Nina Ellingsen og Frithjof Berg Ellingsen hadde lenge ønsket seg et eget landsted, men tilbud, etterspørsel og pris viser seg ofte å være en vanskelig kombinasjon når du jakter på drømmestedet ved sjøen.
Dermed bestemte de seg for å prøve båtlivet, og valget falt på en Princess 45, så godt som ubrukt.
Det skulle vise seg å by på problemer, for båten som var en 2010-modell, hadde rett og slett stått for lenge.
– Både båter og biler har godt av å bli brukt, sier Frithjof Ellingsen.
– Da vi overtok båten, lå bruksanvisningen i stekeovnen, alt bestikk i pantryet lå pakket i original plast, og vi måtte fjerne plastbeskyttelsen fra innredningen flere steder. Men problemene tårnet seg opp etter hvert, og da sommeren var over, bestemte vi oss for å selge. Feriemånedene hadde egentlig gått med til å fikse båt – ikke til å bruke den. Da vi solgte den, var den tipp topp, men vi orket ikke mer, sier han.
Sommerdrømmen hadde bokstavelig talt fått et skudd for baugen.
Fant en ny utfordring
Høsten 2015 gikk de derfor litt i dvale, men etter hvert begynte nytt søk etter landsted. Paret bor på Flateby i Akershus og ville helst til Østfold.
De var på visning både på Tromøya (Arendal) og på Filtvet før de kom over annonsen for et gammelt og slitent hus på Larkollen i Østfold.
Ved første øyekast kunne det se ut som de ville kunne gå fra båtproblemer til noe enda verre på land ...
– Jo da, jeg innrømmer nok at dette så ut som en utfordring, sier Nina.
– Eller snarere – det så ikke ut!
Anne-Mette og Runar har basseng i hagen: – Det er greit å ha sitt eget spa hjemme.
Huset er sannsynligvis oppført rundt 1790 som skolehus på Eldøya. Det ble flyttet og oppført på nytt i 1859. Siden har det stått her, frem til slutten av 1980-tallet med Røeds hotell som nærmeste nabo.
– Da det ble lagt ut for salg, hadde det en ganske avskrekkende prislapp, forteller Frithjof.
– Med bygningsmassen i dårlig forfatning var det lett å tenke at det måtte investeres betydelige beløp for å få satt det i stand, og at totalregningen ville bli voldsom. Men til alt hell viste det seg at vi var eneste budgivere.
– Jeg er sannelig ikke sikker på hva jeg tenkte, sier Nina.
– Beliggenheten var jo midt i blinken. Dette er jo egentlig ikke en strandtomt, og det høres kanskje rart ut at vi må over veien for å komme til vannet. Men i praksis er det jo en strandtomt med båtplass og sandstrand. Med bare en drøy time hjemmefra var det ideelt på alle måter. Likevel var det lett å bli litt motløs da vi gikk gjennom huset rom for rom. Over 150 år gjør noe med en bygning ...
– Jeg ante ingenting om gårdsdrift og fikk nærmest sjokk da vi flyttet hit
Slik oppgraderte de huset
Mens hun er levende opptatt av interiør, er han svært praktisk anlagt. De engasjerte Byggteknikk og Leif Madsen til å forestå prosjektet. Det skulle vise seg å være et svært lykkelig valg.
– Vi har nok vært her nede ganske ofte i løpet av året som har gått, men vi har aldri vært i tvil om at han har truffet de riktige valgene. Han har jobbet etter tegninger levert av Beate Ellingsen Interiørarkitekter. Beate er Frithjofs tante, og dermed har de hatt mange anledninger til å diskutere løsninger.
– Det var ikke meningen at vi skulle ta alt på en gang, sier Nina.
– Men det blir jo nesten alltid sånn at når du begynner ett sted, så tar det ene det andre. Til slutt har du gjort mye mer enn du hadde planlagt. Men vi angrer ikke på noe, sier hun.
Huset var underlagt vernebestemmelser, og det ytre er bevart slik det var. Men all kledning er byttet, og ny takstein er lagt.
Da de var ferdige, var også hele andre etasje blitt ny. Der var det absolutt ingenting; det var nesten så du kunne se ut mellom taksteinene.
Nå er det blitt soverom, bad og smarte oppbevaringsløsninger.
Hytteidyll på 20 m²: – Ingen har vondt av å leve slik i en periode
Flott, gammelt hus
I første etasje har maleren jobbet seg gjennom utallige lag for å komme ned til treverket i taket, en kjempejobb som har gitt et flott resultat: En sjarmerende ujevn takflate som understreker at dette er et virkelig gammelt hus med historie og sjel.
Maleren og prosjektleder lurte nok på om de ikke heller ville legge nytt tak, men det gamle ble heldigvis beholdt. Sjel og egenart skal ikke undervurderes!
Gammel tapet på veggene er møysommelig fjernet, og flatene er malt.
De har fått et oppholdsrom innenfor verandaen – det er blitt et slags uterom inne der morgenkaffe og et kveldsglass kan inntas selv om det er kjølig ute.
Kjøkkenet er blitt flott og praktisk, og det opprinnelige ildstedet ble bevart.
Pipeløpet er murt igjen, men det som står igjen, er blitt kjøkkenets midtpunkt og en perfekt match til innredningen fra Kvänum.
Hytteeierne speilvendte arkitektenes tegninger og fikk sitt drømmested
Nok å gjøre fremover
I et knøttlite rom har de også fått plass til bad og toalett. Den opprinnelige laftekassen var intakt og er beholdt.
Dermed titter det frem laftetømmer her og der. På kjøkkenet, på badet, i gangen.
Og historien er blitt med videre. Originale dører er tatt vare på, og noen er flyttet til nye rom.
Trappen opp til andre etasje er en sjarmerende utfordring som har fått mye å holde seg fast i!
– Det er nesten litt rart å være så godt som ferdige. Endelig kan vi begynne å bruke stedet.
Men paret er på langt nær ved veis ende. Nå gjenstår uteområdene.
Verdens største (?) lindetre må vike plassen for andre løsninger. Det skal graves, det skal bygges, det skal plantes, og det skal sås.
Artikkelen er skrevet av og publisert i Hyttemagasinet nr. 5/2017.