«Beslutningen tas på styremøtet 18. oktober», hevdet konsernsjef Anne Marit Panengstuen. Om det ble aldri så mange ganger gjentatt i løpet av dagen, er det ingen som har troen på at avgjørelsen kan bli omgjort på et styremøte – nå som konsernledelsen har kommet med sin innstilling.
Det er i det hele tatt vanskelig å argumentere mot en forbedret lønnsomhet på 126 millioner kroner årlig.
Det mange imidlertid har problemer med å svelge, er at dette skjer på tross av at Nortura har vært en svært veldrevet fabrikk som har levert gode resultater. Oppsigelser er liksom enklere å akseptere hvis man har balansert på konkursens rand i en årrekke.
Hvordan kom man så dit? Jo, Anne Berit Lein pirket borti dette under møtet med konsernledelsen i Nortura. «Vi har forventninger til at det tas tak i matvarekjedenes makt, når ny regjering kommer i gang. Vi må ha mot og kraft for ta tak i kjedemakta. Det er viktig med et fokus på den større politikken».
- Lander han denne, vil han fortjene å havne på sokkel ved innkjørselen til byen
Det hun snakker om er de såkalte EMV-produktene, altså «egne matvarer» fra kjedene selv. First Price, Eldorado, Folkets og Jacobs (Norgesgruppen), Solvinge, Kjeldsberg (Rema 1000), X-tra og Änglamark (Coop) er alle eksempler på dette. I praksis er 80 prosent av kjøttvarene eid av dagligvarekjedene, så pengene havner virkelig ikke hos bonden.
Næringskomiteen ba i januar i år regjeringen om å se på tiltak for å begrense utbredelsen av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV). Konkurransetilsynet fikk instruks om å følge ekstra godt med på EMV og konsentrasjon av kjedemakt. Dette fordi slike varer ikke fører til mer variasjon i butikkhyllene, men heller presser ut varer fra andre produsenter – deriblant Nortura. Det er også flere eksempler på at importerte råvarer benyttes i produksjon av EMV.
Forrige regjering fikk ikke gjort noe med dette problemet. Leins håp om at den nye regjeringen skal få satt inn tiltak for å forhindre kjedemakta, støttes av mange lokalt. Problemet er at dette neppe skjer før beslutningen om flytting av 79 arbeidsplasser fra Steinkjer til Tønsberg har tredd i kraft. Kuren kommer med andre ord etter at pasienten er død.
Det er heller ikke slik at folk bare flytter etter, understreket hovedtillitsvalgt Ronny Aunan i sitt intervju med Nationen. 20 år med omstillinger viser at så godt som ingen blir med over på nye anlegg – selv med utsikter til arbeidsledighet i Steinkjer.
«Nå må vi ikke ødelegge den gode stemninga»
Vi tror Aunan, når han hevder at: «Ingen kommer til å flytte til Tønsberg». Så enkelt er det bare ikke løst å ta bort 79 arbeidsplasser. Og la oss endelig håpe at det stopper der.
Klubblederen ved Forus i Stavanger, Ken Ove Sletthaug, som i dag fikk tilsvarende melding fra Nortura, advarte om at konsekvensene kunne bli mer vidtrekkende: «Dette er proppen i badekaret. Ryker skjæreavdelingen, med de rundt 80 ansatte der, faller resten av anlegget som et korthus». La oss inderlig håpe at han ikke får rett.
Ikke siden 30. august 2002 har Steinkjer opplevd en tøffere dag. Da ble Nord-Trøndelag regiment på Steinkjersannan lagt ned for godt. På det meste var det over tusen soldater fast tilknyttet leiren, så dette var virkelig med og gjorde Steinkjer til en pulserende by.
Selv om det i etterkant ble gitt motytelser til Steinkjer, i form av opprettelsen av 200 studieplasser, ble byen aldri helt den samme.
Det vil den ikke bli denne gang heller.