Undertegnede er daglig leder i Lierne Viltforedling AS i Nordli, og vi har i den senere tid fulgt med debatten om å legge ned skjæreavdelinga av gris på Nortura Steinkjer og Forus. Vi vil med dette gi vår støtte til de som kjemper for at arbeidsplassene på de to anlegg skal bestå.
Lierne Viltforedling AS driver med slakting, skjæring og foredling av elg og rein, og vi føler hver dag på kroppen hvor vanskelig det er å få tak i kvalifisert arbeidskraft lokalt eller nasjonalt.
Det samme erfaringer vet vi at Nortura har rundt om i landet. Løsningen på manglende arbeidskraft, blir da i de fleste tilfeller, å rekruttere slaktere og skjærere fra utlandet, gjennom bemanningsbyrå.
Om Nortura velger å endre fra tre skjæreavdelinger til én avdeling, vil tilgangen av lokal arbeidskraft, i forhold til behovet, bli ytterligere forverret. Dette blir da å legge om driften, vel vitende om at Nortura er med og øker behovet for arbeidsinnvandring. Er dette noe Nortura vil kalle omdømme-bygging?
En nedleggelse av skjærelinja på Steinkjer, vil trolig ha stor betydning for Kjøttfag-linja på Steinkjer vgs. Ingen ungdommer vil søke på kjøttfag, når det ikke er jobb å få etter skolegang. Dette vil utarme kompetansemiljøet i Midt-Norge, og i neste omgang også redusere andre firmaer, så som Lierne Viltforedling AS, sin mulighet for å rekruttere lokalt.
«Steinkjer står ribbet tilbake – igjen»
Vi har i den siste tiden lest i media om at det blir etablert en ny fabrikk i Gudbrandsdalen, En konkurrent til Nortura. Om skjære-linja blir nedlagt på Steinkjer, er det stor sannsynlighet for at bønder, fagmiljø og kunder vil mobilisere for å stable på beina et nytt anlegg på Innherred. Da vil Nortura tape markedsandeler. Hva vil dette gjøre med lønnsomheten av en eventuell flytting?
Man kan kjøre evalueringer frem og i mente vedrørende gevinsten på en omlegging fra tre avdelinger til én avdeling, men slike evalueringer blir ofte farget av at oppdragsgiver (styret) i forkant egentlig har bestemt seg.
Da kan man få det svaret man ønsker, for å underbygge holdbarheten av sitt vedtak. Ofte er det i slike evalueringer ikke tatt med alle kostnader en flytting vil medføre, verken i selve flytteprosessen eller i driftskostnader. Det er i alle fall ikke tatt med i regnestykket de samfunnsøkonomiske og menneskelige kostnadene som blir en følge.
Sist, men ikke minst; føler ikke Nortura ett medmenneskelig ansvar for sine ansatte og deres familier?
Vil til slutt minne styret i Nortura om en gylden fjellvett-regel: Vend i tide, det er ingen skam å snu.
Fritz Olav Bade, daglig leder, Lierne Viltforedling AS