dragning mot hus som er veldig firkantede og modernistiske, der noen av vinduene er veldig store vinduer og andre bare små glugger.
Så også her.
Fasaden mot veien er mørk og massiv, uten innsyn, men med to små blåturkise glugger og en matchende inngangsdør. Valen rakk knapt å spisse blyanten før han skjønte at bygget måtte bli L-formet. Fordelene var mange: Vinkelløsningen gir en skjermet uteplass, uten innsyn fra hverken veien eller brorens nabohytte. Fasongen gir utsikt både mot sør og mot vest, med sollys både sent og tidlig.
Caroline var tidlig ute med svarte vegger. Da «alle» skulle ha det, malte hun veggene lyse igjen.
Malerisk utsikt
Hadde det ikke vært for den hvite cabincruiseren som putrer forbi nedpå fjorden, kunne man nesten trodd at man stirret inn i et nasjonalromantisk landskapsmaleri fra 1800-tallet. Så er da heller ikke Valen den første skapende sjelen som har latt seg begeistre av naturen i Tysvær.
Fra stuevinduet ser man rett på Borgøy, et vulkanaktig fødested og evig inspirasjonskilde for maleren Lars Hertervig (1830-1902). Hertervig har malt en rekke av bildene sine her i området. Men denne gang var det Valen sin tur til å finne frem blanke ark og fargestifter.
Hilsen fra gamledager
Arkitekten ville at hytta skulle ligge så lavt i terrenget som mulig. I tillegg ville han legge bygget rundt det flate natursteinsområdet midt på tomten. I stedet for å sprenge løs på Moder Jord, ble grunnmuren laget som i gamledager: Ved å snekre en forskaling og støpe grunnmuren rett på fjellet. Dette for å kunne stige rett ut på fjellet, uten fyllmasser.
– Betongmannen hadde visst ikke gjort noe sånt på flere tiår, humrer byggherren.
Også på andre områder har Valen sett tilbake i tid. Den brunsvarte kledningen er av brent panel, en gammel norsk (og japansk) måte å behandle treverk på. Granplankene blir påsmurt kokt linolje og satt fyr på. Etter kort tid blir brannen slukket, og det påføres mer linolje.
– Slik blir det en karbonisert hinne, som gjør at sopp og utøy ikke går inn i treverket. Brent panel har mye lenger levetid som vanlig panel, synes sivilarkitekten.
Badeørn
Den 82 kvadratmeter store hytta har fire soverom, en hems og ti dører. Alle rommene har direkte utgang til naturen – og det som må være norgesrekord i rømningsveier.
Idet du åpner den blåturkise inngangsdøren kan du se fjordlandskapet strømme tvers gjennom hytta. Følelsen av lys og luft blir så visst ikke mindre inne i hytta. Både stue, soverom og bad har store glassvegger, som slipper monumentale mengder dagslys inn i bygget.
For gjester som gjerne vil unngå flere kvadratmeters innsyn når de benytter dusj, toalett eller badekar, er det montert en diskret plisségardin. Valen liker det best uten:
– Jeg har sittet i badekaret og sett havørn gli forbi rett utenfor vinduet, sier han drømmende.
Atle Hauge forvandlet den lille hytta uten kloakk og vann til en helårsbolig på 150 kvadratmeter
Nordisk retro
At hytta følger terrenget, medfører at gulvet ligger på to ulike nivåer. Møbler og interiør er preget av nordisk 60- og 70-tallsdesign. Spisebordet og -stolene har vært i familien siden Valens foreldre kjøpte dem for snart 60 år siden, mens vegger og tak er dekket av nåtidens store arkitekt-favoritt: Finérplater.
– Jeg har alltid vært glad i bjørkefinér, brukt det noen ganger før. Det gir en rolig trefølelse, uten mye kvist og spor, og uten byfølelsen som malte gipsplater gir, sier 57-åringen.
Han innrømmer at det var kjæresten som kom på ideen med annekset. Dette gjesterommet ligger på andre siden av svalgangen. Her får gjestene, i tillegg til stabler med falmede Donald-blader og Bagley-bøker fra arkitektens ungdom, litt ekstra privatliv. Samtidig er de i hytta, og slipper å gå ut under åpen himmel for å komme inn i fellesdelen.
Veggen som forsvinner
Ingen skal beskylde Valen for å spare på skyvedørene. Hele vestveggen er en fem meter lang foldedør, et 378 kilo tungt stykke tysk ingeniørkunst som du omtrent kan åpne med lillefingeren. På et blunk er hytteveggen søkk borte, og naturen formelig hopper inn i stuen.
– Foldedørene har stått åpen i hele sommer, sier Valen oppglødd.
Han har snust på foldedører tidligere, men ikke helt våget å ta steget. Ikke før nå.
– Når man bygger for seg selv, kan man jo eksperimentere litt. Foldedøren har virkelig innfridd, den er potte tett og glir som om det skulle vært smør.
– Måtte det helikopter til for å få den hit?
– Nei, det gikk med lastebil. Men vi måtte utvide veien hit, smiler Valen.
Som ennå ikke gitt hytta navn.
– Men elektrikeren min sa at dette var jo rene revehiet, med alle sine dører og fluktveier. Det navnet blir kanskje værende.