De ti siste årene har vi gått fra at 463 barn vokser opp i fattigdom til at 603 stykker gjør det. I 2013 vokste 10,2 prosent av våre barn og unge (0-17 år) opp i familiefattigdom, 14 prosent gjorde det i 2021. Det er grunn til å tro at det er enda flere i dag med både rente- og prisoppgangen som har vært de siste par årene. Og det blir flere barn og unge som vokser opp i en familie hvor de har måttet søke sosialhjelp.
På de syv årene fra 2015 til 2022 økte antallet barn i familier som mottok sosialhjelp med 63 prosent. I tillegg vet vi at sosialhjelpstilfeller med arbeidsinntekt som hovedinntekt og de som bor i eid bolig har økt med 85 prosent og 76 prosent. Dette er altså folk i jobb og med egen bolig. Flertallet av barna i familier som trenger sosialhjelp er altså ikke lenger i typiske «sosialhjelpsfamilier», de er i «vanlige» familier, der foreldre jobber og eier bolig.
Makta ser ut til å bli pulverisert. Dette er dramatisk.
Ifølge ferske tall hos Norsk Gjeldsinformasjon, publisert 01.09.23 er samlet total usikret gjeld blant nordmenn er nå på over 155,9 milliarder kroner, fordelt på godt over tre millioner nordmenn. Dette er en type gjeld der effektiv rente ligger på +/- 25-30 prosent. For flere har det de hadde av sparepenger etter pandemien tatt slutt og de tar derfor opp forbrukslån for å finansiere oppussing, nytt innkjøp av vaskemaskin og lignende når det streiker eller til ferietur/-aktiviteter på sommeren.
Siden 2008 har det vært en jamn økning i forskjellen på median- og gjennomsnittsinntekt. Det det betyr er at det blir større lønnsforskjeller i lokalsamfunnet vårt. I 2008 var forskjellen på 18.000 kroner, nå i 2019 var den på 39.000. Det vi sitter igjen med er et samfunn hvor de økonomiske forskjellene mellom folk øker.
Dramatisk ordførerkamp i Steinkjer: – En del protestreaksjoner
På Steinkjer er det 427 (2021) personer mellom 15 og 29 år som er utenfor arbeid, utdanning og opplæring, og vi ligger 9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Vi vet også at det er over 380 personer mellom 18 og 44 år som går på varig uførepensjon og nesten like mange som mottar arbeidsavklaringspenger (2018-2020, regnes som gjennomsnitt over en tidsperiode på 3 år). Her ligger vi over 50 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Utenforskapet vårt er stort.
Eldre som bor hjemme og har mista sin partner har fått betydelig lavere inntekt og klarer i liten grad å sitte med hus/ leilighet. Bostøtte og andre tilskudd, dekker ikke det økonomiske behovet når man blir alene. Det betyr at man må redusere sosiale møter betydelig noe som fører til mer ensomhet og utenforskap. Resultatet er større helseutgifter og større hjelpebehov for den enkelte.
Folket splittet om ordførermakta: – Ikke et mål i seg selv
Som kommune og samfunn må vi begynne å innse at vi har ei forskjellskrise i alle ledd. Som vokser. Vi må jobbe helhetlig og tørre å prioritere treffsikre tiltak. Det kan og skal ikke være mest opp til skole, NAV Inn-Trøndelag og frivilligheten å jobbe for å minske forskjeller mellom folk. Et samfunn med små forskjeller er også et samfunn med god folkehelse. Og i god folkehelse ligger det god samfunnsøkonomi. Vi må enten øke inntektene, som å gå over nasjonal standard for sosialhjelpa lokalt og heve ytelsene nasjonalt, eller å innskrenke utgiftene, som å skjerme de fattigste fra eiendomsskatten og gå bort fra gjengs leie (markedspris) i kommunale boenheter.
Boligpolitikk, sosialpolitikk, arbeidslivspolitikk og omfordeling må til for at fattigdom ikke skal gå i arv. Det er forskjeller her på Steinkjer, og vi må begynne jobben med å redusere de, selv om vi aldri blir ferdig. Det vil koste å utjevne forskjeller, men har vi egentlig råd til å la være?