Min valgkampsak

Tallene svinger som vanlig, fra 30 til 150 mill. kroner for lite for å få balanse i regnskapet. Av disse 150 mill. skal 50 mill. på sparebok/disposisjonsfondet? Ved årets slutt feires det at det gikk i pluss med flere ti talls millioner? For direktøren er dette gode tall og anerkjennelse over den jobben han strever med, men for utøvere og brukere av de kommunale tjenester er dette ikke en god følelse. De sitter med en følelse av en utilfredsstillende tjenester. Innen skole, der barn ikke har fått den oppfølging de har krav på. Eldre som sitter både på institusjoner og i sine hjem med for liten hjelp.

Hvordan er virkeligheten for oss alle.

Det vi ser er at 16 årsverk lærere fjernes. 48 årsverk innen helse, ungdomskontaktene fjernes. Alle boenheter i distriktene legges ned pluss Stod sykeheim. Samtidig blir vi stadig flere eldre. Dette går ikke i hop.

Det sies at vi må bo hjemme, uansett hvor stort hjelpebehov vi har. Sykeheimsplass er det i dag og blir veldig vanskelig å få i fremtiden. Nå tømmes boenheter og beboerne flyttes til nye boenheter, som innen kort tid skal legges ned. Slik blir de flyttet og flyttet på uten å få en plass der de kan finne ro og trygghet?

Kommunen har ikke og vil ikke ha ressurser eller økonomi til å gi pleietrengende den hjelp de trenger i sine hjem. Det er i dag syke hjemmeboende som venter på en sykeheimsplass (48 stk.) Pluss de som ligger på sykehuset og venter på et tilbud.

Det vi ser er at våre nabokommuner satser på heldøgns boenheter. En mellomting mellom egen bolig og sykeheimsplass. Dette har de styrende i vår kommunen funnet ut vi ikke skal ha.

Omsorgstrappen/mestringstrappa, er det beste hjelpemidlet kommunene har til å bevisstgjøre hvor tjenestene i kommunen brukes.

Hva er en trygghetsleilighet? Det nevnes at det skal være en bolig der vi kan kjøpe oss inn. Prisen vil ligge på ca. 2 mill. + for en slik bolig. Kommunen kan bygge noen leiligheter for oss som ikke har mulighet for å kjøpe, men det forventes at private entreprenører vil bygge.

Vil disse leilighetene gi større trygghet en om vi bor i vår egen bolig?

Hva er trygghet? En plass der en kan føle, tenke og utfolde seg uten å være redd. Vil disse leilighetene gi oss denne følelsen? Vil disse leilighetene betyr bedre nærhet til nødvendig helsehjelp? Det gjør det ikke. Hjelpen vil komme fra tjenesten i Sentrum av kommunen.

Ved bruk av trygghetsalarm, som skal gi oss hjelp innen kort tid. Alarmen blir signalisert til Værnes og for oss som ikke bor sentralt (Sentrum, Egge og Sparbu) vil hjelpen ta lengre tid. Hvor lang tid sykepleietjenesten i Sentrum trenger for å kaste det de har i hendene og kjøre til Kvam, Stod og Beistad.er vel ikke vurdert. I dag har de ulike Bosentra tatt en del av disse alarmene, noe som har stor betydning for responstiden.

Hvor store muligheter gis Kvam Bosenter til ombygging til leiligheter? Kvam Bosenter er delvis en murbygning fra tidlig på 1960 tallet, som har vist seg vanskelig å ombygge, erfaring etter tidligere forsøk.

Når ble det slik at barn og syke eldre har kommet på salderingslista? Det skjæres ned og vi sitter og bli mer og mer fortvilet over å se på den prioriteringen som skjer.

Forundrer meg at ikke ledelsen ser verdien i at den oppvoksende slekt og de eldste som har lagt ned sitt arbeid til beste for kommunen, ikke finnes betydningsfulle? Skulle tru at verdien av å få gode tjenester blant disse to gruppene er mere betydningsfulle enn prangende bygg? Tror at eventuelle innflyttere vil merke seg hvordan kommunen prioriterer dette. Vi hører at friske eldre er en stor ressurs for kommunen, men det signaliseres, at svikter helsen er du brått en belastning for kommunen. Det er klart at det stadig vil være behov, nye syke elder kommer til og kanskje fødes det flere barn.

De store satsingene innen bygg vil også være er et utømmelig pengesluk (kultur og idrett).

Vi har en administrasjon som har signalisert at sentralisering er svaret. Da vil alle problemene løses. Politisk har dette ikke vært akseptert, heldigvis. Siste beskjed er at vil politikerne ikke legge ned skoler, flytter vi klasser til andre skoler. Dette formidles med begrunnelse av dårlig kompetanse blant lærerne i Steinkjer. Dette med å flytte klasser er forsøkt flere ganger i kommunen. Dette ga svært dårlige resultater. Med barn som ikke fant ro, det ble mistrivsel, utenforskap og dårlig læringsmulighet.

De fleste av oss vet hvor viktig grendeskolene er for våre barn. Selv om noen hevder at foreldre og besteforeldre ikke vet våre barns beste. Små skoler der de kjenner hverandre, der de finner sammen i fritiden med idrett og lek. Der foreldrene kjenner hverandre, der avstanden til venner er kort. Hvem kan si at en skole er for liten eller ikke fyller læringsmålene? Det dannes et bilde av at store skoler er robuste og kan sørge for kvalitet. Forskningen er absolutt ikke enig i dette. Nærhet til skolen og kort skolevei er viktig for både elever og foreldre, uansett hvor i verden skolen ligger. (seniorforsker Karl Johan Solstad, Nordlandsforskning)

Steinkjer er jo på øverste liste med mobbing og dårlig læring fra før, så det føles som det ikke spiller noen rolle hvordan våre barn og ungdommer utvikler seg, bare økonomien er i balanse og disposisjonsfondet øker.

Ved årets valg må vi lete grundig for å finne de partier som gir oss en viss trygghet for at hele kommunen skal ivaretas og at de lovpålagte oppgaver prioriteres.

Hvorfor ble det slik at barn og syke ikke prioriteres? Har fått en begrunnelse som opprørte meg veldig. At Steinkjer har fått brukere som krever store summer til store hjelpebehov.

Steinkjer har alltid hatt ressurskrevende brukere. Det å skyve årsaken til manglende økonomisk styring ligger hos disse, er helt forferdelig. Vi kan alle rammes av alvorlig sykdom og komme dit at vi trenger omfattende hjelp. Byrden hos disse brukerne er stor, med store utfordringer helsemessig, om ikke ledelsen i kommunen skal skyve ansvaret over på disse. Skal disse få skylden for at de ødelegger kommuneøkonomien???

Vi må ha, også i fremtiden ha en boenhet mellom hjem og sykeheim. Det må finnes politikere som forstår dette. Flere og flere kommuner ser dette og bygger boenheter med en redusert bemanning. Signalene fra regjeringen, Kjerkol, sier: Bo hjemme lengst mulig, etter det er det boenheter og sykeheim.

La oss få beholde de desentraliserte heldøgns omsorgsplassene, la oss bygge på det vi har.

Det må være mulig å snu på dette vedtaket, når alle ser at den veien Steinkjer er inne på nå ikke gir gode skoler eller en god omsorg for oss eldre. Mitt spørsmål når og hvordan vi har kommet dit kommunen er i dag. Usikker, men det har etter tid blitt fokusert på å fremstå robust på store og kostbare bygg. De viktige oppgavene barn og eldre, ble underbudsjettert og fremstår som en dyr tjeneste. De lovpålagte oppgavene har mistet fokuset. Derfor er vi der vi er no. Grunnen er at disse oppgavene ikke kan glemmes, de vil presse seg frem.

Vi forstår hva som er vedtatt og ser hva som skjer, men må vi la det skje? Som S. Almli sier: La dette bli en valgkampsak.

Hva er din valgkampsak? Og hvorfor?

Send til redaksjon@steinkjer24.no.