Hjelpefondet ble etablert da Joralf Gjerstad tok kontakt med Erik Sakshaug, som er far til Marthe.
– I 2001 tok Joralf kontakt etter å ha våknet av en drøm. I drømmen kom Marthe mot Joralf med en rød rose, og sa «denne er til deg Joralf, fordi du er så snill». Marthe var ei ung jente med Downs Syndrom, som i tillegg var plaget av smerter i føttene, og fikk etter hvert problemer med å gå. Joralf sin drøm gjorde så sterkt inntrykk på han at det utløste ideen om å etablere et hjelpefond som skulle samle inn midler for å få funksjonshemmede ut i naturen, forteller Erik Sakshaug.
I løpet av 20 år har hjelpefondet samlet inn 4–5 millioner kroner, og arrangert flere store konserter og arrangement.
– Det er innestående 1,5 mill. kroner som venter på søknader fra arrangører som å gjennomføre tiltak i tråd med formålet, legger Sakshaug til.
Marie (26) elsker å konkurrere – nå har hun gått alle Ti på topp turene: – Det er helt rått
Jobber videre
20-årsjubileet skulle egentlig markeres på Joralfs 95-årsdag i april, men det satte korona en stopper for.
– Bestefar er ikke med oss lengre, men vi må ta med oss hans store visjonære tanker. Han så muligheter og hadde nasjonale ambisjoner for hjelpefondet, sier Frøydis Jørstad, barnebarnet til Joralf Gjerstad.
Hun sitter i styret for hjelpefondet sammen med Gunnar Thorsen, Bodil Vekseth og Erik Sakshaug.
– Joralf har dessverre gått bort i etterkant av dette, men vi ønsker uansett å markere 20-årsjubileet for fondet, sier Gunnar Thorsen i styret for hjelpefondet.
Joralf Gjerstad er død
Kortnebbgås ve & vel, Snåsa Bygdesentral og Redningsselskapet (RS) Ung Namsos er de tre arrangørene som hver får 30.000 kroner til et arrangement for å markere 20 årsjubileet til Marthe og Joralfs Hjelpefond. Alle arrangementene skal være tilrettelagt for funksjonshemmede.
Aktivitetsdag i Beitstad
Jo Kristian Kvernland i Kortnebbgåsas ve og vel har store planer for en aktivitetsdag i Beitstad.
– Vi ble utfordret til å lage et arrangement for absolutt alle, og har satt av søndag 22. august. Da blir det blant annet tilrettelagt tursti som er laget av Barnas turlag - og litt premiering. Vi har også invitert Steinkjer friidrettsklubb som tar med utstyr så flere kan få prøve racerunning, og det er planlagt flere aktiviteter som er tilrettelagt for all, sier Kvernland.
I tillegg til støtten fra hjelpefondet, har de fått 20.000 kroner i tilskudd fra fylkeskommunen. Det gjør at de kan avsluttet dagen med en skikkelig konsert med Rasmus & Verdens beste band.
– Nå jakter vi på en siste sponsor, slik at hele arrangementet kan bli gratis, legger Kvernland til.
Arrangement i hjembygda
Snåsa Bygdesentral har planer om en tilrettelagt aktivitetsdag ved tidligere Vinje skolen i Snåsa.
– Der gikk min bestefar på skole, og det ligger like ved barndomshjemmet hans, så det passer veldig bra med en aktivitetsdag i og rundt den gamle skolen. Det blir friluftsløype, hesteridning og servering, forteller Frøydis Jørstad.
Aktiviteter ut i båt
Det tredje arrangementet er lagt til Namsos der Redningsselskapet Ung Namsos har ambisiøse planer.
– Vi legger til rette slik at alle skal få prøve seg, både i seilbåt, robåt og motorbåt. Alt skal skje med instruktører og vi legger til rette for at det skal være trygt. Det er kanskje noe nytt for de funksjonshemmede, sier Gina Helen Hestø i RS Ung Namsos.
Hun forteller om ivrige, unge og erfarne instruktører som skal legge til rette for trygge opplevelser på sjøen.
– Vi planlegger også aktiviteter på land, så det skal være noen for absolutt alle, sier Hestø.
Hodebra for alle
Betydning av fysisk aktivitet ble understreket av Kyrre Kvistad i Trøndelag fylkeskommune, som også er sekretariat for Folkehelsealliansen i Trøndelag.
– Å fremme fysisk helse omhandler egentlig alt som gjør livet godt å leve. Det er viktig at kroppen vår fungerer, men det er altså minst like viktig at vi trives og har det bra. Det er godt for både vår mentale og fysiske helse, sier Kvistad, som også innrømmer at det må legges mer til rette for funksjonshemmede.
– Her er det fortsatt en lang vei å gå - ikke bare med fysisk tilrettelegging, men også at samfunnet kan stille opp med personell som har den nødvendige kunnskapen som trengs for at personer med nedsatt funksjonsevne kan leve aktive liv, sier Kvistad.