Midtnorsk debatt: 10. mai i år sendte en lege ved Sykehuset Namsos inn en feilaktig digital dødsmelding. Personnummer-opplysninger ble forvekslet og feil person ble meldt avgått ved døden. Først etter at en bankfunksjonær var i kontakt med den meldte døde mannens kone, ble feilen oppdaget. Utilsiktet og dramatisk fikk pasienten livet snudd opp ned.

I etterkant av denne beklagelige hendelsen er det en utfordring å få flere offentlige instanser til å akseptere at Jacob B. Almlid lever i beste velgående. Når feilen er oppdaget, og feil innrømmet - må våre offentlige systemer vært i stand til å rette feilen uten at den som har blitt rammet må ta ryddejobben.

Sett fra vår side er det meningsløst at det skal være så lett å melde feil person som død og så vanskelig å få reversert sletting av identitet, tilganger til offentlige systemer og registre enhver borger skal ha.

Som rammet enkeltperson og ansvarlig direktør for sykehuset som leverte den feilaktige dødsmeldingen - er vi begge opptatt av at vi benytter hendelsen til lærdom og forbedring.

Menneskelige feil er ikke uvanlig og vil helt sikkert skje igjen.

Norsk helsenett har i etterkant av uhellet ved Sykehuset Namsos meldt tilbake at de fra 1. januar i år har annullert syv dødsmelding (inklusiv vår). For fem av disse ble heldigvis feilen oppdaget innen tre timer etter innsending, og de fem feilene fikk dermed heldigvis ingen konsekvenser.

Men for Jacob B. Almlid og en person til har feilaktig digital dødsmelding fått store konsekvenser.

Det er disse konsekvensene vi mener enkeltpersoner må skånes for. Med våre erfaringer fra den siste hendelsen kjenner vi på maktesløsheten etter at flere registre, banker og blant annet offentlige myndigheter omgir seg med et overraskende tungrodd byråkrati.

Almlids private bank har utvist stor fleksibilitet og evnet å finne gode midlertidige løsninger. Men i det store framstår byråkratiet nesten skremmende, fragmentert og svært utfordrende i forhold til å få kontakt og få gjennomført nødvendige registreringer og rettelser.

Vi ønsker enkelt sagt at det må bli vanskeligere å registrere feil person død, og et system som raskt retter opp når en slik feil blir gjort.

På grunn av pandemien og myndighetenes ønske om raskere og oppdaterte oversikter over melde dødsfall, fikk helsevesenet i løpet av 2020 ny elektronisk dødsmelding.

Et framskritt i forhold til tidligere skriftlige dødsmeldinger. Men i det nye digitale meldingssystemet er det dessverre for lett å registrere feil person som død. Mulighetene for feil må få trangere kår. Per i dag finnes det ingen dobbeltkontroll, og systemet må derfor snarest forbedres og kvalitetssikres.

Med bakgrunn i vår feilaktige dødsmelding arbeider vi nå sammen for å få endret praksis omgående. Som et strakstiltak har vi valgt å oppfordre alle leger i regionen om å pålegge seg selv et kontrollregime der en annen lege skal kontrollere utfylt dødsmelding før innsending.

Dette vil ikke eliminere mulighet for feil, men det vil bidra til at faren for feil reduseres.

Dette tiltaket er fra vår side ment som en foreløpig tiltak mens Norsk helsenett utvikler et system med forbedret kvalitetskontroll.

Som rammet enkeltperson ønsker jeg at min sak gås etter i sømmene av Datatilsynet.

Ikke for å få stadfestet at en lege ved Sykehuset Namsos gjorde en feil, men for å få en faglig vurdering og oppfølging av et digitalt system som har mangler - og hvor feil medfører store konsekvenser for enkeltmennesker. Vi må unngå at flere kan bli rammet og strøket fra systemene vi omgir oss med.

Klagen til Datatilsynet støttes fullt ut av Helse Nord-Trøndelag og meg som sykehusdirektør. Vi ønsker å lære av våre feil, og ber om at nasjonale myndigheter, Norsk helsenett og blant annet Digitaliseringsdirektoratet tar til seg hvordan en slik feil rammer - og gjør det de kan for å gi mulighetene for feil trangere kår og lettelser for rammete enkeltpersoner.

Ingen er tjent med at byråkratiet er til hinder for at feil skal rettes omgående og på en måte som oppleves som trygg og ivaretagende for de som blir berørt!